Verden

Dette blir den nye høyesterettsdommerens hverdag: Rasisme, dødsstraff og politiskyting

Nominert høyesterettsdommer Neil Gorsuch gir ektefellen Louise et kyss mens president Donald Trump kunngjør sitt valg.

Sakene i kø hos USAs høyesterett inneholder blant annet spørsmål om rasisme, diskriminering av transkjønnede og metoder for dødsstraff.

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

President Donald Trump nominerte natt til onsdag Neil Gorsuch (49) som ny dommer i USAs høyesterett. Gorsuch skal fylle den ledige plassen etter den konservative dommeren Antonin Scalia, som døde i fjor vinter.

Gorsuch er selv regnet som en konservativ, bokstavtro dommer og vil dermed ikke endre balansen i USAs høyesterett slik den var frem til Scalias dødsfall. Flere dommere har imidlertid overrasket presidenten som utnevnte dem ved å opptre annerledes enn forventet.

– Grunnlovens kontinuitet

Da Trump presenterte sitt valg som ny høyesterettsdommer, sa Neil Gorsuch at han var «beæret og ydmyk».

– Høyesterett er sentral for folkets lovbeskyttede frihet og for vår grunnlovs kontinuitet, det viktigste dokument for menneskelig frihet verden har sett, sa han.

Demonstranter møtte allerede tirsdag kveld opp ved USAs høyesterett for å protestere mot Donald Trumps nominasjon av en ny dommer.

100 av 6000 saker gjennom nåløyet

Det kommer inn 6000–7000 saker årlig til behandling i USAs høyesterett, men under 100 slipper til. Domstolen velger gjerne ut saker med tidligere uløste, prinsipielle rettslige spørsmål. De siste dagenes politiske slagsmål om skjerpede innreiseregler til USA er en sak som kan ende i Høyesterett.

Under her er noen av sakene som verserer for domstolen denne våren. Om Gorsuch blir godkjent etter en batalje i Senatet, er det uansett for sent til å delta i behandlingen av alle. Sakene gir likevel en liten pekepinn på hva slags makt dommerne har og hva som venter den nye dommeren.

Eksemplene er hentet fra National Constitution Center, Scotusblog og høyesteretts egne nettsider:

Diskriminering av transpersoner

Saken Gloucester County School Board v. G.G. blir fulgt av svært mange. Den stiller spørsmål ved om en skole som mottar offentlig støtte fra en etat, kan bryte med etatens regler om ikke-diskriminering. Bakgrunnen er at en 17 år gammel transperson ville stå fritt i valget mellom skolens gutte- eller jentetoalett.

Domstolen kan vike unna problemstillingen hvis de mener staten ikke kunngjorde sine retningslinjer om transkjønnede på riktig måte.

Eleven Gavin Grimm ville bruke skolens guttetoalett, men ble nektet av skolestyret.

Skal politifolk gå fri?

Saken Los Angeles County v. Mendez handler om politifolks rettslige immunitet. Politifolk tok seg her uten ransakelsesordre inn i et skur med hjemløse. Den en av to hjemløse siktet på dem med en luftpistol. Politiet reagerte og de hjemløse ble skutt og såret. I utgangspunktet er politifolk rettslig immune med mindre enkeltpersoners grunnlovfestede rettigheter krenket.

  • Derfor betyr Trumps utnevnelse av ny høyesterettsdommer så mye: vil sette preg på politikken i en generasjon fremover.
  • 83-åringen har vært kreftsyk to ganger. Nå frykter USAs venstreside at hun skal pensjonere seg eller dø.

Retten til å bli skutt

Domstolen har til stadighet saker om dødsstraff – blant annet om siste-liten-utsettelser. I tillegg kommer de mer prinsipielle. For øyeblikket er en sak – Moore v. Texas – oppe til doms om hva slags definisjoner for utviklingshemning man kan eller skal bruke. Denne saken er imidlertid allerede ført og dom er ventet før sommeren. I en annen sak – Johnson v. Kelley – drøftes det om en dødsdømt kan kreve en annen metode for henrettelse – for eksempel ved skyting – enn den som er bestemt. I sakspapirene henvises det til en hendelse i fjor høst der en dødsdømt i Alabama hostet og knyttet neven i 13 minutter under henrettelsen.

Henrettelser og dødsstraff er ofte tema i USAs høyesterett. Bildet viser giftsprøyte-rommet i San Quentin-fengselet i California.

Er mexicanere grunnlovsbeskyttet?

Saken Hernández v. Mesa skal føres senere i februar. En mexicansk tenåring som sto på mexicansk jord ble skutt og drept av en amerikansk grensevakt som sto i USA. Guttens foreldre saksøkte grensevakten. Spørsmålet i saken er om gutten er beskyttet av USAs grunnlov og om hans foreldre har rett til å saksøke.

Rasistiske jurymedlemmer?

Saken Pena- Rodriguez v. Colorado er allerede ført, men dom er ikke falt. Her hadde et jurymedlem uttalt om den tiltalte og hans alibivitne at han måtte være skyldig «fordi han er mexicaner, og mexicanske menn tar hva enn de vil ha». Spørsmålet er om en slik forutinntatthet fratar den tiltalte retten til en rettferdig rettssak.

Kan kirker nektes støtte andre får?

I saken Trinity Lutheran Church of Columbia v. Pauley handler krangelen om gummidekke på en lekeplass. Delstaten Missouri nektet en religiøs skole en støtte til underlag på lekeplassen som andre skoler fikk. Bakgrunnen er en delstatlig lov som forbyr offentlig støtte til kirkesamfunn. Kirken mener de dermed blir diskriminert på grunnlag av religion.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Høyesterett
  3. USA
  4. Grunnloven
  5. Jus