Dambygging i Kina, en tom innsjø i Afrika og et land snart tomt for vann. Vann vil bli helt sentralt i fremtidens konflikter.
Norge er ikke det landet en forbinder med vannkonflikter og vannkrise. Med høye fosser og tusenvis av vassdrag er Norge et land i en unik posisjon i verden. Hundrevis av vassdrag er fredet for utbyggingen, men fredningen gjelder ikke for utbygging under 10 mW. Staten anslår at det kan bygges 46000 småkraftverk i Norge. Det skaper økonomisk optimisme i norske bygder, men hvordan vil det påvirke det norske vann- og kulturlandskapet? Når et inngrep først er gjort, er det vanskelig å gjenopprette vannveiens naturlige gang. Foto: Torbjørn Ekelund
I enkelte deler av Spania finnes det nok vann, for eksempel har deler av Nord-Spania mye vann. Likevel er store deler av sørlige Spania svært tørt. Denne delen av landet har en krevende turistindustri, samt er storeksportør av frukt og grønnsaker. Vil det være nok vann til alle? Det er opptil 1,5 millioner ulovlige brønner i landet, og grunnvannet pumpes opp fort. Enkelte klimaforskere mener at Sahara kan «hoppe» over Middelhavet og omgjøre en tredjedel av landet til ørken i 2050. Foto: JON NAZCAI den nordlige delen av Brasil, i elven Xingu, bygges kjempedemningen Belo Monte. Utbyggingen er imidlertid svært omstridt. Urfolk og miljøaktivister har i mer enn 20 år kjempet mot utbyggingen. De mener at opptil 40 000 innbyggere blir berørt og at utbyggingen får store konsekvenser langs Xingu-elven. Byggingen er blitt stanset flere ganger på grunn av aksjoner. En gang av en føderal domstol i 2011, og sist i fjor da demonstranter satte fyr på bygninger på tre anleggssteder. Foto: Eraldo PeresI Venezuela er vann dyrere enn bensin. Sosialist-revolusjonen som tidligere president Hugo Chávez gjennomførte, flyttet penger fra statseide selskaper for å redusere fattigdommen og gi folk bredere adgang til skolegang, helsestell og boliger. Myndighetene har bygget 422 340 boliger de siste to årene. Men de har neglisjert grunnleggende tjenester i et land som har verdens største oljereserver og åtte ganger mer ferskvann pr. innbygger enn Frankrike. Strømutkobling og vannmangel skjer nå hver uke i Caracas, og når det er vann i springen, er det ikke mange som våger å drikke det. Foto: Anatoly KurmanaevBangladesh er en republikk i Sør-Asia som blant annet består av deltaområdene til elvene Ganges og Brahmaputra. Landet er blant verdens tettest befolkede land og samtidig et av verdens fattigste og minst utviklede. Det ligger svært utsatt til for å bli rammet av flommer og sykloner, og har vært rammet av utallige katastrofer. Bangladesh består hovedsakelig av lavland, med få høye partier, noe som gjør det sårbart mot klimaforandringer, spesielt stigende havnivå. Forskning hevder at innen 2050 vil 17 prosent være oversvømt og 30 millioner mennesker vil være hjemløse. Foto: STRINGERHovedstaden i Jemen, Sana'a, står i fare for å bli verdens første hovedstad uten vann. Hvis utviklingen fortsetter slik som nå, kan byens 4,2 millioner innbyggere risikere å bli vannflyktninger. Det er bare en side av Jemens vannmangel. Ifølge Foreign Affairs, er 70–80 prosent av alle konflikter i Jemen om vannkonflikter. Jemens innenriksdepartement har regnet ut at omtrent 4000 dødsfall hvert år skyldes konflikter som er vann- og eller landrelatert. Foto: MOHAMED AL-SAYAGHISkal en ha muligheten til å forandre vannets gang trenger en tilgang på elver. I Sør-Øst-Asia er utgangspunktet for de store, livsviktige elvene Himalaya. Ikke uventet har det startet et kappløp for vannressursene i området. Land som India, Nepal, Bhutan, Pakistan og selvfølgelig Kina har kastet seg inn i kampen og Himalaya-elvene. Alle lands planer samlet utgjør ikke mindre enn 400 nye demninger som, hvis de blir bygget, vil kunne produsere 160 000 Megawatt elektrisitet – noe som utgjør mer enn tre ganger Storbritannias samlede forbruk. Ingen vet hvilke konsekvenser en slik enorm utbygging vil få for det økologiske mangfoldet. Foto: Samir ThapaSom kjent sa den franske filosofen Descartes at "Mens Gud skapte verden, skapte mennesket Nederland". Tusenvis av pumper jobber kontinuerlig for å holde vannet i sjakk i Nederland. Hvis havet stiger og vannet i Rhinen øker på grunn av smelting av isen i Alpene, vil dette skape enorme utfordringer for Nederland. For noen år siden vedtok myndighetene en helt ny politikk: De bestemte at de ikke kunne fortsette å bygge diker som før. For første gang bestemte de å gi "land tilbake til elvene" ved å opprette områder hvor det ekstra vannet skulle kunne renne fritt. Nederland er et eksempel på hvordan vannusikkerhetens tidsalder også har nådd Europa. Foto: PETER DEJONGKinas økonomiske fremgang de siste tiårene er beskrevet som intet mindre enn et under. Men det finnes flere skjær i sjøen, og det største er nettopp sjøen selv – Kinas tilgang på vann. Ved hjelp av verdenshistoriens største ingeniørprosjekt skal Kina tegne kartet på nytt. Det skal bygges tre kunstige elver som skal sende Changelvens fra sør til det tørre nord. I nord mangler de nemlig vann, noe som ikke går godt sammen med at halvparten av kornet dyrkes i nord. Foto: CARLF ZHANGDa Etiopia lanserte sine planer om en ny demning i Blånilen, skapte det enorme reaksjoner. Egypt er avhengig av Nilens vann, og ser på det som en nasjonal sikkerhetstrussel at Etiopia ønsker å demme opp deler av Blånilen. Blånilen er hovedkilden til elvevannet som renner gjennom Egypt. Etiopia står imidlertid på sitt. Landet har som mål å bli en av Afrikas største krafteksportører, og ifølge NTB, er en femtedel av den såkalte Renessansedemningen allerede ferdig bygget. Når det står ferdig vil den ha en kapasitet på 6.000 megawatt. Situasjonen mellom Egypt og Etiopia er fremdeles spent. Foto: STRINGERVannet i Indus-elven, og i sideelver som for eksempel Jhelum, har lenge vært en av de viktigste punktene i striden mellom India og Pakistan. Pakistan med sin landbruksdominerte økonomi er sterkt avhengig av Indus og frykter at indiske demninger vil brukes til å manipulere vannet bort fra landet. Pakistan har derfor beskyldt India for å forverre landets alvorlige vannmangel og til syvende og sist ødelegge livsgrunnlaget. India avviser disse anklagene som paranoide og uten vitenskapelig hold. Det er ingen fremdrift i forhandlingene mellom de to landene, og konflikten intensiveres av at også spenningsnivået generelt i Kashmir-regionen øker. Foto: AKHTAR SOOMRODen amerikanske delstaten Virginia er et område som har pumpet opp for mye grunnvann og som nå opplever at landet synker samtidig som havnivået øker. Dette er et svært viktig sted for det amerikanske militæret som både har en marinebase i området og annen viktig militær infrastruktur. På grunn av grunnvannsutvinning opplever Virginia nå store flommer av selv mindre uvær. Dette er en svært alvorlig situasjon som byen tar på det største alvor, sier Robert S. Young, direktør for studier av kystlinjer ved Western Carolina University i USA. Foto: The' N. PhamDen sørligste provinsen i Vietnam, Cà Mau synker 2–5 cm hvert eneste år. I løpet av få tiår kan hele provinsen stå under vann. – Vi fant ut at det synker med mellom 2–5 cm hvert år. Ser man hele sydlige Vietnam under ett, er det ganske like forhold som i Cà Mau. Flere provinser pumper opp like mye grunnvann som det de gjør i det området vi har undersøkt. Hvis pumpingen fortsetter betyr det at hele Sør-Vietnam er ved havets overflate om 20–30 år. Dette er en nasjonal katastrofe under oppseiling – det bare flere millioner mennesker her, dette er Vietnams matkammer og sentrum for viktig eksportindustri, forklarte Kjell Karlsrud fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) til Aftenposten tidligere i sommer. Foto: STAFF
«Siden sør har så mye vann, og nord har så lite, skal vi låne litt av sør».
Dette sitatet er tilskrevet ingen ringere enn Mao Zedong, Kinas kommunistiske partileder over 30 år. Nesten 40 år senere holder Kina på å gjennomføre hans visjon om å «låne vann fra sør til nord».
Kinas økonomiske fremgang de siste tiårene er beskrevet som intet mindre enn et under. Men det finnes flere skjær i sjøen, og det største er nettopp sjøen selv – Kinas tilgang på vann.
I dette eksempelet er vann brukt som middel i en krig. Men en vannkonflikt kan også være ulike lands kamp for vannressurser eller krangel om vannressurser innad i et land. Et område der situasjonen er særlig spent er i Sør-Øst-Asia, og spesielt i Kina.
Ved hjelp av verdenshistoriens største ingeniørprosjekt skal Kina tegne kartet på nytt. Det skal bygges tre kunstige elver som skal sende Changelvens fra sør til det tørre nord. I nord mangler de nemlig vann, noe som ikke går godt sammen med at halvparten av kornet dyrkes i nord.
— Ujevnt fordelt
— Kinas vannsituasjon er først og fremst preget av to ting: Det er ujevnt fordelt og truer dermed en balansert, bærekraftig utvikling av hele landet. Deres forsøk på å løse dette kommer først og fremst til uttrykk i deres gigantiske prosjekt om å føre omtrent fem prosent av elven Yangtses vannføring til det tørrere nord ved hjelp av tre kanaler opp til 180 mil lange, sier Terje Tvedt.
Professor Terje Tvedt (UiB). Foto: OLAV OLSEN/Aftenposten
Tvedt er professor ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen. I tillegg står han bak flere bøker og dokumentarer om vannets historie, rolle i verden og i fremtidige konflikter. Han mener at Kinas prosjekt er unikt.
— Ikke noe prosjekt i verden kan sammenlignes med dette når det gjelder å endre samfunnets naturlige geografi som det i Kina. Dette henger også sammen med utviklingen i Himalaya og på Tibetplatået: Om isbreene smelter vil det selvsagt ha store konsekvenser i et land som er bygd opp rundt elvene som kommer derfra. Dette vil også påvirke forholdet mellom Tibet og resten av Kina, og mellom Kina og India, siden mange av de indiske elvene kommer fra Himalaya.
Se flere konflikter i grafikken over!
En jente er innlagt etter å ha blitt forgiftet gjennom vannet på skolen i Takhar-provinsen i 2012. Ifølge afghanske myndigheter sto Taliban bak angrepet. Foto: WAHDAT AFGHAN
