Han forhindret at 400 millioner barn ble født. Det gir dagens leder et stort problem.

For første gang på over 60 år synker Kinas befolkning. Om noen måneder er et annet land verdens mest folkerike.

– Dette blir dere straffet for! Straffen vil påvirke familien deres i tre generasjoner! roper politimannen.

Han er iført en heldekkende vernedrakt. Det samme er folkene rundt ham. Mannen som filmer dem, har akkurat fått beskjed om at han og kjæresten må forlate leiligheten sin for å dra til et karantenesenter i Shanghai.

Men mannen som filmer, svarer kontant:

– Takk, men vi er den siste generasjonen!

Videoen, som ble tatt opp i Kinas største by i mai i fjor, ble raskt spredt og delt på sosiale medier. Både fordi den viste noe av frustrasjonen knyttet til at hele Shanghai ble nedstengt i koronapandemien. Og fordi den illustrerte et større fenomen i landet:

Unge kinesere er generelt ikke særlig villig til å stifte familie. De prioriteter heller jobb, venner og andre ting.

Færre enn ti millioner nyfødte

– For tiden er ikke det kinesiske folk særlig villige til å få barn, sukket sosialminister Li Jiheng allerede i 2020.

– Vi er kommet til et kritisk punkt, advarte han.

Nå er det punktet tydelig også i statistikken. Tirsdag kunngjorde kinesiske myndigheter at befolkningstallet gikk ned i 2022:

• Befolkningen falt i fjor med 850.000 mennesker. Antallet kinesere er nå 1,4118 milliarder, ifølge myndighetene.
• Det ble født 9,56 millioner barn i Kina i fjor, en nedgang på nesten 10 prosent sammenlignet med året før.
• Fødselsraten sank i fjor til rekordlave 6,77 pr. 1000 innbyggere. Til sammenligning ligger Norge, som også opplever en synkende trend, på rundt 10.

Det er første gang siden 1961 at antallet kinesere går i negativ retning.

Vil ha flere eldre i arbeid

Trolig kommer befolkningstallene til å fortsette å falle, ifølge Zhang Zhiwei. Han er sjeføkonom ved Pinpoint Asset Management.

– Dette er veldig viktig og noe som vil få konsekvenser for Kinas fremtidige økonomiske vekst, sier han til Hongkong-avisen South China Morning Post.

Hovedgrunnen til dette er at det med tiden blir færre kinesere i arbeidsfør alder. Samtidig sørger bedre levekår for at folk lever lenger. Det er altså stadig færre som skal forsørge stadig flere.

– Vi er nødt til å revurdere hvordan vi bruker menneskelig arbeidskraft, sier Ren Yuan til nettstedet Sixth Tone.

Han er professor ved et forskningssenter for befolkningsutvikling ved Fudan-universitetet i Shanghai.

– Kanskje må vi fokusere mer på hvordan vi kan få de eldre til å bidra i arbeidslivet, legger han til.

400 millioner færre barn

Det er mange grunner til at kineserne får færre barn enn før. Mange av dem er de samme som andre steder: Når levestandarden øker, synker gjerne fødselstallene. Mange unge kinesere mener også at de hverken har tid eller penger til å få barn, ifølge flere undersøkelser. Det kan folk i andre land også kjenne seg igjen i.

Men hovedårsaken til befolkningsnedgangen er unik for Kina.

I 1979 mente nemlig landets leder, Deng Xiaoping, at utviklingen gikk farlig raskt i motsatt retning. Kineserne fikk for mange barn. Derfor gjorde han det straffbart å føde mer enn ett barn.

Ettbarnspolitikken tok slutt i 2015. Da hadde ordningen forhindret 400 millioner barn fra å bli født, ifølge offisielle tall.

Folk flest bor snart i India

De siste årene har myndighetene i flere kinesiske byer forsøkt å overtale unge par til å få flere barn. I Shenzhen i Sør-Kina får nybakte foreldre en gavepakke på rundt 30.000 kroner pr. barn.

Men denne flerbarnspolitikken ser ikke ut til å fungere. Pandemien har trolig også bidratt til at flere vegrer seg før de stifter familie. Da videoen fra Shanghai i mai i fjor spredte seg i kinesiske sosiale medier, ble emneknaggen «den siste generasjonen» raskt svært populær.

I 2002 gjorde filmen «Folk flest bor i Kina» det bra på norske kinoer. I år er den tittelen utdatert. Kina kommer nemlig, trolig allerede i april, til å bli forbigått av India som verdens mest folkerike land, ifølge FN.

Indias befolkning er også yngre enn den kinesiske, noe som lover bra for økonomisk vekst. Frem mot 2050 vil hver sjette verdensborger i arbeidsfør alder (15–64 år) bo i India, ifølge The Economist.