Putin: - Enighet om våpenhvile i Syria

Det syriske forsvaret og opprørerne bekrefter at de innstiller alle militære operasjoner fra midnatt natt til fredag.

Regimet og opprørerne i Syria har undertegnet en avtale om våpenhvile og er enige om å innlede fredsforhandlinger, opplyser Russlands president Vladimir Putin.

Våpenhvilen vil tre ikraft fra midnatt natt til fredag, melder det syriske nyhetsbyrået SANA.

– Russland og Tyrkia skal fungere som garantister for avtalen om våpenhvile, sier Putin. Dette blir torsdag også bekreftet av Tyrkias forsvarsdepartement.

Den tyrkiske forsvarsministeren sier ifølge Reuters at våpenhvilen ikke skal gjelde for grupper som er blitt erklært som terrorgrupper av FN.

Ifølge den syriske hæren er Den islamske staten (IS) og gruppen som har vært kjent som Nusra-fronten, som nå går under navnet Jabhat Fateh al-Sham, utestengt fra våpenhvilen. Det skal også gjelde for alle grupper som kan knyttes til Nusra-fronten, men den syriske hæren har ikke oppgitt hvilke grupper dette skal være.

Zakaria Malahifji, leder for det politiske kontoret til opprørsgruppen Fastaqim, sier til Reuters at våpenhvilen kun ekskluderer IS. Han bekrefter at opprørerne er med på våpenhvilen.

Syria kan bli delt opp i interessesfærer

Avtalen om våpenhvile kommer i forkant av fredssamtaler som Russland har forslått skal foregå i Astana i Kasakhstan. Fredssamtalene bygger på en enighet mellom Russland, Iran og Tyrkia.

De tre landene har en visjon om et Syria delt opp etter interessesfærer, melder Reuters.

Syria kommer til å bli delt inn i soner der de regionale maktene får uformell innflytelse. Bashar al-Assad kommer dessuten til å få fortsette som Syrias president de nærmeste årene.

En slik avtale vil gi de ulike delene av Syria et visst selvstyre, men innenfor en føderalt styrt stat kontrollert av Assads Alawitt-sekt. Ifølge Reuters kilder er utkastet til en fredsavtale i en tidlig fase og den kan komme til å bli endret.

Skal det bli noe av en slik avtale må den i første omgang aksepteres av president Bashar al-Assad og opprørerne. Den må også godtas av golflandene og USA.

– Det har vært en bevegelse i retning av et kompromiss, sier Andrej Kortunov, direktør i Russian International Affairs Council, en tenketank som står nært det russiske utenriksdepartementet. – Å få til en endelig avtale vil bli vanskelig, men innstillingen som partene har hatt har endret seg.

Assad får fortsette med redusert makt

Assads makt kommer til å bli redusert ifølge avtalen mellom Russland, Iran og Tyrkia, sier flere kilder til Reuters.

Russland og Tyrkia vil la ham fortsette å holde på makten inntil det neste presidentvalget, da han kan gi seg til fordel for en mindre splittende kandidat fra alawittene.

Iran har ennå ikke godtatt dette, sier kildene. Men uansett vil Assad kunne gå av på en måte som gjør at han både kan redde ansikt og få sikkerhetsgarantier for seg og sin familie.

Putin vil fremstå som fredsmegler

Ingen tror at det blir lett å komme frem til en fredsavtale for Syria. Men det er klart at president Vladimir Putin gjerne vil spille rollen som fredsmegleren som får forhandlet frem en avtale sammen med først og fremst Tyrkia og Iran.

Det vil kunne styrke inntrykket av han sørger for at Russland gjenvinner sin posisjon som en verdensmakt og en seriøs aktør i Midtøsten.

– Det vil ha stor betydning for dem dersom de kan fremstå som en makt som endrer hvordan verden ser ut, sier sir Tony Brenton, Storbritannias tidligere ambassadør i Moskva, til Reuters. – Vi er blitt vant til at USA gjør det, og har glemt at Russland pleide å være en aktør på det samme nivået.

Dersom Russland får det som de vil, så vil nye fredssamtaler mellom Syrias myndigheter og opposisjonen begynne i midten av januar i Astana, hovedstaden i Kasakhstan, en nær alliert til Russland.

Irriterer noen i Washington

At Russland og Tyrkia tar initiativ til disse fredsforhandlingene ses ifølge Reuters som et utslag av frustrasjon over Washingtons Syria-politikk.

Men USA kan bli involvert i fredsforhandlingene så snart Donald Trump er blitt president den 20. januar, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ifølge Reuters.

Fredssamtalene vil være adskilte fra de avbrutte FN-støttede forhandlingene som har foregått i Genève. USA vil ikke bli involvert. Det har irritert noen i Washington.

– Så dette landet som har en økonomi på linje med Spania, som altså er Russland, sprader rundt og oppfører seg som om de vet hva de driver med, sier en amerikansk tjenestemann til Reuters. – Jeg tror ikke tyrkerne og russerne kan gjøre dette uten oss.

Uvanlige samarbeidspartnere

Etter at man har sikret en våpenhvile skal man få igang fredsforhandlinger i Astana. Ideen er at man deretter skal få med seg golflandene, så USA og på et senere stadium EU, som kommer til å bli spurt om, muligens sammen med golflandene, å betale for gjenoppbyggingen av Syria.

De tre landene er i utgangspunktet uvanlige samarbeidspartnere. Iran er Assads sterkeste støttespiller og har bidratt med krigere på bakken i Syria. Russland har bidratt sterkt med sin militære støtte fra luften. Tyrkia har på sin side støttet opprørerne som kriger mot Assad og er direkte involvert i å skape en buffersone nord for Aleppo.

Tyrkia prioriterer å bremse kurderne

Putin skal ha gjort flere avtaler på bakrommet med Tyrkias president

Recep Tayyip Erdogan. Han fikk Iran med på samarbeidet ved å få Tyrkia til å droppe kravet om at Assad måtte gå raskt.

Tyrkernes fremste motiv er ikke lenger regimeskifte i Syria, men bekjempelse av det de kaller terrorister. Med det mener de kurderne som de ser som allierte med det forbudte kurdiske partiet PKK.

Tyrkia mener YPG-militsen og deres politiske gren PYD som en forlengelse av PKK. YPG kontrollerer store deler av det nordlige Syria og har fått militær støtte fra USA.

Aydin Sezer, leder for Turkey and Russia Centre of Studies, en tenketank i Ankara, sier til Reuters at Tyrkia nå har gitt opp regimeendring i Syria fullstendig.

Tyrkia fremdeles offentlig imot Assad

Tyrkia er offentlig fremdeles sterkt imot Assad og landets utenriksminister Mevlüt Çavusoglu sa onsdag at politisk endring med Assad er umulig.

Brenton, Storbritannias tidligere ambassadør, sier Moskva og Ankara har inngått en avtale fordi Moskva trengte Tyrkia for å få opprørerne ut av Aleppo og opposisjonen til forhandlingsbordet.

– Det tyrkerne virkelig er opptatt av og som de frykter, er at det skal komme et autonomt Kurdistan ut av Syria, noe som kan ha direkte innvirkning på dem selv, sier han til Reuters.

Tyrkia gikk militært inn i Syria i august i år, med «Operasjon Euphrates Shield», for å presse Den islamske staten (IS), ut av et 90 kilometer bredt stykke land som ligger opp mot den tyrkiske grensen. Samtidig sørget de for å nekte kurderne i YPG å skaffe seg kontrollen over det samme området og å forbinde områder som de fra før har kontrollert både vest og øst for dette området.

Drevet frem av realpolitikk

De endrede politiske holdningene i Moskva og Ankara er drevet frem av realpolitikk, skriver Reuters. Russland vil ikke bli sugd inn i langvarig krigføring og vil beholde Syria samlet og som en alliert.

Tyrkia ønsker en uformell kontroll over en del av det nordlige Syria. Der kan de få en sikker sone der de kan huse flyktninger og sikre opposisjonen mot Assad baser. Dette området vil også fungere som en sperre mot kurdisk innflytelse.

Erdogan vil erobre byen al-Bab

Skjebnen til al-Bab, en by som nå holdes av IS, og som ligger 40 kilometer nordøst for Aleppo, er også av betydning. Erdogan er fast bestemt på at de tyrkiskstøttede opprørerne skal ta kontroll over byen og dermed nekte den kurdiske militsen å gjøre det samme.

Flere styrker sier det har vært en forståelse mellom Moskva og Ankara og at opprørerne som forlot Aleppo skulle kunne bidra til å ta al-Bab.

Iran har sikret seg en korridor til Middelhavet

Irans interesser er vanskeligere å se, men Ali Akbar Velayati, rådgiver for Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, sier Aleppos fall kan ha endret mye i regionen.

Ved å hjelpe Assad med å ta Aleppo, så sikret Teheran seg en landkorridor fra Teheran til Beirut. De vil dermed kunne sende våpen til Hizbollah i Libanon.

Russiske og vestlige diplomater sier til Reuters at Iran kommer til å insistere på å beholde den landkorridoren og på at Assad får beholde makten inntil videre. Dersom han går med på å gå av, så vil Teheran kreve at han erstattes av en annen alawitt, noe som er det nærmeste man kommer sjiamuslimene.

Stor skepsis til at man vil oppnå en fredsavtale

Iran kan komme til å bli den største hindringen for en avtale. Irans forsvarsminister Hossein Dehghan har sagt at Saudi-Arabia må nektes en posisjon i fredsforhandlingene fordi de krever at Assad går av.

Skepsisen til at man virkelig skal nå frem til en fredsavtale er stor.

Dennis Ross, en rådgiver for administrasjoner fra både demokratene og republikanerne, og som nå er ved Washington Institute for Near East Policy, sier han ikke tror en avtale kan føre til fred i Syria.

– Jeg tviler på at dette vil føre til en slutt på krigen i Syria, selv etter Aleppo, sier Ross til Reuters. – Assads tilstedeværelse vil fortsette å være en kilde til konflikt med opposisjonen.