Nasas nye romteleskop skal se bakover i tiden til universets begynnelse

Klokken 13.20 norsk tid ble romteleskopet James Webb skutt opp fra Fransk Guyana i Sør-Amerika. Her er det viktigste du trenger å vite.

Dette er Ariane 5-raketten i Fransk Guyana. Om bord er James Webb-teleskopet. Etter tre tiår med arbeid og flere budsjettsprekker er teleskopet blitt skutt opp. Målet er at vi skal få vite mer om universets begynnelse.

– Det er over 300 ting som kan gå galt. Dersom en liten ting går galt, er det ikke en god dag.

Det er ordene til Nasa-sjef Bill Nelson. For lørdagens hendelse er ikke en liten en. Bak oppskytningen står mange års arbeid, flere års forsinkelser og budsjettsprekker. Men dersom ingenting går galt de neste dagene og ukene, er det i dag sendt opp en slags tidsmaskin.

Hva er romteleskopet James Webb?

James Webb er et romteleskop som skal ta over arbeidet etter forgjengeren Hubble. Gjennom teleskopet skal man kunne observere og lære mer om hvordan universet så ut tett opptil begynnelsen for 14 milliarder år siden. I tillegg kan det gi oss informasjon om mulige beboelige planeter og liv utenfor jorden.

Hva skal det gjøre?

James Webb er forventet å se lys fra universets første stjerner og galakser. Lyset vil gi informasjon om hvordan de opprinnelige stjernene så ut for 13,7 milliarder år siden.

Hubble, romteleskopet som har vært i drift de siste 31 årene, har kunnet se 13,4 milliarder år tilbake. Oppskytingen av James Webb kan altså potensielt gi oss mer informasjon om «Big Bang» og de 300 millioner årene etter.

Romteleskopet har både infrarødt syn og det største speilet noensinne. Forgjengeren Hubble kunne i hovedsak se synlig og ultrafiolett lys. Webb-teleskopets infrarøde, det vil si varmesensitive «syn», gjør blant annet at det kan se inn i svarte hull. Dette kan gjøre det mulig å lære mer om andre galakser.

I tillegg kan det gi oss informasjon om eventuelt liv utenfor Jorden.

Hovedspeilet består av 18 sekskantede deler. Speilet er dekket av et mikroskopisk tynt lag med gull som gir høy følsomhet for infrarød stråling.

Hvor skal det være?

1,6 millioner kilometer fra Jorden. Den skal være i det som kalles det andre Lagrange-punktet. Her vil teleskopet være i likevekt med Jorden og solen. Dette gjør at den bruker minimalt med kraft for å bli stående.

Webb vil alltid være på Jordens nattside fordi det sirkulerer rundt solen samtidig med Jorden.

Når er det fremme?

Romteleskopet ble skutt opp med raketten Ariane 5 klokken 13.20 norsk tid 1. juledag. Webb-teleskopet vil bruke omtrent en måned på å komme frem til sitt nye hjem.

Hva har dette kostet?

I likhet med forgjengeren Hubble ble både tidsskjema og budsjett sprengt i arbeidet med å gjøre James Webb klar for oppskyting.

10 milliarder dollar koster dette – tilsvarende nesten 90 milliarder kroner. Prisen inkluderer også arbeidet de neste fem årene. Dette blir det største og dyreste astronomiske observatoriet noensinne.

Den europeiske romfartsorganisasjon (Esa) betaler for oppskytningen.

Hvorfor skytes det opp fra Fransk Guyana?

Esa og den canadiske romorganisasjonen CSA samarbeider med Nasa om romteleskopet. Esa har et romsenter i Kourou i Fransk Guyana. Romteleskopet er blitt bygget i USA og deretter flyttet til romsenteret i Sør-Amerika.

Fransk Guyana ligger nær ekvator. Derfra får raketter en litt ekstra dytt av Jordens rotasjon.

Hvorfor heter det James Webb?

Romteleskopet har fått navn etter mannen som ledet Nasa store deler av 1960-tallet, James Webb. Men ikke uten kontrovers.

I 2015 skal en spaltist for Seattle-avisen The Stranger, Dan Savage, ha påpekt at Webb var statssekretær i Truman-regjeringen og under den såkalte «lavender scare». I denne perioden mistet tusenvis av homofile sine jobber i staten da de ble sett på som trusler for sikkerheten. Det skriver The New York Times.

Nasa har uansett valgt å beholde navnet på teleskopet. Ifølge Nasa-sjefen Bill Nelson har de undersøkt og kommet frem til at det ikke er noen bevis som taler for at de må endre navnet.