Verden

Etter valget i Irak er én kontroversiell mann blitt enda mektigere

ISTANBUL (Aftenposten): Svært få irakere brukte stemmeretten ved valget. Det gagnet særlig ett parti.

Tilhengere av Muqtada al-Sadr feirer etter Iraks parlamentsvalg forrige søndag.
  • Hanne Christiansen
    Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Muqtada al-Sadr ble en gang omtalt som Iraks farligste mann.

Etter at USA invaderte landet i 2003 og styrtet Saddam Hussein, bestemte Sadr seg for å gjøre motstand. Den karismatiske sjiamuslimske presten samlet unge menn i en hær som ble kalt Mahdi-militsen. Flere ganger gikk den til angrep på amerikanske soldater. Snart ble Sadr erklært for å være en fiende av USA.

Det siste tiåret har imidlertid Sadr gått fra å være en beryktet krigsherre til å bli en sentral aktør i irakisk politikk. Og nå er han i ferd med å bli enda mektigere.

To gutter hviler i skyggen av en valgkampplakat for Muqtada al-Sadr i Bagdad.

Valgvinner

Forrige søndag holdt Irak sitt femte parlamentsvalget siden invasjonen i 2003. Ingen partier sikret flertall. Nå er det ventet harde regjeringsforhandlinger i mange uker fremover.

Likevel har mange allerede kåret Muqtada al-Sadr til valgets store vinner.

De første opptellingene viser at Sadrs valgliste sikret seg minst 73 av de 329 plassene i parlamentet. Det er en betydelig økning fra forrige valg i 2018. Da vant bevegelsen 54 seter.

Nok en gang har Sadr vist seg å være den store favoritten blant Iraks sjiamuslimske majoritet. Nå er det mye som tyder på at han får avgjøre hvem som blir landets neste statsminister.

Hvem får makten?

Det er ikke ventet at Sadr selv er interessert i å stille som statsminister. Eksperter mener han i stedet vil nominere en kandidat han kan kontrollere.

Statsministeren må dessuten ha støtte fra minst halvparten av parlamentet. Dermed er det ikke sikkert at hans parti vil få statsministerposten, til tross for at de ser ut til å bli den største blokken i nasjonalforsamlingen. I stedet vil Sadr få makt til å avgjøre hvem som skal styre.

Den sittende statsministeren, Mustafa al-Kadhimi, har vært avhengig av nettopp Sadrs støtte. Han er derfor trolig betrygget av de første valgresultatene.

Iransk nederlag

En blokk som ikke vil få Sadrs støtte, er den såkalte Fatah-alliansen. Det er den politiske fløyen til Folkets mobiliseringsstyrker (PMF), en samling militser med støtte fra Iran. PMF regnes formelt som en del av Iraks sikkerhetsstyrker og får blant annet lønn fra Bagdad. Men kritikere mener de er styrt fra Teheran.

Sadr har gjort det til sin kampsak å bekjempe all utenlandsk innflytelse i Irak.

Etter at de første valgresultatene kom mandag, holdt han en tale der han snakket om reform og kampen mot korrupsjon. Han kalte partiets suksess en «seier over militsene». Det ble tolket som et stikk til Iran.

At Sadr kan fungere som en motvekt til iransk innflytelse i Irak, har gjort ham noe lettere å svelge for Vesten, skriver Financial Times.

Aktivister demonstrerte mot amerikansk innflytelse, korrupsjon og vanstyre i Bagdads gater, høsten 2019.

Vil bekjempe resultatet

Iran har lenge hatt betydelig politisk innflytelse i Irak. Men nå trekkes landet frem som en av de store taperne i det irakiske valget.

Fatah-alliansen ser bare ut til å ha fått 20 plasser. Det er en kraftig tilbakegang siden forrige valg, da de fikk 48.

Lederen for Fatah, Hadi al-Ameri, har allerede gått ut og sagt at alliansen ikke kommer til å akseptere resultatet slik det ser ut nå.

Observatører frykter at valgnederlaget kan ende opp med å utløse voldelige reaksjoner blant de Iran-støttede militsene.

Rekordlav oppslutning

Den store skuffelsen i valget var imidlertid ikke resultatet, men oppslutningen. Ifølge den irakiske valgkommisjonen var den rekordlav: Bare 41 prosent av de stemmeberettigede møtte opp.

I 2018 var oppslutningen på 44,5 prosent. Fire år tidligere var den langt høyere – hele 62 prosent.

Valget ble besluttet fremskyndet flere måneder på grunn av de voldsomme protestene som rystet Irak i oktober 2019. På forhånd hadde observatører ventet at mange av de unge demonstrantene ville møte opp og stemme.

Iraks befolkning er svært ung, to tredjedeler er under 30 år. Nå kan det se ut som om mange av dem har mistet tiltroen til det irakiske demokratiet.

Gruppen med sterkest oppmøte var i stedet sjiamuslimer fra arbeiderklassen. De utgjør kjernen av Sadrs tilhengere. Den lave oppslutningen om valget synes altså å ha gagnet hans valgliste.

Les også

  1. Etter ti år ute i kulden kan diktatoren være på vei inn i varmen igjen

  2. Da Europas siste diktator truet EU, trakk politikerne på skuldrene. Nå er det blitt dødelig alvor.

  3. Hun ble drept av en tyrkisk drone: – Dette skjer mens verden er opptatt med Afghanistan

Les mer om

  1. Irak
  2. Iran
  3. Valg