Verden

IS utleverer ikke krigsfanger, de halshugger dem

Terrorgruppen Boko Haram i Nigeria er kjent for å kidnappe skolejenter. En ser også at militsgrupper bruker voldtekt som ett av sine strategiske våpen.

Selv om krigens spilleregler er laget for helt andre konflikter enn det vi ser i dag, kan også terrorister og militssoldater dømmes som krigsforbrytere.

  • Reidun J. Samuelsen
    Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Der statene i gamle dager sendte sine beste soldater ut for å slåss mann mot mann, er det i dagens væpnede konflikter et virvar av opprørsgrupper, hæravdelinger og sivile.

Selv midt i krigens vold må det finnes rom for beskyttelse. Det er grunntanken bak reglene som er nedfelt i folkeretten, og som omfatter Genèvekonvensjonene, Haag-konvensjonene og internasjonal sedvane.

Først kom regler for behandling av syke og sårede soldater, krigsfanger og deretter sivile, før konvensjonene ble utvidet til å gjelde også selve krigføringen – uavhengig av om det er internasjonale konflikter, borgerkriger eller opprørere som kriger mot hæren.

En av konvensjonene er krystallklar: Angrep på sivile er forbudt så lenge de ikke er aktive deltagere i den væpnede konflikten.

  1. desember angrep Taliban en skole i Pakistan. 136 barn ble drept. Elevene var målet for de militante islamistene, stikk i strid med internasjonale kjøreregler. I Nigeria angriper terroristene i Boko Haram skoler og kidnapper barn. Nylig ble en 10 år gammel jente brukt som selvmordsbomber.

— Alle som opptrer som soldater skal i prinsippet følge de mest sentrale reglene for krigføring. Det gjelder også opprørsgrupper som IS, Boko Haram og Taliban. De skal spare sivile, behandle fanger humant, og avstå fra tortur, sier kommandørkaptein Tom Staib ved Forsvarets høyskole, der han leder juridisk avdeling.

Les også:

Les også

Hevder å ha skutt hovedmannen bak skolemassakren

— Kommer til kort

Alle verdens land har skrevet under på Genèvekonvensjonene.

— Stater er alltid forpliktet til å følge regelverk og sedvane, selv når de slåss mot opprørere eller militsgrupper, sier Staib. Han er like klar på at ikke-statlige aktører skal forholde seg til de samme reglene.

— Det man kaller opprørere er i utgangspunktet sivile som driver krig. Sivile som går inn og ut av rollen er i praksis stridende. Så lenge de ser ut som soldater og oppfører seg som soldater, er de bundet av de sedvanerettslige spillereglene for krig, og de er selv legitime militære mål, sier Staib.

- Vi har flere eksempler på opprørere som ikke følger krigens spilleregler. Hva gjør en med det?

Journalisten James Foley ble drept av terrorgruppen IS i august. Islamistene har tidligere likvidert hele grupper av fanger.

— I teorien kan de straffes etter både nasjonal og internasjonal strafferett. Den rammer alvorlige krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. I praksis ser en at krigens folkerett kommer til kort i flere av dagens konflikter der aktørene er ulike og krigen ofte foregår innen ett og samme land eller område. Jeg mener likevel at Genèvekonvensjonene er et godt og relevant regelverket også i dagens konflikter, sier kommandørkaptein Tom Staib.Det at opprørere risikerer å bli stilt for en domstol, gir regelverket en verdi i seg selv. I praksis skjer det svært sjelden.

Alt var ikke bedre før

— Det var ikke bedre før, sier Cecilie Hellestveit. Hun tok nylig en doktorgrad i krigens folkerett og jobber som forsker ved International Law and Policy Institute.

Hellestveit sier de væpnede konfliktene er av en annen karakter i dag, men mener likevel den største endringen ligger i våre forventninger til krigen.

— I vårt humanistiske samfunn er det tøft å få krigens grusomheter inn i stuen gjennom TV- og nettbilder. Vi forventer at krigens parter holder seg innenfor gitte regler, sier Hellestveit.

Selv om noen av opprørsgruppene begår klare overgrep, som IS' likvideringer av fanger i fjor sommer, er det også mange ikke-statlige aktører som følger krigens spilleregler, mener Hellestveit.

— Det handler også om taktikk. Når en opptrer som soldater og ifører seg uniform, blir en betraktet som en hær. Det gir ikke-statlige aktører en viss legitimitet. Noen typer opprørsgrupper vil få problemer dersom de stemples som terrorister. Da blir det vanskelig å samarbeide eller forhandle med dem. Her ligger et visst insitament for å følge reglene, sier Hellestveit.

- Hva med Talibans aksjon mot skolebarna i Pakistan?

— Det ble definert som en motaksjon: "Dere tar våre barn, vi tar deres". Denne typen represalier er strengt forbudt under krigens folkerett. I noen religiøse tradisjoner står imidlertid øye-for-øye prinsippet fortsatt sterkt. Det at barn rammes er dessverre ikke noe nytt. Sivile er alltid blitt rammet spesielt hardt. Vi ser det tydeligere i dag gjennom mediedekningen, men fortsatt er det flest unge, stridsdyktige menn som dør i kriger, minner Hellestveit.

- Folkeretten er ikke uten mangler. Bør en forsøke å lage nye regler for krig?

— Nei. Vi må bruke det lovverket som er forhandlet frem. Akkurat på dette feltet vil nye internasjonale forhandlinger neppe føre noe godt med seg. Prinsippene som er nedfelt er gode, utfordringen er å få alle til å følge dem, sier Cecilie Hellestveit.

Norge i Afghanistan

Krigskonvensjonene skal kanalisere voldsbruken i riktig retning, men kan også bidra til å legitimere krig som middel. Det er et av kompromissene for å komme sivile og ofre for krigen til hjelp.

— Det er faktisk slik at de fleste reglene respekteres av de fleste i de fleste kriger. Det er veldig sjelden målet er total tilintetgjørelse av motparten. Det handler om å få overtaket, slik at en blir sittende med makten, direkte eller indirekte, sier Hellestveit.

Med da må en vite hvem man er i krig mot. Nok en utfordring med dagens regelverk.

— Når vi har kriger med ikke-statlige parter er det vanskeligere å trekke grensene for hvem som er part i krigen. Er det kun han som skyter, eller er det også de som finansierer krigen, leverer våpen, steller sårede og lager maten, spør hun.

Hellestveit mener spørsmålet var aktuelt da Norge hadde soldater i Afghanistan.

— Norge var ikke i krig med Afghanistan, hva gjorde vi der da? Hvem var fienden, og hva skulle defineres som lovlige mål?

Droner og israelske raketter

Krigens spilleregler slår fast at reaksjonen skal stå i samsvar med angrepet, en skal ikke skyte spurv med kanoner. Kan amerikanske droneangrep i Pakistan kalles et proporsjonalt svar?

Ifølge Hellestveit stiller folkeretten klare krav til bruken av droner. Den som skyter dem ut, har et ansvar for å vite hvem man treffer med dronene. Man skal vite at man sikter på lovlige militære mål. Hvis sivile liv går tapt, må dette ikke være uproporsjonalt med den militære nytteverdien angrepet antas å ha.

Israels bombing av Gaza i fjor er en annen krigshandling som er mye diskutert blant folkerettseksperter. Kritikerne mente at Israel bevisst siktet mot sivile mål når de bombet palestinske hjem og rammet sivile. I så fall begikk de krigsforbrytelser.

Israel og deres støttespillere mener derimot de palestinske hjemmene er legitime militære mål fordi Hamas skal ha gjemt våpen og krigere blant sivile.

USA: "Ulovlig" stridende

Tidligere USA-president George W. Bush plukket opp begrepet "ulovlig stridende" da han gikk til krig i Irak på 2000-tallet. Ved å definere fangene som terrorister, forsøkte amerikanerne å omgå folkerettens regler for både krig og fred og hevdet det var et slags lovtomt rom i midten. Fangene var uten rettighetene som en krigsfange kan påberope seg, de ble holdt innesperret i hemmelighet, og hadde blant annet ingen rett til å bli stilt for en domstol.

Abu Ghraib-fengselet i Irak ble et symbol på USAs krigføring i Irak. Ved å kalle fangene for terrorister i stedet for krigsfanger, fratok man dem alle rettigheter.

— Reaksjonene på avsløringene fra fengselet Abu Ghraib viser hvor stor vekt vi alle legger på krigsfangers rett til å bli behandlet humant, sier Cecilie Hellestveit.Etter hvert ble Bush-administrasjonen, med forsvarsminister Rumsfeld i spissen, korrigert av amerikansk høyesterett.

Les også

  1. Boko Haram-leder hevder skolejentene er giftet bort

  2. Egyptisk IS-gruppe publiserte bilder av angripere før terroraksjon