Først var de milde. Deretter kom de harde ordene. Russernes strategi før møtet med Norge er ikke tilfeldig.

KIRKENES (Aftenposten): Et svar i Frode Berg saken kommer «snart», sa den russiske utenriksministeren på en pressekonferanse fredag.

I lett snøfall under et norsk flagg og et politihelikopter kom den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov til møte med sin norske kollega Ine Eriksen Søreide (H).

– Det er glatt her, sa en balanserende Lavrov på det snødekte underlaget i Kirkenes før han forsvant inn på Grenselandsmuseet sammen med den norske og den russiske delegasjonen.

Bakteppet for det bilaterale møtet er 75-årsmarkeringen for frigjøringen fra tysk okkupasjon. Samtaler om den fengslede Frode Berg har også preget jubileet.

På pressekonferansen fredag kom det lite nytt om Frode Berg, men Lavrov understreket at svaret på benådningssøknaden «kommer snart».

Selv om Lavrov kom snublende ut av bilen til møtet, har ingenting vært tilfeldig i russisk kommunikasjon opp mot fredagens markering, ifølge eksperter.

Først forsonende

Den siste uken har tonen fra russiske myndigheter vært mild. I en kronikk i Aftenposten understreker den russiske utenriksministeren det gode forholdet i nord.

«Jeg vil uttrykke oppriktig takknemlighet til norske venner», skrev Lavrov torsdag.

Under nabokonferansen torsdag i Kirkenes, valgte også den russiske ambassadøren til Norge Teimuraz Otarovitsj Ramisjvili en rolig og forsonende linje.

«Vi ønsker å styrke fundamentet som det norsk-russiske-forholdet er bygget på», sa Ramisjvili fra scenen i Kirkenes.

«Anti-russisk»

Torsdag kveld skjerpet russisk UD språkbruken. De omtaler utviklingen av pengebruken og utviklingen av infrastruktur i Norges forsvar som «antirussisk»:

«Utenriksminister Sergej Lavrov planlegger å ta opp dette temaet fredag når han møter sin norske motpart i Kirkenes», skriver Russlands utenriksdepartement i uttalelsen.

«Den politiske linjen til den norske ledelsen med å «kontrollere og pasifisere» Russland fortsetter å bli støttet av Oslos konsistente militære opprustning».

– For å sette press

Den harde og myke språkbruken har vært et hyppig samtaleemne mellom deltagere på jubileet.

Russlandsforskeren Julie Wilhelmsen følger den russiske offisielle språkbruken nøye. Hun har også lagt merke til utviklingen.

– Dette skiftet er ikke overraskende, sier hun, og viser til at ifølge erfarne norske diplomater er dette en typisk russisk praksis.

– Man går hardt ut og skremmer, samtidig som man er myk på den andre siden. Dette er en klassisk strategi for å sikre landets interesser i samtale med andre stater, sier Wilhelmsen som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Forskeren mener at problemet oppstår hvis den andre siden blir forvirret eller vippet av pinnen.

LES OGSÅ:

• Her kommer de som frigjorde Norge fra nazistene. Redningen kom fra uventet hold.

Fjerde møtet på ett år

På pressekonferansen oppsummerte begge lands utenriksministre det bilaterale møtet som «positivt». Det er det fjerde møtet mellom de to på ett år, og denne gang diskuterte de det regionale samarbeidet og ble enige om å fortsette dialogen på områder der det er uenigheter. Dette gjelder først og fremst sikkerhetspolitikken.

– Norge ser ikke på Russland som en militær trussel, men vi følger nøye med på det som skjer på den russiske siden av grensen, sa Eriksen Søreide.

Brente jords taktikk

Markeringen i Kirkenes er en påminnelse om den grusomme skjebnen som ble lokalbefolkningen til del fra høsten 1944 og i månedene som fulgte.

Nazistene satte i verk «den brente jords taktikk» og tvang titusener til å evakuere da de forlot området. Okkupasjonsstyrkene brente ned og raserte så å si hele Finnmark og Nord-Troms.

2.122 sovjetiske soldater mistet livet under offensiven, skriver NTB.

Helene Skjeggestad er Aftenpostens korrespondent i Russland.

Følg jubileet i Kirkenes på Snapchat: Skjeggesnap

Flere artikler fra Norges nabo i øst: