Internasjonal dom: Kina har krenket filippinsk suverenitet
BEIJING/OSLO (Aftenposten): Voldgiftdomstolen i Haag gir Filippinene medhold i saken mot Kina.
Dommen falt klokken 11.00: Det finnes ikke historiske årsaker til at Kina kan gjøre krav på ressursene i store deler av Sør-Kinahavet.
Voldgiftdomstolen i Haag avviser Kinas 9-punktslinje - den såkalte U-linjen - som inkluderer store deler av Sør-Kinahavets øyer og skjær i kinesisk territorium.
Ifølge domstolen er mange av de omstridte områdene i havområdet å regne som internasjonalt farvann.
Dommen slår fast at Kina har tatt seg til rette i Filippinenes økonomiske sone ved å bygge kunstige øyer, og har således krenket filippinsk suverenitet. Stormakten får også kritikk for å ha forstyrret filippinsk oljeleting og fiske.
Kina har også krenket Filippinenes suverene rettigheter ved å ikke hindre kinesiske båter fra å fiske i sonen, heter det fra domstolen.
«Lovstridig tribunal offentliggjør dårlig fundert kjennelse om Sør-Kinahavet-voldgift», er overskriften på det offisielle byrået Xinhuas første melding om avgjørelsen i Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.
I den svært korte meldingen heter det at røster over hele verden nå fastslår at domstolen ikke har noen jurisdiksjon og at «dens avgjørelse derfor er fullstendig uten verdi.»
Filippinenes utenriksminister Perfecto Yasay kalte avgjørelsen «en milepæl».
Kina vil ikke akseptere kjennelsen
«Kina vil hverken anerkjenne eller akseptere kjennelsen», var hovedbudskapet på den engelskspråklige kanalen til Kinas statlige TV-kanal, CCTV.
Kanalen vekslet i sin dekning mellom nøktern nyhetsrapportering fra Haag og intervju med eksperter i studio som sterkt underkjente den internasjonale rettsavgjørelsen.
Professro Zhu Feng fra Nanjing universitet understreket at det nå er avgjørende at Manila og Beijing t begge viser god vilje og snarest mulig sier seg villig til forhandlinger: - Kjennelsen innebærer slik sett en ny mulighet for oss, mener Zhu.
Bygger øyer fra holmer og skjær
De siste årene har Kina bygd en rekke kunstige øyer og militære anlegg ved øyer og holmer i havområder som også andre asiatiske land gjør krav på.
Kina insisterer på at de har krav på over 90 prosent av det ressursrike Sør-Kinahavet, deriblant øyer som ligger langt fra det kinesiske fastlandet. Det samme gjør Filippinene, Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam.
Ifølge dommen fra Haag vil ikke noen av øyene Kina har bygget opp utløse retten til en økonomisk sone. Øyene er i utgangspunktet dekket av vann ved høyvann, og derfor regnes de ikke som fast grunn selv om de nå er blitt kunstig forhøyet.
Kina baserer sine krav på kart fra 1940-tallet, og landet har de siste årene begynt å forsvare disse kravene mer og mer aggressivt.
Naboene protesterer
Stater som ligger langt nærmere de omstridte øyene, som Taiwan, Malaysia, Vietnam, Brunei og Filippinene, har protestert heftig mot at Kina tar seg til rette der de territorielle konfliktene på ingen måte er avgjort.
I 2013 brakte Filippinene saken inn for Voldgiftdomstolen i Haag, etter 17 år med forhandlinger. Det handler om eierskapet til flere øyer, blant annet deler av Paracel-øyene.
Og det dreier seg om hva Kina kan tillatte seg å gjøre med disse knausene.
- For halvannet år siden var det bare et rev i Sør-Kinahavet. Nå er revet Brennende kors forvandlet til en øy med egen flystripe der det kan lande jagerfly. Vil du vite mer? Les kommentaren: Kina tar ikke land, de bygger det
Fiske og forsvar
Kinesiske mudringsfartøyer har pumpet sand opp på rev og holmer. Knauser, som knapt har vært synlige på havoverflaten, er blitt til landområder som Kina kan kreve eierskap til.
De ubebodde knausene i seg selv er lite verdt, men det er knyttet rettigheter og prestisje til øyene. Den som får eiendomsretten, får tilgang til fiske, olje og gass i en omkransende sone på 12 sjømil, ifølge FNs havrettstraktat. I tillegg vil nasjonen ha mulighet til å kreve utvidede økonomiske soner i et av verdens travleste skipsfartsområder.
Øyene kan også ha strategisk militær betydning i et viktig havområde.
USA hadde sendt et hangarskip og jagerfly til regionen foran avgjørelsen i Den faste voldgiftsdomstolen.
Kina har på sin side holdt en større marineøvelse ved de omstridte Paracel-øyene de siste dagene, og har forbudt alle utenforstående fartøyer adgang til havområdet.
Flere saker mot Kina?
Filippinenes sak er det første internasjonale søksmål som er reist i forbindelse med striden om Sør-Kinahavet. Etter domsavsigelsen knytter det seg derfor stor spenning til om andre land som gjør krav gjeldende i havområdet, særlig Vietnam, også vil reise sak mot Kina. Hanoi har gjort det klart at dette kan være et alternativ
Kinesiske myndigheter har i sin omfattende «ordkrig» foran domsavsigelsen ikke utelukket fremtidige militæraksjoner for å hevde det Kina mener er landets rettigheter i Sør-Kinahavet, og har advart USA mot å utvide sitt nærvær i området.
- Nå arrangerer Kina patriotiske feriereiser: Beijing-regimet har trappet opp sin cruisetrafikk i Sør-Kinahavet for å markere folkets store kjærlighet til fjerne øyer og sandbanker.
Amerikanske krigsskip
USAs svar på dette vil kunne innebære en økning i de såkalte fri seiling-operasjonene, der amerikanerne sender krigsskip nær opptil områder Kina gjør krav på, flere overflyvninger av de omstridte områdene med militærfly, samt økt forsvarsbistand til sørøstasiatiske land, sier representanter for amerikanske myndigheter til BBC, under løfte om anonymitet.
USA tar offisielt ikke stilling til de ulike territorielle kravene i Sør-Kinahavet, og har oppfordret alle statene til å løse stridighetene med forhandlinger der alle deltar.
Filippinenes nyinnsatte president, Rodrigo Duterte, har uttalt at han er villig til å møte kinesiske ledere til
forhandlinger alene, uansett resultatet av rettssaken i Haag.
