Søreide etter Kinas advarsel mot Sverige: – Denne typen trusler er uakseptable
Hva har Tyskland, Sverige, Østerrike, Færøyene og fotballaget Arsenal til felles? Alle har fått merke Beijing-myndighetenes vrede i høst.
Torsdag er det tre år siden Norge og Kina ble enige om en avtale for å avslutte den diplomatiske konflikten etter at menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010.
Nå er Sverige havnet i en situasjon som minner om den samme konflikten.
I november ble den svenskkinesiske forleggeren Gui Minhai, som sitter fengslet i Kina, ble tildelt en ærespris fra ytringsfrihetsorganisasjonen Svenska Pen.
Da ble kinesiske myndigheter rasende.
– Dette vil få seriøse negative følger for vårt bilaterale samarbeid. Vi kommer garantert med mottiltak, advarte Gui Congyou, Kinas ambassadør til Sverige, overfor svenske medier.
Den svenske kulturministeren, Amanda Lind, valgte likevel å stille opp for å dele ut prisen. Hun fikk full støtte fra statsminister Stefan Löfven.
– I Sverige har vi ytringsfrihet. Da får man tåle at folk har ulike meninger, sa han til nyhetsbyrået TT.
Kina truer Sverige med konsekvenser på grunn av prisutdeling
Søreide: – Uakseptabelt
Og dermed ble konflikten trappet opp. Beijing-myndighetene truer nå med at saken vil få konsekvenser for kultursamarbeidet, økonomiske relasjoner og handelsrelasjoner med Sverige.
Før helgen oppfordret norsk og dansk PEN utenriksministrene i Norge og Danmark til å vise støtte til sine svenske kolleger etter de kinesiske truslene.
Aftenposten har også stilt spørsmål om utenriksminister Ine Eriksen Søreides reaksjon på de kinesiske utspillene mot Sverige.
I en epost viser hun til at svenske myndigheter har vært tydelige i forsvaret av egen suverenitet og ytringsfrihetens plass i Sverige, og legger til:
– Jeg støtter Sveriges utenriksminister Lindes uttalelse om at denne type trusler er uakseptable, sier Søreide til Aftenposten.
Truslene fra kinesiske myndigheter er ikke forbeholdt Sverige. De siste årene har vi sett en opptrapping av denne typen reaksjoner fra Beijing, mener forskeren George Magnus ved Oxford-universitetets kinasenter.
– Selv om vi har sett denne typen reaksjoner i flere år, blant annet mot Norge etter fredspristildelingen i 2010, er det blitt mye mer av det de siste to årene, sier Magnus.
Han sier at både land og selskaper rammes av Beijings raseri dersom de gjør noe som oppfattes som truende av kinesiske myndigheter.
Petter Eide (SV): – Norge bør si opp normaliseringsavtalen med Kina
Truet Tyskland, Færøyene, Arsenal og Østerrike
Bare de siste ukene har vi fått flere eksempler på dette:
- Før helgen advarte Kinas ambassadør til Tyskland om økonomiske represalier dersom tyskerne skulle velge en annen leverandør enn kinesiske Huawei til å bygge ut det nye 5G-mobilnettet i landet.
- I forrige uke avslørte den danske avisen Berlingske at kinesiske myndigheter hadde kommet med tilsvarende trusler mot Færøyene.
- Denne helgen nektet den statlige kinesiske TV-stasjonen CCTV å sende en fotballkamp mellom de engelske lagene Arsenal og Manchester City. Årsaken var at Arsenal-spissen Mesut Özil hadde uttalt seg kritisk om masseinterneringsleirene i den kinesiske Xinjiang-regionen, der mer enn en million uigurer og andre minoritetsgrupper sitter fanget.
- Nylig avslørte The Economist at Kina hadde truet med å nekte Østerrike en ambassadetomt i Beijing dersom landet underskrev et dokument i FN som kritiserte bruken av leirene i Xinjiang.
Norge var blant de 23 landene som signerte dette dokumentet. I forrige uke ble det også klart at Telenor vraket Huawei som leverandør til det norske 5G-nettet. I stedet gikk kontrakten til svenske Ericsson.
Det er ikke kjent om Beijing-myndighetene på noe tidspunkt har advart Norge mot å signere dokumentet eller å velge vekk Huawei. Norske og kinesiske myndigheter forhandler for tiden om en frihandelsavtale.
Aftenposten mener: Lykkelig utfall i 5G-saken
– Kina opplever at andre rotter seg sammen mot dem
Kina-forsker George Magnus mener at landene i den vestlige verden er i ferd med å endre på hvordan de reagerer på press fra Kina.
– Her er det jo amerikanerne som har gått hardest ut, spesielt i form av handelskonflikten som nå pågår mellom USA og Kina. Det er nok mange vestlige land som er kritiske til metodene Donald Trump benytter, men jeg tror de fleste er enige i at det var nødvendig med en ny tilnærming til Kina, sier han.
Han legger til at NATO-landene inkluderte utfordringen fra Kina i sluttdokumentet etter toppmøtet i begynnelsen av desember og at dette også er et tegn på en ny tilnærming.
– Kinesiske myndigheter har oppført seg som bøller, spesielt i møte med enkeltland eller selskaper. Det har ofte ført til at de har oppnådd sine mål og fått motparten til å endre kurs. Samtidig viser denne oppførselen at Beijing-myndighetene er mer sårbare enn de liker å presentere seg selv som.
Han tror at situasjonen kan bli trappet ytterligere opp.
– Kinas ledere opplever nok at både de vestlige landene og flere land i Asia rotter seg sammen mot Kina. Dette er jo også noe de har opplevd tidligere i historien. Dermed trapper de opp retorikken i møte med andre land, noe vi har sett mange eksempler på i det siste, sier han.
