Verden

Strid om hvorvidt drapet på Soleimani krenker folkeretten

Eksperter strides om USAs drap på den iranske generalen Qasem Soleimani i Irak er i strid med folkeretten.

Folkerettseksperter strides om USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani er et brudd på folkeretten. USA må bevise at et angrep fra Soleimani var nært forestående, mener flere.
  • NTB

Spørsmålet om angrepet var lovlig eller ikke, står og faller på om USA kan bevise at de prøvde å forhindre et nært forestående angrep, påpeker internasjonale folkerettseksperter.

– USA har påstått at drapene var nødvendige for å forsvare seg mot en umiddelbar trussel mot amerikanske liv. Nå er det opp til dem å legge fram bevis for at det stemmer. Hvis de ikke kan bevise selvforsvar, har de brutt folkeretten, sier leder av Amnesty Norge, Jon Peder Egenæs, til NTB.

Men fullt så enkelt er det ikke, mener jurist og folkerettsekspert Mads Harlem.

– Deltar i vænet konflikt

– Jeg mener at det er grunn til å sette spørsmål ved denne konklusjonen. Det er riktig at stater etter folkeretten ikke kan angripe en annen stat med henvisning til fremtidige angrep. Da må det i så fall foreligge opplysninger om at dette angrepet er nært forestående, sier Harlem til NTB.

Men USA deltar i dag i en væpnet konflikt mot ulike væpnede grupper i Irak, påpeker han.

– Flere av disse gruppene støttes av Iran, og etter det jeg forstår, var de også underlagt general Soleimanis militære kontroll. Det gjorde ham i så fall til et lovlig mål for amerikanerne etter krigens folkerett, sier Harlem.

Dersom det imidlertid skulle vise seg at militsen i Irak ikke var under Soleimanis kontroll, men kun ble støttet økonomisk av Iran, ville han ikke vært et lovlig mål, framholder folkerettseksperten.

USA: Planla angrep

– I så fall ville drapet kun være tillatt etter folkeretten hvis det skjedde i selvforsvar, noe som neppe var tilfelle i denne saken, sier Harlem, som føyer til at selv om angrepet kan ha vært innenfor folkeretten, er ikke det det samme som at det var fornuftig.

– Det er et annet spørsmål, sier han.

To ledende demokratiske senatorer krever mandag at president Donald Trump offentliggjør vurderingen bak droneangrepet. Det hvite hus holder fast ved at Soleimani ble likvidert fordi han planla et angrep på amerikanske diplomater, og at det derfor var lovlig selvforsvar.

Den danske lektoren i folkerett Amnon Lev mener på sin side USA krenket både Irans og Iraks suverenitet da de likviderte Soleimani i et droneangrep i nærheten av flyplassen i Bagdad fredag. Trump hadde selv gitt grønt lys til angrepet, som har skapt sterke reaksjoner.

Lover hevn

– USA brukte makt på Iraks territorium. I utgangspunktet er dette en krenkelse av Iraks suverenitet, sier Lev til den danske avisa Politiken.

Iraks nasjonalforsamling ba søndag regjeringen om å kaste den USA-ledede militærkoalisjonen mot IS ut av landet. Iran har lovet å gjengjelde likvideringen.

Ber om granskning

FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, slo allerede fredag fast at USAs likvidasjon av Soleimani var ulovlig. Hun har nå bedt om en uavhengig gransking av angrepet, skriver Al Jazeera.

Callamard stiller spørsmål ved USAs begrunnelse om at Soleimani ble likvidert «for å forhindre framtidige iranske angrepsplaner».

– Framtidige er ikke det samme som nært forestående, som er en forutsetning i henhold til folkeretten, sier spesialrapportøren.

Les også

  1. Derfor har drapet på en iransk general skapt frykt for krig

  2. Soleimanis etterfølger lover hevn over USA

  3. Forsvarsaksjene gikk til værs. Dette skjedde i kulissene da USAs president valgte å drepe en av Irans mektigste menn.

Les mer om

  1. Striden mellom Iran og USA