Verden

Frykter diktatur om all makt samles i Erdogans hender

Dansende aktivister oppfordrer folk som ankommer Kadiköi-bryggen på Asia-siden av Bosporos til å stemme «hayir», altså «nei», under folkeavstemningen den 16. april. Meningsmålingene tyder på at tyrkerne er i tvil om de skal gi president Recep Tayyip Erdogan mer makt. Nei-siden kjemper i motvind, siden de har presidenten, hele det tyrkiske maktapparatet og mediene imot seg. Foto: Tor Arne Andreassen

ISTANBUL (Aftenposten): Tilhengerne vil legge all makt i president Recep Tayyip Erdogans hender. Mange av de fremste motstanderne sitter allerede i fengsel.

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

President Recep Tayyip Erdogan. Foto: Alkis Konstantinidis, REUTERS / NTB SCANPIX

Aktivistene kaster seg smilende inn i dansen ved en av de travleste bryggene i gigantbyen Istanbul. Hver dag er det hundretusener som krysser Bosporosstredet som skiller den europeiske og den asiatiske siden av Istanbul.

Derfor er den store plassen ved Kadiköi-bryggen her på den asiatiske siden av byen et yndet sted for dem som vil påvirke velgerne i forkant av folkeavstemningen som kan avgjøre Tyrkias fremtid.

Det deles ut brosjyrer, folk snakker med både kjente og ukjente, og det danses til folkemusikk. Metodene er de samme på både nei- og ja-siden, som driver sin valgkamp få meter fra hverandre.

– Stem nei, oppfordrer Zeynep Zengin (17) (til høyre). Hun er for ung til å stemme selv, men stiller opp for nei-siden ved Kadiköy-bryggen i Istanbul. Foto: Tor Arne Andreassen

Hva vil Erdogan bruke makten til?

For en utlending ser ikke aktivistene så ulike ut heller. Men de representerer hver sine sider i et politisk svært polarisert land. Og de har totalt ulike oppfatninger om landets president, Recep Tayyip Erdogan. Tilhengerne hans vil stemme ja til å gi ham mer makt. Motstanderne er redd for hva mannen som allerede er Tyrkias sterke mann, vil bruke den ekstra makten til. De vil derfor stemme nei til endringer i grunnloven.

– Jeg sier nei! slår Nurten Ehan (56) fast. – Jeg forsøker å overbevise folk om at en nei-stemme er det Atatürk ville ha ønsket, sier hun. Erdogan har under valgkampen hevdet det motsatte om landsfaderen.

Flere av lederne til partiet HDP er blitt satt i fengsel. Foto: Tor Arne Andreassen

– Ingen rettferdig valgkamp

Nei-siden har under valgkampen kjempet i motvind. De har måttet slåss mot landets politiske ledelse og det største partiet AKP, i tillegg til nasjonalistpartiet MHP. Observatører er enig om at de ikke har fått slippe til i de nesten fullstendig statskontrollerte mediene. Dessuten hevder de at de er utsatt for trakassering og trusler.

– Nei, nei, nei, rister en gjeng med nei-aktivister på hodet da vi spør dem om de kan drive sin kampanje over alt.

Ihsan Usta, aktivist for det kurdervennlige partiet HDP, mener landet allerede kan karakteriseres som et diktatur. Han frykter det vil bli enda verre dersom Erdogan får enda mer makt.

Ifølge Özgür Ünlühisarcıklı, landdirektør for det tyske Marshall-fondet, er valgkampen ikke rettferdig og bare delvis fri.

– Ja-siden bruker offentlige ressurser og de presser på mediene for at nei-sidens stemmer ikke skal bli hørt, sier han.

Yasar Öztürk er sikker på at han skal stemme «Evet», altså «ja». Foto: Tor Arne Andreassen

Avgjør landets fremtid under en unntakstilstand

Folkeavstemningen skjer mens det fremdeles er unntakstilstand i Tyrkia. Over 47.000 er blitt arrestert og 134.000 har mistet jobben i utrenskningene etter det mislykkede kuppforsøket den 15. juli i fjor, ifølge nettsiden Turkey Purge. En nettside du for øvrig vil ha problemer med å lese dersom du befinner deg i Tyrkia.

Det ene av de to partiene som driver valgkamp for nei-siden er HDP, som de fleste kurdere stemmer på. Begge deres to ledere sitter i fengsel.

– Å avgjøre landets fremtid i en tid med unntakstilstand er ikke troverdig, sier journalisten Andrew Finkel, som har arbeidet i Tyrkia i snart 30 år.

Regjeringspartiet AKP har forsøkt å forandre grunnloven helt siden 2011, men har mistlyktes flere ganger på grunn av motstand i Parlamentet. Forsøkene ble forsterket etter at Erdogan tok over som president i 2014. Han vil ha muligheter til å fatte raskere beslutninger og til enklere å kunne kvitte seg med brysomme motstandere.

Etter at AKP fikk med seg det nasjonalistiske partiet MHP, åpnet veien seg for endringer gjennom en folkeavstemning. De to partiene har et solid flertall i parlamentet, men folket kan likevel komme til å vende seg mot dem.

AKP-politikeren Isa Mesih Sahin synes det er bedre å drive politikk uten brysomme koalisjoner. Foto: Tor Arne Andreassen

Ønsket om én sterk hånd

– De som er i fengsel, er ikke der på grunn av sine politiske meninger. De er der fordi de er terrorister, hevder AKP-politikeren Isa Mesih Sahin. Det er en ordbruk som gjentas daglig i de fleste tyrkiske medier.

Nei-siden, inkludert opposisjonslederen Kemal Kılıçdaroğlu, anklages av president Erdogan for å ha samme mål som terrorister.

Opposisjonslederens argumenter mot grunnlovsendingen karakteriseres som «en verden av løgner».

– Jeg vil si ja til et sterkt Tyrkia, sier Sahin.

Han forklarer at Tyrkia i fremtiden ikke lenger vil være avhengig av vaklevorne koalisjoner.

– Makten vil bli samlet i én hånd. Da vil vi kunne styre landet bedre enn andre, mener Sahin.

Han legger til at den politiske stabiliteten vil føre med seg økonomisk stabilitet.

Da vi etterpå skal ta noen bilder, bøyer AKP-politikeren seg ned mot en intetanende liten gutt. Han stikker et tyrkisk flagget i hånden på den lettere forvirrede gutten mens en av partifellene hans signaliserer til oss at «denne fantastiske fotomuligheten må du da få med deg». Vi dropper å ta et bilde.

Tyrkiske politikere fikk ikke lov til å drive valgkamp som de ville i Nederland. Det provoserte tyrkerne så mye at det må sterke sikkerhetstiltak til utenfor det nederlandske konsulatet i hovedgaten Istiklal i Istanbul. Foto: Tor Arne Andreassen

En valgkamp som ikke har handlet om grunnloven

De foreslåtte endringene i grunnloven er ikke det tyrkere flest er opptatt av, sier den ledende meningsmåleren Bekir Agirdir til Hürriyet. – Det angår ikke hverdagen deres.

– AKP har innsett dette, og har ikke basert valgkampen på innhold, men på polarisering, sier han til avisen.

Tyrkiske medier har i ukene før valget vært mer preget av utskjelling av Tyskland og Nederland, for at tyrkiske statsråder ikke har fått drive valgkamp blant tyrkere som bor der.

– Valgkampen har ikke handlet om grunnloven, men om hvorvidt europeerne er nazister. Alt for å piske opp nasjonalistiske følelser, sier Andrew Finkel.

  • Tyrkernes krangel med Europa: Først trakk Erdogan nazikortet mot Tyskland. Nå kaller han Nederlands regjering for nazilevninger.

Ja-siden er svært synlig til stede på steder som Taksim-plassen i Istanbul. På plakatene ber president Recep Tayyip Erdogan folket om å stemme «evet», altså «ja». Foto: Tor Arne Andreassen

Splittelsen opprettholdes uansett

Begge sider har under valgkampen forsikret at de vil respektere utfallet, uansett. Det forsikrer visegeneralsekretær Öztürk Yilmaz i opposisjonspartiet CHP, til tross for at han fremstiller et ja som en katastrofe for landet.

– Et ja-flertall vil føre til en ytterligere polarisering og destabilisering av landet, mener han. Landet som allerede har tusener av mennesker i fengsel for sine meninger, vil bygge enda flere fengsler.

En nei-stemme vil derimot berolige Tyrkia, mener Yilmaz .

– Et nei-flertall vil være et nytt kapittel for landet, med forsoning og fred, hevder han.

Det er langt fra alle enig i. Både blant folk flest og eksperter tror man at landet vil fortsette å være delt i to fiendtlig innstilte leire.

– Et flertall for nei-siden vil ikke automatisk føre til en normalisering av tyrkisk politikk. Den politiske polariseringen vil fortsette, og trolig også unntakstilstanden, tror Ünlühisarcikli. – Men vi kan komme til å se mer debatt innad i regjeringspartiet og i nasjonalistpartiet. Dette kan igjen føre til at det dukker opp nye politiske partier i Tyrkia.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Istanbul
  3. Recep Tayyip Erdogan