Kinas raske bygging av øyer og flystriper forbløffer

Her har Kina i løpet av måneder gjort en sandbanke midt i havet om til en flyplass.

Satelittbilder som er publisert denne uken viser at Kina med en formidabel hastighet bygger en flystripe i de omstridte Spratly-øyene, en gruppe øyer, rev, holmer og sandbanker. Hastigheten i arbeidet forbauser eksperter og har utløst en bølge av nervøse spørsmål om hva Kina vil i Sør-Kinahavet.

Pumper opp sand

Det er på et rev som kalles Brennende kors, at landet har pumpet sand opp på revet og kommet langt i å bygge en flystripe. Det er også mistanke om at de planlegger en flystripe til på Spratly-øyene og ytterligere en på Paracel-øyene, som er lengre nord.

Dagen før bildene ble publisert, sa den amerikanske admiralen Samuel Locklear under en høring i Kongressen at Kina kan komme til å utplassere radarsystemer og raketter på de nye øyene landet bygger i den omstridte områdene.

— Mer militære ressurser til Asia

Senator John McCain kaller de kinesiske grepene for aggressive og sier at Obama-administrasjonen må flytte større militære ressurser til Asia og øke samarbeidet med asiatiske land som er bekymret over Kinas taktikk.

Sør-Kina-havet er et lappeteppe av krav. Kina – og Taiwan – gjør blant annet krav på et stort område som strekker seg i en slags U helt forbi Vietnam og Filippinene ned mot Malaysia og Brunei.

Her er seks spørsmål og svar om det som er kalt «Kinas nye, store mur av sand».

1 Hva er det Kina faktisk gjør nå?

Mudringsfartøyer pumper sand opp på rev og holmer som er en del av Spratly-øyene. Til dels er dette skjær som ikke stikker over havflaten ved høyvann. Etterpå forsterkes eventuelt den nybygde øya med betong og det oppføres bygninger, kaianlegg eller andre konstruksjoner. For øyeblikket holder kineserne på ved Ugagnrevet. Kina skal ha hittil skapt over 4 kvadratkilometer nytt land. På Brennende kors-revet ser det ut til at de har bygget flystripe.

2 Er det ingen andre som gjør dette?

En rekke av statene som har gjort krav gjeldende på disse områdene, har bygget forsterket disse øyene før og fortsetter å bygge nå. Filippinene ba i oktober i fjor alle statene om å ta en pause. Taiwan, Malaysia og Vietnam har imidlertid forbedret sine fasiliteter. Filippinene varslet også nylig at de vil utføre reparasjoner på en flystripe landet har anlagt på Thitu-øya. Taiwan, Vietnam og Malaysia har i dag flystriper på Spratly-øyer.

3 Har Kina et legitimt krav på disse øyene?

Kineserne hevder de har et historisk begrunnet krav, at deres krav om suverenitet er ubestridelig og godt kjent for andre. I 2009 leverte de en note til FNs generalsekretær om dette. De ba om at den måtte sirkuleres til andre land som har anerkjent den internasjonale havrettskonvensjonen. Vedlagt var det kinesiske kartet med ni korte streker som rammer inn ca. 90 prosent av Sør-Kinahavet, omtrent 3,5 millioner kvadratkilometer – mer enn ti ganger Fastlands-Norge. Det opprinnelige kartet er fra 1947.

Internasjonale havrettseksperter er ikke enige i at Kina kan gjøre krav på hele dette området. Historie er ikke i seg selv et kriterium, og i de lekkede wikileaks-dokumentene innrømmet en av Kinas fremste eksperter på havrett at han uansett ikke kjente til de historiske argumentene for kravet.

Når det gjelder det aktuelle Ugagn-revet, så er det dessuten innenfor Filippinenes økonomiske 200-milssone.

4 Hvorfor er området så viktig?

Det er antatt at det finnes store energiressurser og mineraler under havbunnen. Dessuten er dette en seilingsled hvor det årlig fraktes varer for 5000 milliarder dollar.

5 Hva sier andre land om virksomheten?

De protesterer. Særlig har Filippinene uttalt seg krast. Onsdag denne uken ba landet sin allierte USA om støtte for sin posisjon. USAs president Barack Obama sa forrige uke at han er bekymret over at Kina utnytter sin «størrelse og muskler til å tvinge andre land til å gi seg». USA og Filippinene skal neste uke holde en felles militærøvelse med 11.500 soldater. USAs posisjon er at de ikke tar stilling til suverenitetsdisputter her, men det er viktig for supermakten at det skal være fritt frem for å seile i Sør-Kinahavet. Amerikanske militærfartøyer gjør dette hele tiden.

6 Hva sier Kina om øybyggingen?

Kina sier de har lov til å bygge på øyene og at hensikten utelukkende er fredelig. En talskvinne for kinesisk UD, Hua Chunying, har sagt at de bygger installasjoner for fiskere, navigasjon, meteorologi og forskning, men at de også fyller et behov for Kinas forsvar.

Lederen for Asia Maritime Transparency Initiative, Mira Rapp-Hooper, mener det er talende at Kinas UD sier rett ut at revene og holmene kan brukes til militære formål.

Kilder: Asia Maritime Transparency Initiative, Reuters, Associated Press, Kinesisk note til FN, Wikileaks, Wikipedia, National Public Radio, tale av admiral Harry B. Harris, sjef for USAs stillehavsflåte, Høring i den amerikanske kongressens Armed Services Commitee