Verden

Trump og Sessions vil ha lange straffer, private fengsler og fortsette den knallharde krigen mot narkotika

Slik vil de endre USAs justispolitikk og reversere flere av Obamas reformer.

Justisminister Jeff Sessions er omstridt for sine ytterliggående ståsted i kriminalpolitikken. Foto: Yuri Gripas / Reuters / NTB scanpix

  • Tarjei Kramviken

Mens bråket om justisministeren og hans forhold til Russland har overdøvet det meste, har 70-åringen Jeff Sessions i stillhet kunnet begynne å gjennomføre det Trump har lovet i justispolitikken.

«Lov og orden» og en tøff kriminalpolitikk sto sentralt i Trumps valgkamp.

I innsettelsestalen sa Trump at «blodbadet stopper her og nå», og presidenten har stadig gjentatt den feilaktige påstandene om at drap og annen kriminalitet ligger på rekordnivå.

Vil ikke granske politiet for rasisme

Trump sier han vil stanse det den «farlige antipoliti-atmosfæren i Amerika», og under valgkampen sa han gjentatte ganger at det pågikk en «krig mot politiet» som bidro til at kriminaliteten gikk opp.

Politiet i USA er kraftig desentralisert, og de fleste politistyrkene er enten delstatlige eller lokale. Og det er store forskjeller i hvor kompetente politifolkene er og hvilke retningslinjer de skal følge.

Den hvite politimannen Darren Wilson skjøt og drepte den svarte 18-åringen Michael Brown i Ferguson utenfor St. Louis i 2014. Det utløste store protester og opptøyer. Demonstrantene mente Brown ble skutt fordi han var svart, men Wilson sa at han fryktet for livet. Politimannen ble aldri tiltalt. Brown hadde tidligere på dagen blitt tatt for nasking i en butikk. Da han ble konfrontert av butikkeieren, dyttet Brown ham inn i en hylle og gikk fra butikken. Han var ubevæpnet da han ble skutt. Foto: Christian Gooden / AP / NTB scanpix

Obamas justisdepartement kritiserte og saksøkte politiet flere steder i USA – som i Ferguson og i storbyene Chicago og Baltimore – for å systematisk forskjellsbehandle minoriteter.

Venstresiden mener systematisk forskjellsbehandling er et stort problem, og at de føderale myndigheten bør gripe inn. Mange på høyresiden mener problemet er overdrevet og at venstresiden undergraver tilliten til politiet på en farlig måte. Samtidig mener mange konservative at føderalstaten ikke har noe med hvordan delstater og lokale myndigheter politiet.

I et møte med en rekke delstaters justisministre nylig sa Sessions at politiet må hjelpes til å bli bedre, «ikke svekke effektiviteten deres».

– Og jeg er redd vi har gjort en del av det. Så vi skal prøve å trekke oss tilbake der, sa Sessions.

Han har blant annet kritisert rapportene om Ferguson- og Chicago-politiet.

– En av de viktige tingene jeg tror skaper problemer, og der vi ser den største økningen i vold og drap i byer, er at vi nå har undergravd respekten for politiet og gjort jobben deres vanskeligere, fortsatte den ferske justisministeren.

Jeff Sessions står Trump svært nær og var den første senatoren som støttet ham under nominasjonskampen. Her ser Trump på da Sessions ble tatt i ed som justisminister av visepresident Mike Pence. Foto: AP / NTB scanpix

Fortsetter «krigen mot narkotika»?

Krigen mot narkotika ble startet av Richard Nixon på 70-tallet, skjøt fart under Ronald Reagan på 80-tallet og fortsatte med full styrke under Bill Clinton og George W. Bush.

Obama-administrasjonen avsluttet på ingen måte krigen mot narkotika, men gjennom benådninger, nedsettelse av straffer, mer satsing på behandling og andre tiltak ble den noe begrenset.

Ingen land i den vestlige verden fengsler flere av sine borgere enn USA. Den viktigste årsaken er mange og lange narkotikadommer.

  • Her kan du lese om Sharanda Jones. Hennes første narkodom ble livstid i fengsel.

Sessions har sagt at økningen i antall drap i 2016 ikke var et statistisk avvik, men resultatet av at Obama-administrasjonen straffeforfulgte færre for våpen- og narkotikaforbrytelser. I et notat til føderale aktorer forrige uke skrev Sessions at narkotikatrafikken ligger bak mye av voldskriminaliteten og dermed må slås hardere ned på.

Agentene i det føderale narkotikapolitiet DEA kan få en enda travlere hverdag om Session intensiverer kampen mot ulovlige narkotiske stoffer, slik han har indikert. Foto: Louis Lanzano / AP / NTB scanpix

Narkotikakrigen henger sammen med mange av de store stridsspørsmålene i justispolitikken:

Støtter minstestraffer

Under Obama instruerte justisminister Eric Holder føderale aktorer om ikke alltid å søke lovens strengeste straff. Sessions’ notat kan derimot tyde på en retur til at påtalemyndigheten prosederer for strengeste straff, skriver Politico.

Som senator var Sessions en de mest høylytte motstandere av å redusere straffene i det føderale rettssystemet. Det store flertallet av USAs innsatte sitter i delstatlige fengsler, ikke føderale.

Mange av de svært strenge minstestraffer ble innført under Bill Clinton på 90-tallet.

Vil fortsette med privatdrevne fengsler

I august i fjor beordret Obamas justisdepartement fengselsvesenet til å gradvis fase ut og avskaffe privatdrevne fengsler i den føderale kriminalomsorgen.

Den endringen har Sessions stanset, og han har bedt fengselsmyndighetene fortsette med den samme praksisen som før siden endringen vil hindre at fengselsvesenet «kan møte de fremtidige behovene» til fengselsplasser.

Antallet innsatte i det føderale fengselssystemet har gått ned de siste par årene, blant annet på grunn av endringer i straffeutmålingen. Tilhengere av en midlere kriminalpolitikk frykter nå at Sessions varsler en endring og forventer at antallet innsatte vil øke igjen.

Konservative ser på sin side en sammenheng mellom at det er færre innsatte og at antallet voldelige forbrytelser gikk noe opp i fjor.

Det svarte og hvite flagget med en blå stripe, som symboliserer politiets uniformsfarge, er for mange blitt symbolet på støtte til politiet. I mange tilfeller er «Blå liv betyr noe»-slagordet et direkte svar til «Svarte liv betyr noe»-bevegelsen, som mener svarte amerikanere blir dårlig behandlet og diskriminert av politifolk. Dette bildet er tatt under en demonstrasjon til støtte for Chicago-politiet. Foto: E. Jason Wambsgans / AP / NTB scanpix

Borgerrettigheter

Obama og hans to justisministre prioriterte arbeidet med borgerrettigheter høyt. Under president George W. Bush sto saken derimot lenger ned på prioriteringslisten, og enkelte frykter nå at Sessions igjen vil utarme justisdepartementets avdelingen for håndhevelse av borgerrettighetene, altså motarbeide diskriminering.

Mange av sakene om rase koker ned til en grunnleggende uenighet mellom høyre- og venstresiden: er systemisk forskjellsbehandling fortsatt et problem?

Tilgang til å stemme ved valg

Obamas justisdepartement gikk til flere saker for å forsøke å få opphevet delstatlige lover om at man måtte ha identifikasjonspapirer for å kunne stemme. Obama-administrasjonen mente lovene var diskriminerende siden det i hovedsak er fattige og minoriteter som mangler godkjent ID.

Sessions har derimot støttet slike ID-lover, og han har stilt seg bak en kjennelse fra høyesterett i 2013 som gjør det vanskeligere for de føderale myndighetene å gripe inn hvis den mener retten til å stemme er truet i en del sørstater.

Kilder: Sessions’ høring i Kongressen (via CNN), The Economist, The New York Times, Vox (1, 2), NBC News (1, 2), Time, AP, NPR, Politico.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. USA
  2. Kriminalpolitikk
  3. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Senatet frykter Trump vil sparke justisministeren, men har funnet en måte å hindre det på

  2. VERDEN
    Publisert:

    Trump spurte FBI-topp hvem han stemte på før han fikk lede byrået

  3. VERDEN
    Publisert:

    På ett år har 72.000 dødd av overdoser. Nå vil Trump saksøke pilleselskapene som har tjent seg søkkrike.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Amerikanske fanger får gave fra Trump. De kan takke hans svigersønn og Kim Kardashian.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Dette er Bidens løfter til amerikanerne

  6. VERDEN
    Publisert:

    Tre skutt på åpen gate i California - politiet tror gjerningsmannen ville drepe så mange hvite som mulig