Verden

Spyfluelarver lever av død hud. Det kan være med på å løse problemet med resistente bakterier.

Sterile fluelarver renser sår som ikke vil gro. Larvene kan være viktige i kampen mot antibiotikaresistente bakterier.

Larver av vanlig spyflue lever av dødt ved og kan hjelpe moderne legevitenskap med vanskelig sårbehandling. Foto: Schutterstock

  • Åshild Breian
    Åshild Breian

Djengis Khan gjorde det. Napoleon også: De pakket alltid med seg horder av hvitgule spyfluelarver når de skulle ut på tokt.

Ved å legge fluelarver i soldatenes sår var det nemlig mange flere som overlevde.

De små hjelperne var med på krigsmarken til og med første verdenskrig. Men i 1928 kom oppdagelsen av antibiotika. Utover i 1940-årene ble det gamle trikset glemt.

Det er ikke sikkert du blir glad når gullfluen, eller vanlig spyflue våkner i vinduskarmen din. Men Lucilia sericatas larver kan vise seg å være viktige i kampen mot resistente bakterier. Foto: Shutterstock

Effektiv terapi

Lege Birgit Margrethe Falch ved Universitetssykehuset i Tromsø har lenge interessert seg for fluelarvene.

Lege Birgit Margrethe Falch ved Universitetssykehuset i Tromsø interesserer seg for bruk av gullfluelarver. Foto: Privat

Det viser seg nemlig at larvene renser dype, betente sår slik at friskt vev begynner å gro igjen. Å bli kvitt død hud i et vanskelig sår er helt avgjørende.

– Det er viktig å understreke at larvene kun spiser dødt vev. Det er altså ingen fare for at man skal bli spist opp av larvene, sier Falch.

Metoden er sporadisk i bruk i Norge, men Falch medgir at bruken må planlegges fordi larvene må importeres fra Tyskland.

– Det betyr ingenting for gullfluelarven at bakteriene er antibiotikaresistente. Larven fordøyer bakteriene og skiller ut peptider som har en bakteriedrepende effekt, forklarer Falch.

Allerede nå er det publisert studier som viser at peptidene som larven skiller ut, kan bli viktig for fremtidens antibiotika.

– Dette kan være en måte å finne naturlige forekommende antibiotika på, slik som man oppdaget penicillin som ble produsert av en sopp, sier Falch.

Slutter å stinke

Hun legger til enda en fordel: – Et sår som ikke vil gro kan lukte vondt. Det er en psykisk tilleggsbelastning for pasientene. Larvene sørger for at slike sår slutter å lukte, sier Falch.

Det var nok så som så med hygienen da fluelarvene hadde det som travlest i tidligere krigstider. I dag klekkes eggene i spesielle laboratorier. De er dermed helt sterile når de brukes som små sårsoldater.

Larvene kan legges direkte i såret eller pakkes pent inn i en slags tepose, en biobag. Da kjenner ikke pasienten at larvene beveger seg, og det lett å holde styr på de små krabatene. Ingen har lyst til at de skal stikke av.

Les også

En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa

Spyfluelarven er bare et par millimeter når den er klar til dyst. Larven puster med halen og står opp ned mens den spiser på menneskehuden. Den kan faktisk drukne hvis den ikke får oksygen. Foto: Shutterstock

Spiser dødt vev

Fuktige sår som ikke vil gro er fulle av hardnakkede bakterier som gule stafylokokker. Særlig diabetikere kan være utsatt for kompliserte sår på beina. Sårene har lett for å komme igjen.

Hvis sårene ikke gror, kan det i verste fall ende med amputasjon.

500 amputasjoner utføres i Norge hvert eneste år. Diabetikere er svært utsatt. Enkeltobservasjoner tyder på at amputasjoner har vært unngått etter bruk av larver. Forsøk viser at alle bakterier forsvant etter tre omganger med larver.

Les også

Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge

Insektenes planet

– For hvert menneske som lever på jorden finnes det 200 millioner insekter, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi og underviser i insektøkologi ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Foto: Gisle Bjørneby

Hun underviser i naturforvaltning ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås, og har en doktorgrad i bevaringsbiologi. Hun er helt overbevist om at jorden egentlig er insektenes planet.

– Vi kan tro at vi er overlegne som art, men det er insektene som egentlig får hjulene til å gå rundt på planeten, sier Sverdrup-Thygeson.

Hun viser til at insekter faktisk driver jordbruk og har egne husdyr. Termitter dyrker for eksempel sopp til mat, og maur holder bladlus som melkekyr.

Kanskje er det på tide å se seg tilbake for å komme videre?

– Jeg tror vi skal se både fremover og bakover og rundt. Naturen har mange løsninger og ideer å by på, også når det gjelder medisin og vår helse. Gullfluelarvene er bare ett eksempel, sier Sverdrup-Thygeson.

Les også

Norskutviklet robot kan være løsningen på problemet med resistente bakterier og sopp

Professoren lever av og for å formidle kunnskap om og respekt for det som omgir oss. På fagspråket kalles det biofili. Det kan oppsummeres med en kjærlighet til naturen og til alt levende liv.

– Jeg er glad for at interessen for insekter er økende. Det er mange som har fått øynene opp for bier og humler. Vi snekrer insekthotell og planter nektarrike blomster, sier Sverdrup-Thygeson.

Les mer om

  1. Kropp
  2. Bakterieresistens
  3. Forskning og vitenskap
  4. Antibiotikaresistens
  5. Biologi
  6. Viten
  7. Konkurs

Relevante artikler

  1. NORGE

    Uvanlig sommerfuglsverm: – Jeg har aldri sett noe lignende

  2. VERDEN

    Blått blod fra dette dyret brukes for å produsere koronavaksine. Nå trues det av utryddelse.

  3. VERDEN

    I elvene renner store mengder antibiotika. Det kan gi flere resistente bakterier.

  4. A-MAGASINET

    Leif Ryvarden (85) har besøkt alle nasjonalparkene i Norge

  5. NORGE

    Ny rapport slår alarm om naturdøden. Slik mener forskerne at Norge blir rammet.

  6. A-MAGASINET

    Enkeltmenneskers kamp for klimaet: Disse ga ikke opp