Libyerne sparket ut IS - nå blir kaoset i landet enda verre

Den libyske generalen fikk besøke et russisk hangarskip. Nå kan han ha fått ambisjoner om å gripe makten i Tripoli.

Libyerne jublet den 6. desember i fjor over at de hadde klart å frigjøre den siste bydelen som Den islamske staten (IS) holdt i byen Sirte, den gamle diktatoren Muammar al-Gadafis tidligere bastion.

En militærleir som IS skal ha anlagt 45 kilometer sør for Sirte, ble bombet av to amerikanske B-2 bombefly natt til torsdag, melder AP. Flere dusin IS-krigere ble drept i angrepet, melder AFP.

Restene av IS er blitt jaget på flukt, men det betyr dessverre ikke at det blir mer fred i Libya. Tvert imot ligger det an til at grupperingene som har stått sterkt i hver sin ende av landet, har fått hendene fri til å krige mer direkte mot hverandre.

Opprørsk general med russiske venner vekker bekymring

Den internasjonalt anerkjente samlingsregjeringen i det vestlige Libya og hovedstaden Tripoli sliter med splittelse og store økonomiske problemer. Det har gitt en åpning til den alternative nasjonalforsamlingen, Representantenes hus, i Tobruk i det østlige Libya. Under ledelse av feltmarskalk Khalifa Haftar er øst-regjeringens styrker nå på vei mot Tripoli, advarte Maltas utenriksminister George Vella den 13. januar.

– Det vil være katastrofalt fordi det kan bidra til en borgerkrig, og det kan føre til at flere flyktninger rømmer fra Libya, sa Vella ifølge EUObserver.

General Haftar fikk besøke russisk hangarskip

Den maltesiske utenriksministeren, som nå har formannskapet i EU, advarte også mot kontakten Haftar har hatt med Russland. Han hevder Russland forsøker å skaffe seg enda et strategisk holdepunkt ved Middelhavet, i tillegg til Syria.

Haftar ble i forrige uke tatt imot på det russiske hangarskipet Admiral Kuznetsov, som har ligget i Middelhavet utenfor Syria. Det siste året har han vært i Moskva to ganger, skriver Reuters.

Haftar og Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu hadde en videokonferanse der de diskuterte kampen mot internasjonal terrorisme i Midtøsten, sa det russiske forsvarsdepartementet etterpå ifølge Interfax.

– Russland er ikke bekvem med at NATO har agert militært i Libya og innsatt det de anser som et vestligvendt regime i Tripoli, sier seniorforsker Mikael Eriksson ved Nordiske Afrikainstitutet ved Universitetet i Uppsala. – Derfor har de heller støttet den alternative nasjonalforsamlingen i Øst-Libya og indirekte også general Haftar.

• Libya er viktigste avreiseland for migranter som vil til Europa: Siem Pilot registrerer alle døde.

– Enda et ankerfeste for Russland i Midtøsten

Etter intervensjonen i Syria så ser Russland på Libya som ytterligere et anker for å befeste seg i Midtøsten, sier Alexei Malashenko, sjefforsker ved Instituttet for Sivilisasjonenes dialog, en tenketank med nære forbindelser til det russiske lederskapet.

– Ett Syria er ikke nok. Derfor trenger vi enda en stat for russisk tilstedeværelse ikke bare i Syria, men generelt i Midtøsten. Libya er et beleilig territorium. Det er fullstendig kaos og man kan alltid si at Russland bidrar til å bekjempe terrorisme, sier Malashenko til Reuters.

Nå venter alle på hva Trump vil gjøre

Haftar har hatt fokus på å bekjempe islamisme og særlig Det muslimske brorskap. Det har han fått støtte til fra Egypt og De forente arabiske emirater, ifølge Eriksson. Egypt har trent Haftars styrker.

Haftar har bedt om våpenstøtte fra Russland, men Russland ser foreløpig ut til å respektere FN-embargoen som forbyr våpenforsendelser til Libya.

– Den russiske støtten ser foreløpig ut til å være mer symbolsk, mens de venter på hva som vil skje under Trump, sier Eriksson.

Med Trump i Det hvite hus er det tre alternativer som åpner seg. Enten så går han inn for et militært engasjement i Libya for å bekjempe islamister, eller så går han inn for et samarbeid med Russland og lar den tidligere internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli falle, eller så overlater han hele problemet til de europeiske landene.

– Det vil bli verre før det blir bedre

Uansett kan det gå mot mer krigføring i Libya og en økt flyktningstrøm mot Europa.

– Det er en humanitær tragedie og det ser ut som om det vil bli verre før det blir bedre, sier Eriksson.