Høye Nato-ambisjoner kan gjøre det vanskelig å finne politiske løsninger. Prisen betales av ukrainske sivile.

Luftige idealer kan knuse i møtet med den harde virkeligheten. Det mener Harvard-professor Stephen Walt før årets Nato-toppmøte.

Krigen i Ukraina er ikke bare en krig i Ukraina.

Russlands invasjon er også et angrep på vestlige verdier. Det har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og vestlige ledere flere ganger hevdet.

Det er bakteppet når Nato-ledere onsdag og torsdag møtes i Madrid i Spania. Årets toppmøte er ekstra viktig. Alliansen skal blant annet legge frem sitt nye «strategiske konsept».

– Det er en plan for hvordan vi skal føre Nato fremover i en farligere og mer konkurransepreget verden, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg da han onsdag morgen åpnet toppmøtet.

– Vi skal bli enige om den største overhalingen av vårt kollektive forsvar siden Den kalde krigens slutt, la han til.

Møtet skjer mens Vesten er mer samlet mot Russland enn på lenge. Nato skal styrkes i øst, mens Finland og Sverige er på vei mot medlemskap.

Medlemslandene bruker nå langt mer penger på forsvar enn i 2014, ifølge Nato, og det er sterk Nato-støtte i befolkningene, viser en meningsmåling.

Men noen ser på utviklingen med en viss skepsis.