Verden

Statsministerens kontor eller en fengselscelle? Noen få stemmer kan avgjøre Netanyahus fremtid.

ISTANBUL (Aftenposten): Med maksimal uttelling kan Benjamin Netanyahu både vinne valget og unngå en korrupsjonstiltale.

Valgplakatene har lagt vekt på Benjamin Netanyahus nære forhold til verdensledere som USAs president Donald Trump. AMMAR AWAD, Reuters/NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Israels statsminister har to viktige datoer foran seg. Den 17. september er det for andre gang på mindre enn et halvår valg til nasjonalforsamlingen Knesset. Og kanskje like viktig for Benjamin Netanyahu personlig: Den 2. og 3. oktober kommer den rettslige høringen som sannsynligvis ender med at han blir tiltalt for korrupsjon.

Netanyahu hevder han er uskyldig, men har likevel ekstra motivasjon for å gjøre det godt under valget. Med mange nok stemmer bak seg i Knesset, kan han nemlig få vedtatt en lov som gir ham immunitet. Da må riksadvokaten legge bort de tre korrupsjonssakene som har versert mot Netanyahu i en årrekke.

Benjamin Netanyahu får en klem av kona Sara i det valgseieren synes å være innen rekkevidde i april. Siden da har kona betalt en bot på cirka 130.000 kroner for ureglementert bruk av offentlige midler. AMMAR AWAD, Reuters/NTB scanpix

Noen få stemmer kan avgjøre utfallet

Meningsmålingene gir imidlertid ikke grunn til å juble ennå. Nok en gang kan det bli svært jevnt, og en drøss av partier kjemper om de 120 plassene i parlamentet. Noen tusen stemmer kan komme til å bestemme hvem som kommer over sperregrensen på 3,25 prosent. Marginene kan avgjøre både Israels og Netanyahus fremtid.

– Det skal veldig få stemmer til for å vippe valget i den ene eller den andre retningen, sier professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo.

Valgtretthet bidrar ifølge henne til uforutsigbarheten.

– Selv ikke politisk bevisste israelere klarer å holde oversikten og virker akkurat nesten uinteresserte, sier hun.

Avigdor Lieberman har vært i regjering med Benjamin Netanyahu flere ganger, men nektet å bli med i koalisjonen Netanyahu forsøkte å samle etter april-valget. Dermed ble det nyvalg. ODED BALILTY /AP/NTB scanpix

Israelere med russisk bakgrunn havner på vippen – igjen

Valget 9. april bekreftet at flertallet av israelske velgere støttet et høyre-sentrum-alternativ. Benjamin Netanyahu så igjen ut til å ha gått av med seieren og sikret ettermælet som Israels lengstsittende statsminister. Men forhandlingene med småpartiene på høyresiden om en regjeringsplattform, førte ikke frem. Eneste løsning var å utløse nyvalg.

Tungen på vektskålen var Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu, et sekulært høyreparti som er særlig populært blant de mange israelerne som har innvandret fra det tidligere Sovjetunionen. Lieberman gikk til valg på at også de ultraortodokse skal utføre militærtjeneste. Dermed kunne han ikke bli enig med de ultraortodokse partiene Netanyahu også trengte støtte fra.

Nå tyder meningsmålingene på at Lieberman øker antallet mandater, fra fem til ti, og havner på vippen igjen. Samtidig har han skjerpet fronten mot de religiøse partiene.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å hindre at de får regjeringsmakt, sa Lieberman den 15. juni.

Hans løsning er å støtte en regjering der de to store partiene, Likud på høyresiden og Kahol Lavan (Blå-hvitt) fra sentrum-venstre, går sammen med hans parti for å ekskludere de ultraortodokse partiene.

Lieberman overrasket alle da han 20. august gikk i listesamarbeid med Kahol Lavan. Avtalen, som er en fordel for Kahol Lavan, indikerer at Lieberman forbereder seg på å samarbeide med dem etter valget.

Les også

Nektet innreise til Israel – nå skal hun få besøke familien

Tidligere justisminister Ayelet Shaked står i spissen for en ny høyreorientert liste som gjør det godt på meningsmålingene. Fire andre nye valglister er blitt lansert før valget og flere kan det bli. Reuters/NTB scanpix

«Ditt verste mareritt og demokratiets død»

Netanyahus sikreste vei mot regjeringsmakt og fremtidig personlig frihet er dermed at hans Likud og støttepartiene på høyresiden får et godt resultat.

Det er et scenario en kommentator i den venstreorienterte israelske avisen Haaretz kaller «ditt verste mareritt og demokratiets død».

Det kan skje dersom araberne unnlater å stemme eller at listesamarbeidet deres blir stanset i domstolene, arbeiderpartiet går på enda en valgmine og at høyrevelgerne møter opp i hopetall. Da kan Netanyahu bli i stand til å sikre 61 mandater i Knesset selv uten Liebermans støtte.

– Akkurat nå er det ikke sannsynlig, men det kan skje, sier statsviter Anders Persson ved Linnéuniversitetet i Sverige.

Michael Ben-Ari, en av lederne i partiet Otzma Yehidut, ble nektet av Israels høyesterett å stille til valg under valget i april. RONEN ZVULUN, Reuters/NTB scanpix

Må Netanyahu stole på et rasistisk parti?

Det forutsetter imidlertid at ett eller flere partier helt ute på Israels ytre fløy krabber over sperregrensen på 3,25 prosent. Et av partiene som kan lykkes, er Otzma Yehidut, et parti med så ekstreme standpunkter at ledende medlemmer er blitt nektet retten til å stille til valg.

– Partiet er ikke bare rasistisk, det har også klare terroristforbindelser, sier Persson.

På målingene ligger partiet under sperregrensen, men meningsmålerne kan ta feil, blant annet fordi folk kanskje vegrer seg for å innrømme at de støtter partiet.

Hvis noen tusen flere stemmer går deres vei, kan Netanyahu bli nødt til å innfri svært ytterliggående krav. Alternativt kan Netanyahu etter valget forsøke å lokke til seg støtte fra parlamentsmedlemmer på tvers av alliansene som har vært dannet under valget. For deres støtte må han kanskje love noe tilbake.

Les også

Netanyahu vant valget. Nå lanseres en hestehandel som kan redde ham fra fengsel.

Sammenstøtene med palestinerne fortsetter. Snarlig fred er det liten grunn til å tro på. Mahmoud Illean, AP/NTB scanpix

Forventer krav om annektering av Vestbredden

Selv uten Otzma Yehidut i Knesset, ligger det an til krav om at Israel skal annektere deler av den okkuperte Vestbredden, mener Persson.

– Hva blir det igjen av fredsprosessen med palestinerne og president Trumps lenge varslede fredsplan?

– Det er et godt spørsmål. For øyeblikket blir det feil å bruke et ord som «fredsplan». Det ser ut til å gå i retning av et minipalestina uten selvstendighet.

Henriksen Waage mener det ikke lenger er noen israelske partier som tar til orde for en ny fredsprosess og en politisk løsning med palestinerne.

– Flertallet av partiene tar i stedet til orde for annektering av deler av Vestbredden. Jerusalem og Golan er det helt uaktuelt å gi tilbake. Mange tar til orde for å gjøre det så ubehagelig for palestinerne at de velger å reise. Slik var det ikke for bare 10–15 år siden, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Benjamin Netanyahu
  2. Israel

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Valgdagsmålinger viser dødt løp i Israel

  2. VERDEN

    Siste fra Israel: Ingen får flertall etter valgthriller

  3. VERDEN

    – Hyklerske, kyniske og skinnhellige. Israelske politikere får så hatten passer for å tvinge frem nyvalg.

  4. VERDEN

    Israelske velgere avgjør palestinernes framtid

  5. VERDEN

    En klar valgseier glapp for Netanyahu. Dermed øker faren for en korrupsjonstiltale.

  6. VERDEN

    Netanyahu mot ny knepen seier i Israel