Kraftig økning i ungdomsran i Sverige

Unge jenter begår stadig flere ran i Sverige. De utmerker seg med mer vold, trusler og fornedring av ofrene.

Svensk politi må etterforske stadig flere ungdomsran. Ofte nekter ofrene å bidra til etterforskningen av frykt for represalier.

I 2019 ble det anmeldt 2489 ran begått mot ofre under 18 år i Sverige. Det er mer enn dobbelt så mange som i årene 2013 – 16. Tallene kommer frem i en rapport som ble offentliggjort onsdag.

Ungdomsran er ikke et ukjent fenomen i Sverige. Men den kraftige økningen har vakt oppsikt og bekymrer forskerne bak rapporten.

– En økning i antall ran har vi sett tidligere. Men at den er så stor, og at det skjer over hele landet, er oppsiktsvekkende, sier Sara Jonsson, en av forskerne fra BRÅ, Sveriges kriminalitetsforebyggende råd.

Det er nemlig slik at mens flest ran blir begått i storbyene, er økningen nå størst på landsbygda. Utenfor storbyene fortsatte antall ran å øke også under pandemien.

Jentene mest brutale

De fleste av gjerningspersonene bak ungdomsran er gutter mellom 15 og 17 år med utenlandsk bakgrunn, bosatt i sosialt utsatte områder.

Men selv om guttene dominerer, har jentene kastet seg på ransbølgen: Andelen jenter som begår ran har doblet seg fra fire til åtte prosent fra 2015 til 2019. Økningen er særlig klar i Stockholmsregionen og er overraskende på mer enn en måte:

Ranene der minst en jente er involvert, skiller seg delvis ut.

  • Jentene er ofte under 15 år og offer og gjerningsperson kjenner hverandre.
  • Jenteranene er preget av trusler, vold og ren fornedring av offeret.

Jonsson mener det kan finnes flere årsaker til jentenes fremferd. Blant annet at motivet for ranet er en underliggende konflikt med offeret.

– Det kan dreie seg om hevn for ryktespredning og mobbing, der ranet blir en del av trakasseringen, sier hun.

Politiet rykket i oktober ut til Hammarby sjöstad sør i Stockholm etter at en person ble funnet skutt.

Skal fornedre offeret

For første gang har forskerne sett på forekomsten av maktbruk og fornedring i ungdomsranene. De fant nettopp at ran bevisst brukes til å skade og fornedre offeret.

– Det kan være å true offeret til ikke å anmelde, å holde offeret tilbake med makt eller bruke overdrevet vold eller verbale krenkelser, sier Jonsson.

Også rene maktdemonstrasjoner forekommer, som å tvinge noen til å kle av seg.

– Disse fenomenene har ikke økt i omfang. Men de forekommer i større grad når jenter er involvert, sier forskeren, uten å ha noen god forklaring på kjønnsforskjellen.

Blant guttene er motivene vanligvis et ønske om penger, status i egen gruppe og spenning. Konflikter mellom gjerningspersonen og offeret kan også være et motiv.

Det er verdt å legge merke til at i en av fem etterforskninger nekter ransofferet enten å bidra eller trekker seg ut underveis. Det sier både noe om ofrenes frykt og at de kan ha en forbindelse til gjerningspersonen.

Komplisert bilde

Hverken Jonsson eller kollegene har noe godt svar på hvorfor ungdomsranene både blir flere og mer brutale.

– Vi følger jo utviklingen hele tiden. Dette kan være en puslespill-bit i bildet. Men vi ser en urovekkende utvikling. Det må vi se nærmere på, sier hun.