Verden

Husker du da tobakkssjefene løy i Kongressen? Nå var det oljeindustriens tur til å grilles.

Olje og gass bidrar til global oppvarming. Det har energiselskapene visst i årtier – uten å handle. Torsdag ble de grillet i Kongressen.

Direktøren i ExxonMobil, Darron Woods, nektet for at selskapet har formidlet feilinformasjon om klimakrisen.
  • Morten Schwencke
    Morten Schwencke
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

– Jeg mener at nikotin ikke er avhengighetsskapende.

Denne setningen leverte samtlige av topplederne i tobakksindustrien under en høring i 1994. Det var en historisk dag i den amerikanske kongressen. For første gang ble sjefene for industrien med tilnavnet «big tobacco» stilt til ansvar foran politikerne. De ble anklaget for å tjene penger på noe de visste var skadelig.

Torsdag var det «big oil» sin tur til å gjøre det samme: ExxonMobil, Chevron, BP og Shell. Toppsjefene for de fire største olje- og gasselskapene i USA ble grillet i kontrollkomiteen i kongressen.

Dette er det viktigste å få med seg fra torsdagens seanse:

Seansen fra Kongressen i 1994 ble kjent. Tobakkssjefene ville ikke si at nikotin av avhengighetsskapende, selv om forskningen tilsa det.

1. Hva foregår?

Demokratene har makten i Kongressen nå. De er opptatt av klimasaken. Nå er de i gang med en såkalt investigation – en granskning. De ser på hvordan olje- og gassindustrien har forholdt seg til klimaspørsmålet de siste tiårene.

«Big oil» blir anklaget for å ha motarbeidet politikk som kunne begrenset global oppvarming. Dette til tross for at de har visst om farene.

Som en del av granskningen ble toppsjefene i selskapene invitert til en høring. Det ble også lederne for de to viktigste bransjeorganisasjonene, American Petroleum Institute (API) og US Chambre of Commerce. De tok en ed om å snakke sant.

2. På hvilket grunnlag?

Siden 2015 har kritikerne av «big oil» fått stadig mer skyts. Her er noe av kunnskapsgrunnlaget som anklagene er basert på:

  • Det har kommet frem at mange av de største selskapene selv var helt i front innen klimaforskning. De visste at de bidro til global oppvarming allerede på 80-tallet. Det har både aviser som Inside Climate News og The Guardian anerkjente forskere brakt på det rene.
  • Etter hvert som klimasaken har fått fotfeste, har selskapene har brukt store ressurser på å så tvil om negative effekter av deres virksomhet. Ifølge en stor forskningsartikkel fra 2019, har de brukt samme teknikker som tobakksindustrien.

Disse poengene går nå igjen i en ny rapport kontrollkomiteen publiserte torsdag.

– Altfor lenge har big oil sluppet unna ansvaret for deres rolle i å bringe jorden klimakatastrofe. Det stopper i dag, innledet demokraten Carolyn Maloney, som leder kontrollkomiteen.

Carolyn Maloney hadde med et skilt. «Big oil» har tjent nesten 2 billioner dollar siden 90-tallet, sto det på den ene siden. På den andre siden sto kostnaden for vær og klimakatastrofer siden 80-tallet. Også den er på rundt 2 billioner dollar.

3. Hva svarte toppsjefene?

Toppsjefene fikk holde hvert sitt innlegg som de hadde skrevet på forhånd. Der gikk følgende momenter igjen:

  • Selskapene mener klimakrisen er alvorlig og at utslippene må ned.
  • De nekter for å ha spredt feilinformasjon om klimakrisen.
  • De understreker hvor avgjørende olje- og gass er for energiforsyningen og arbeidsplasser i USA.
  • De vil være en del av løsningen, men advarer mot tøffe kutt før «pålitelige» alternativer er på plass. Flere trekker frem CO2-avgift som et godt tiltak.

I etterkant fikk de direktespørsmål:

Toppsjefene svarte ja på at de trodde på global oppvarming og at den er menneskeskapt. De var også enige i at fossil brensel bidro vesentlig til global oppvarming. De mente det hastet å komme med løsninger.

Likevel advarte de mot å bygge ned sin egen næring. Det vil sette energiforsyningen i fare, mener de.

Særlig lederen for ExxonMobil, Darron Woods, ble satt under press. «Påstanden om såkalt global oppvarming er langt fra vanntett», sa tidligere toppsjef Lee Raymond i 1997. Samtidig satt selskapet på forskning som sa det motsatte.

– Er du enige i at det er en uoverensstemmelse der? spurte Maloney.

– Nei, jeg er ikke enig i det, svarte Woods.

Selskapets syn på klimakrisen har utviklet seg i takt med konsensus i forskningen, mente han.

4. Hva var reaksjonene?

Selskapene fikk støtte fra flere republikanske representanter. De mener president Joe Bidens klimapolitikk skader landet. Han har blant annet skrotet planene om en ny oljeledning ved navn Keystone. En sveisearbeider som mistet jobben da prosjektet ble skrotet, vitnet om dette.

– Denne høringen er en distraksjon, sa republikaneren James Comer.

– Jeg vil si unnskyld til alle som har fulgt med her. Og jeg vil takke energiselskapene for at de sikrer at landet vårt har en stabil energikilde, sa republikaner Pete Sessions.

Flere demokrater reagerte på måten selskapene har brukt penger for å påvirke politikere. Siden 2011 har de brukt 452 millioner dollar på lobbyvirksomhet. Men bare 0,4 prosent av pengene er brukt for å jobbe for CO2-avgift, som er «løsningen» selskapene ønsker mest.

Demokratene refset selskapene, blant annet for planer om å utvide olje- og gassfelt. De fikk kritikk for å støtte organisasjoner som jobber mot klimatiltak som elektriske biler.

Carolyn Maloney sammenlignet dem med «big tobacco»:

– Det kom etter hvert frem at de løy. Nikotin var veldig avhengighetsskapende. Jeg hadde håpet at dere skulle være bedre. At dere ikke skulle lyve. Men jeg ble skuffet, sa hun.

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Oljebransjen
  3. Global oppvarming