- Tibet-opprøret er ikke over

Den amerikanske menneskerettighetsaktivisten John Kamm tror på mye mer uro i Kina frem mot OL.

John Kamm har en lang liste over politiske fanger i Kina. De siste 18 årene har han jobbet for å sette dem fri. Mange av dem har blitt løslatt på grunn av Kamms arbeid.

LES MER:


Få, om noen personer har hatt en større innvirkning på hvordan Kina håndterer sine politiske fanger enn John Kamm. De siste 18 årene har han gjennom organisasjonen Dui Hua jobbet hardt for å finne navnene på kinesere som sitter fenglset på politisk grunnlag. Så ofte han har mulighet til det, ber ham om at disse personene blir sluppet fri. Foreløpig har flere hundre mennesker blitt sluppet ut av fengsel tidligere enn planlagt -— noe som i stor grad skyldes Kamms utrettelige arbeid. Denne uken besøkte han Oslo. Kamms liste over politiske fanger brukes av norske myndigheter i menneskerettighetsarbeidet overfor Kina, og amerikaneren mottar også økonomisk støtte fra Norge for å drive organisasjonen sin.

Sammenligner med 1989-opprøret

Kamm tror at de neste månedene blir svært turbulente for Kina. - Det er utrolig mange likheter mellom den situasjonen vi har sett i de tibetanske omrdådene de siste ukene og hva som skjedde på Den himmelske freds plass i 1989, sier han til Aftenposten.no. - Det er nesten som om myndighetene har tatt frem strategien fra den gang og brukt den på nytt. PR-kampanjene, listene over mistenkte demonstranter... alt er det samme som den gang.

Men det finnes én stor forskjell på studentopprøret i 1989 og det som har skjedd de siste ukene, sier han. — Da myndighetene slo ned på demonstrasjonene i 1989, klarte de å avslutte protestene. Denne gangen er det fortsatt mange som murrer. Tibetanerne kommer ikke til å gi seg, og vi kommer til å se mer uro i månedene som kommer, sier Kamm.

Fikk aktivist frikjent

For 20 år siden var det få som kunne tenke seg at Kamm, som opprinnelig kommer fra San Francisco, skulle ende opp som den mest betydningsfulle forkjemperen for kinesiske politiske fangers rettigheter. Kamm ledet det amerikanske handelskammeret i Hongkong, og jobbet derfor for amerikanske selskapers arbeidsforhold i Kina og Hongkong. Men en dag snudde alt. - Jeg var på vei til en bankett i Hongkong og hørte en kvinne snakke på radioen. Hun fortalte om mannen sin, som var blitt arrestert i Kina og torturert for sine politiske meninger. Da Kamm skulle holde hovedinnlegget på banketten, henvendte han seg til sitt kinesiske vertskap og krevde at den kinesiske aktivisten ble satt fri fra fengselet. - Kineserne ble rasende. Det ble også de amerikanske forretningsfolkene i rommet, fordi de følte at jeg tråkket på alt for mange tær, sier Kamm.

Han gjentok oppfordringen da han noen dager senere holdt et innlegg i den amerikanske kongressen. Noen uker senere ble aktivisten sluppet fri. — Jeg så at jeg satt i en posisjon der jeg faktisk kunne utrette noe. Derfor ga jeg opp forretningskarrièren og satset fullt og helt på arbeidet for å løslate politiske fanger i Kina, sier han.

- Henrettet 6000 i fjor

Kamm og hans stab pløyer årlig gjennom enorme mengder kinesiske avisartikler og saksdokumenter for å finne navnene på politiske fanger. Listen begynner å bli svært lang, og består av mange tusen navn. - Det vi har sett er at det å komme på listen betyr at sannsynligheten for å slippe fri tidligere enn planlagt blir betraktelig høyere, sier han. Han mener at kinesiske myndigheter har tatt flere steg i riktig retning de siste årene i forhold til menneskerettigheter, noe som blant annet vises i antallet henrettelser. - På 90-tallet regner vi med at Kina var oppe i 12-15.000 henrettelser i året. I 2006 tror vi det tallet var nede i rundt 8000. Og i fjor regner vi med at det sank ytterligere, til 6000 personer.

Et nøyaktig tall er vanskelig å finne fordi kinesiske myndigheter er svært hemmelighetsfulle når det gjelder denne typen informasjon. Men Kamm er overbevist om at tallet har sunket. — Myndighetene bestemte for to år siden at Høyesterett må godkjenne alle dødsdommer. Dette har ført til at færre personer blir dømt til døden fordi dommerne ikke vil at deres avgjørelser skal bli omgjort av en høyere rettsinstans, sier Kamm.

Vil sette studentene fri

Neste steg for amerikaneren blir nå å få frigjort de personene som fortsatt sitter i fengsel på grunn av demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. - Vi tror det er snakk om rundt 100 personer. Jeg kommer til å provosere mange ved å ta opp temaet de neste ukene, men jeg synes det er ekstremt viktig at det blir gjort. Det har ikke blitt gjort nok for disse fangene. Kamm tror at timingen er riktig fordi Kina trolig er i humør til å lytte. Opprøret i Tibet har ført til at kinesiske myndigheter trolig er nødt til å gjøre noe for å vise at de tar menneskerettigheter på alvor. - Og da kan løslatelsen av demonstrantene fra 1989 være en måte for dem å vinne tilbake litt goodwill, sier Kamm.

Stadig flere engasjerer seg

Han tror at Tibet-krisen har ført til at mange flere personer i Vesten enn tidligere nå er opptatt av menneskerettighetene i Kina. - Det blir spennende å se på meningsmålingene i tiden fremover. Foreløpig har ingen politikere tatt til orde for en boikott av sommer-OL i Beijing. Men hvis meningsmålingene skulle vise at folk ønsker en boikott, kommer politkerne trolig til å følge etter, advarer Kamm. At menneskerettigheter i Kina er blitt et svært aktuelt tema ble bevist også i Oslo i dag, da Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter arrangerte et heldagsseminar for å sette søkelyset på Kina i tiden før, under og etter OL. - Vi har aldri før hatt et så stort oppmøte, sier Cecilie Figenschou Bakke, som leder Kinaprogrammet. Hun tror at Beijing-OL har gjort at stadig flere åpner øynene opp for de mange bruddene på menneskerettighetene som skjer i Kina. - Det at OL gir et økt fokus på menneskerettigheter i Kina er veldig positivt. Men det er viktig at vi også tenker på hva som skjer etter OL. Vi kan ikke legge masse tid og krefter inn i arbeidet nå i år, for så å trekke oss etter at lekene er ferdig. Det er viktig med langsiktig tenking her, sier hun.

Eksiltibetanere i den nordindiske byen Dharamsala holdt en fredelig demonstrasjon i kveld i protest mot kinesiske styresmakter i Tibet.
Utenlandske journalister fikk i dag besøke noen av de tibetanske demonstrantene i Lhasa som ble arrestert etter opprøret der for to uker siden.
Kinesiske paramilitære politistyrker patruljerer fortsatt gatene i Lhasa etter opptøyene som drepte mange menneskeliv for to uker siden.