Den gjenvalgte statsministeren vil gi elektrisitet til alle. Det betyr økte kullutslipp.

Narendra Modi ble gjenvalgt på løfter om å styrke Indias økonomi og industri. For å få til dette må statsministeren i ett av verdens mest forurensede land omgå miljøhensyn.

Tilhengere av Narendra Modi feirer valgseieren i Modi-masker 23. mai.
  • Inger Lise Hammerstrøm

Narendra Modi vant som forventet valget i India. Løfter om elektrisitet til alle og ytterligere styrking av økonomi og industri har falt i god jord hos velgerne.

Men forskere mener Modis politikk har en høy pris.

– For å få til økonomisk og industriell vekst har Modi svekket lovgivningen samt flere institusjoner og direktorater som skal beskytte regnskog og dyre- og planteliv. Slik har industriprosjekter fått tillatelse til å bygge i sårbare naturområder, forteller Kenneth Bo Nielsen.

Han er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og mener Modi har et sterkt forbedringspotensial i miljøpolitikken.

Satser på solkraft, men kull vil dominere i tiår fremover

– Det er i Indias interesse å bli mer energiuavhengig og satse på bærekraftige alternativer, sier han og utdyper:

– India importerer mye av oljen og kullet. Det er dyrt, særlig når oljeprisen går opp. Hvis de blir selvforsynt med energi, kan de spare mye penger, og det er bra for samfunnsøkonomien, sier Nielsen.

Han mener Modi må satse enda mer på solenergi.

I India finner vi flere av verdens mest forurensede byer. Her skimtes Taj Mahal bak et tykt lag forurensning.

Klimaforsker Robbie Andrews ved CICERO – Senter for klimaforskning mener Modi-regjeringen overselger effekten av landets satsing på sol- og vindenergi.

– Vi må huske at hvis vi sammenligner med kull, produserer vind og sol fortsatt en veldig liten andel av Indias energi, sier Andrews.

Mens indiske myndigheter hevder at under 55 prosent av landets energi kommer fra kull, viser beregninger fra globale energibyråer 70 prosent, melder BBC.

Modi-regjeringen sier de har klart å forsyne 100 prosent av befolkningen med strøm, noe som regnes som en stor suksess. Men tallet er en sannhet med modifikasjoner, ifølge Andrews.

– Kriteriet er at 10 prosent av en landsby har strøm, sier Andrews.

Han mener rask vekst er bra på mange måter, men utviklingen innen sol- og vindenergi klarer ikke å holde tritt.

– India kommer til å være avhengig av kull i flere tiår fremover, sier Andrews.

Han forteller at den indiske regjeringen nå jobber hardt for å gjøre det lettere å bygge kullkraftverk, utvikle nye kullgruver og transportere kull til markedet.

Les også

Da jernbanen søkte etter folk, meldte 19 millioner seg. Hemmelig rapport avslører dystre tall for statsministeren.

Lave bensinpriser kommer foran ren luft

22 av de 30 mest forurensende byene i verden er i India, ifølge CNN. Men renere luft har på ingen måte vært blant de store temaene i valgkampen.

– Mange av velgerne ser bare at de er fattige og tenker ikke at forurensingen kommer på grunn av lover som bestemmes av noen over dem.

Andrews forteller at kineserne også ignorerte luftforurensingen i mange år. De trodde smogen som kommer av forurenset luft, bare var tåke. Men så begynte den amerikanske ambassaden å legge ut rapporter om luftforurensingen på ambassadebygningen.

– De kinesiske myndighetene forsøkte lenge å få amerikanerne til å slutte med dette, men så ble folk oppmerksomme på prisen de må betale for luftforurensing.

I India har store deler av befolkningen større bekymringer enn luftkvalitet.

– Mange er fattige, og økte bensinpriser er kritisk for transport og matlaging, sier Andrews.

Modi vil fortsette å omgå miljøhensyn

– Det er vanskelig å be om at den økonomiske utviklingen skal stoppe i et land der 300 millioner mennesker fortsatt lever uten strøm, erkjenner Kenneth Bo Nielsen ved UiO.

Robbie Andrews ved Cicero tror ikke Modi vil prioritere miljø over økonomi sin nye periode.

– Han vil fortsette å innføre tiltak som gjør det lettere å omgå miljøhensyn for å bygge nye veier og mer industri.

Men Andrews vil ikke legge skylden på India alene om verden ikke når 1,5-gradersmålet, som er et nedfelt mål i Parisavtalen for å begrense jordens temperaturøkning sammenlignet med førindustriell tid.

– 1,5-gradersmålet er så vanskelig at det vil ikke være nok selv om alle land kuttet utslippene drastisk. For å nå det må vi ta CO₂ ut av atmosfæren sier han.