Politico: EUs satsing på mikrochiper kan floppe
EU-kommisjonens plan for en storstilt satsing på en europeisk mikrochip-industri kan være i ferd med å rakne før den har begynt.
Det er bitte små mikrochiper, eller halvledere, i det aller meste av teknologien rundt oss.
I kjølvannet av pandemien er det stor mangel på mikrochiper verden over.
Det forsinker og fordyrer alt fra bilproduksjon til utviklingen av smarttelefoner.
En rekke land satser derfor nå tungt på å bli verdensledende på å utvikle og produsere mikrochiper.
Mye av innsatsen handler om å «gjøre seg lekker» og få globale chip-produsenter som for eksempel TSMC, Intel og Samsung til å etablere seg i akkurat det og det landet. Det skal skje blant annet gjennom subsidier.
USA, Japan, Sør -Korea, Kina og Taiwan konkurrerer allerede beinhardt om å presentere de mest attraktive tilskuddspakkene.
USA er i ferd med å rulle ut en pakke på 52 milliarder dollar for å gjennomføre den såkalte «CHIPS for America Act». Det tilsvarer over 434 milliarder norske kroner.
Sør-Korea satser enda hardere. I mai presenterte de en strategi som skal koste opp mot nesten ni ganger så mye. Det skal finansierer privat, hovedsakelig gjennom statlige incentiver og skattelettelser.
Vil matche USA
Også EU har bebudet en storsatsing.
EU-kommisjonen har gått høyt på banen og sagt at de vil matche USAs investeringer krone for krone, eller euro for euro.
EUs industrisjef Thierry Breton har sagt at EUs mål er å ta 20 prosent av det globale markedet for mikrochiper i løpet av få år.
Men det kan bli svært vanskelig å nå dette hårete målet.
Det viser en gjennomgang det anerkjente amerikanske mediehuset Politico har gjort.
– EUs planer lar seg ikke gjennomføre, blant annet fordi EUs egne konkurranseregler står i veien, men også fordi beslutningsprosessen i mange EU-land er for byråkratisk og treg, skriver Politico.
Ifølge Politico sliter EU-kommisjonen med å få på plass nasjonale finansieringsordninger som kan konkurrere med ordninger som USA, Taiwan, Sør -Korea eller Kina.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen lanserte i september «European Chips Act» for å avklare hvordan de ulike landenes investeringer og ordninger kan virke sammen.
Flere land omtaler ikke mikrochip-planer
Politico har nå gjennomgått hvordan dette implementeres i EU-landene. Her er konklusjonen:
- Ti EU-land omtaler ikke mikrochipsinvesteringer i sine industriplaner.
- Fem EU-land har ennå ikke fullført og presentert sine planer.
- Av land som har lovet finansieringsplaner for mikrochips, har bare seks land øremerket midler til slik satsing.
Totalt har regjeringene så langt lovet rundt 4,8 milliarder euro totalt i en slik satsing. Men både Frankrike, Tyskland og Italia vil senere kunngjøre sine satsinger.
Mange av disse nasjonale ordningene må godkjennes av EU-kommisjonen.
Også det amerikanske selskapet Intel satser mye på å løse mikrochip-mangelen nå. De er allerede i gang med å bygge to gigafabrikker i delstaten Arizona. Også de vender blikket mot Europa.
I september sa selskapet at de vil investere inntil 80 milliarder euro på lang sikt i Europa for å styrke produksjonen. Men for å gjøre det, ville de være avhengige av støttepakker fra EU.
Intel har allerede fabrikker i Irland. Disse skal også brukes for å hjelpe bilindustrien, som er særlig hardt rammet av mangelen. Det skriver Reuters.
Kan vare til 2023
Mikrochip-mangelen får store konsekvenser over hele verden.
I september ble det kjent at bilprodusenten Opel stenger sin fabrikk i Eisenach i Tyskland frem til begynnelsen av 2022 på grunn av mangelen. Og den italienske bilproduksjonen falt mer enn 37 prosent i august sammenlignet med samme måned i fjor.
Selv om flere land og selskaper nå jobber for å finne en løsning, er veien lang fortsatt. Intel-sjef Pat Gelsinger sa nylig i et intervju med CNBC at han tror mikrochip-mangelen vil vare til 2023. Intel jobber mest med å lage PC-er, og etterspørselen er fortsatt høy.
– Vi er i det verste nå. Hvert kvartal vil bli litt bedre, men det blir ikke balanse mellom tilbud og etterspørsel før i 2023, sa Gelsinger.
