Verden

Rekordlite snø Tundraen tiner Sjøisen smelter

Tre klimaforhold som kan få fart på forhandlingene:

  • Ole Mathismoen

Politikere og forhandlere stanget i natt hodet i veggen: Bare et døgn før klimatoppmøtet i Doha skal være over, er det knapt gjort fremskritt.

I går kveld kom nye vitenskapelige funn som burde gjort inntrykk selv på de mest motstrebende forhandlerne. Det statlige amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), som sammenstiller informasjon om smelting og tining i Arktiske strøk, slapp sin årlige Arctic Report Card.

Aldri vært det så lite snø

Tiden med snødekke på den nordlige halvkule sist vinter var den nest korteste som er målt. Aldri har mindre områder vært dekket av snø i Eurasia i mai, og på den nordlige halvkule under ett i juni.

På Grønland er det målt rekordsmelting på breene. I noen områder pågikk smelting opptil to måneder lenger enn gjennomsnittet for årene 2007-2011. Satellittmålinger viser at det pågikk smelting på 97 prosent av Grønlands overflate i juli. Et slikt omfang er aldri målt før.

Isdekket i Polhavet var i september i år det laveste som er målt siden satellittmålingene startet I 1979. Det er heller aldri målt så lite flerårig is i Arktis som nå. Rekorden ble satt til tross for at isdekket i mars var svært stort, blant annet fordi størstedelen av Beringhavet frøs til. Det har aldri vært målt så stor forskjell mellom maksimum og minimum isutbredelse i Arktis som i 2012.

Flere ekstremvær-situasjoner i Arktis enn normalt med ekstreme snøfall og ekstrem kulde i Eurasia og to ekstreme stormer i vest og nord Alaska.

Direktør for CICERO (Senter for klimaforskning) Cecilie Mauritzen sier: - Dette bekrefter det vi har sett lenge. Godt å få en slik rapport som samler informasjonen. Vi må tilbake til 2007 siden vi så et ekstremår. Nå har alt utviklet seg mye, mye lenger. Forskningen blir lagt merke til og gjør inntrykk selv om man kan bli superdeprimert av det som ikke skjer i Doha.

- Jeg tror det som nå kommer av klimaendringer kan bli et vippepunkt ikke bare i naturen, men også i forhandlingene. Det er ikke lenger bare snakk om abstrakte temperaturøkninger om hundre år, men endringer vi kan se og kjenne på, sier hun.

Ikke spesielt varmt

Det er ikke bare de isdekte områdene som smelter. NOOA slår fast at årets satellittmålinger også viser at tundraen — de enorme områdene med permanent tele i bakken - blir grønnere og grønnere. Grønn biomasse, altså planter og gress, har i dag 26 prosents større utbredelse enn i 1982. Lengden på vekstsesongen har økt i store deler av Arktis. I Eurasia har den økt med hele 30 dager bare mellom 2000 og 2010.

Forskere fra NASA har i sommer gjennomført et unikt prosjekt. I bare 150 meters høyde har de flydd over store deler av tundraen på den nordlige halvkule og målt konsentrasjonen av metan og CO2.

NASA-forskerne er ikke helt ferdig med å analysere sommerens funn, men foreløpige funn viser at nivået av de to drivhusgassene i noen områder i Arktis er mye høyere enn noen av klimamodellene har forutsagt, opplyste Charles Miller, lederen for NASAs Jet Propulsion Laboratory i California.

I en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) I forrige uke heter det at NASAs funn kan tyde på at en storstilet nedsmelting av tundraen allerede er i gang.

Permafrost dekker nesten en fjerdedel av den nordlige halvkule og det er anslått at den inneholder ufattelige 1700 gigatonn med karbon - dobbelt så mye som det i øyeblikket befinner seg i atmosfæren, både det som er en del av det naturlige kretsløpet og det vi mennesker har sluppet ut.

Frykter irreversibel smelting

UNEP-sjef Achim Steiner sier permafrosten er en nøkkel til klodens fremtid på grunn av de enorme mengdene med frossent organisk materiale som er lagret der. - Hvis den smelter vil den bli som en propell mot en varmere verden, sier han. UNEP mener at den nye rapporten fra FNs klimapanel som kommer om et års tid sannsynligvis vil anslå for lav temperaturstigning fremover fordi de ikke har full oversikt over hva som holder på å skje i Arktis.

I dag tiner kun det aller øverste laget av permafrosten hver sommer. Når varmere klima gjør at det tiner stadig dypere vil nytt organisk materiale begynne å råtne. Når det skjer frigjøres karbon - som metangass eller som CO2.

Når denne prosessen først er i gang frykter forskerne at vi vil nå et såkalt vippepunkt - mer CO2 og metan gjør det enda varmere, og stadig mer smelter. En slik tilbakekoblingseffekt (feedback) vil være irreversibel i uoverskuelig fremtid.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Brutal klimarapport fra FN i dag: Havnivåene kan stige langt mer enn forskerne tidligere har trodd

  2. VITEN

    Hva skjer når permafrosten forsvinner?

  3. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  4. NORGE

    Når polhavet ikke lenger har is, vil Arktis varmes opp enda mer

  5. VITEN

    Hetebølge rundt Nordpolen

  6. VERDEN

    Grønlandsisen har mistet mer enn tre ganger så mye smeltevann som det er vann i Mjøsa