Disse symbolene fra borgerkrigen splitter fortsatt USA

152 år etter at de tapte USAs borgerkrig er sørstatenes frontfigurer igjen på retrett. I Baltimore ble fire statuer tatt ned i all stillhet natt til onsdag.

Volden i Charlottesville sist helg har intensivert debatten en rekke steder om sørstatenes minnesmerker etter den amerikanske borgerkrigen. Flere byer og delstater fremskynder planer om å fjerne dem eller flytte dem. I Baltimore ble fire statuer fjernet i ly av mørket natt til onsdag. Lokale myndigheter ville unngå ytterligere rabalder. Da innbyggerne våknet onsdag morgen, var statuene vekk.

Samtidig kan meningsmålinger tyde på at det ikke bare er høyreekstreme grupper som misliker fjerning av historiske monumenter og symboler.

Trump spurte om grunnlovsfedre

President Donald Trump har også kastet seg inn i debatten.

– Denne uken er det Robert E. Lee. Jeg ser at også Stonewall Jackson skal ned. Jeg lurer på om det er George Washington neste uke og Thomas Jefferson uken etter der? Man må spørre seg hvor det stanser, sa Trump under et besøk i hjembyen New York.

Lee og Jackson var sørstatsgeneraler, mens Washington og Jefferson var grunnlovsfedre og presidenter. De to var også slaveeiere.

Jødisk ordfører

I Charlottesville, der en kvinne ble drept av et bilangrep, var det statuen av general Robert E. Lee som skulle fjernes. Byens ordfører Mike Signer er en liberal, jødisk demokrat, men stemte likevel for å beholde Lee-statuen. Hans motiv var imidlertid helt motsatt av det demonstrantene som hyllet Lee, sto for. Signer, som er blitt utsatt for massiv antisemittisk hets, mente statuen kunne få bli «som en påminnelse om at mange amerikanere ble behandlet som andres eiendom og senere som annenklasses borgere».

Vil flytte alt til museer

Flere byer og fylker har satt fart i sine planer om å fjerne minnesmerker. I Jacksonville i Florida henviste bystyreleder Anna Lopez Brosche mandag til hendelsene i Charlottesville og tok til orde for å fjerne alle sørstatsmonumenter fra offentlig sted og flytte dem til museer.

Tirsdag møtte både motstandere og tilhengere av planen opp ved en statue av en anonym sørstatssoldat i en park.

– Hvordan ville hvite folk følt det hvis deres forfedre var blitt slavebundet og fornedret av noen som lokalsamfunnet deres synes det var riktig å sette opp på sokkel høyt over dem i byens sentrum, sa Wells Todd til The Florida Times-Union.

Blant motstanderne var det både opprørte og mer stillferdige. Avisen snakket med Terri Smith som knelte ved et annet monument i byen.

– Jeg ba en bønn om at alt sinne og rasesplid må bilegges. Det forstyrrer folks dømmekraft, sa hun og mente at veteraner fra begge sider i borgerkrigen må kunne hedres.

Frivillig og ufrivillig

I Gainesville i samme delstat ble en statue kalt «Ole Joe» fjernet mandag av myndighetene og organisasjonen som i sin tid donerte den. I Durham i Nord-Carolina var det derimot demonstranter som med tau veltet statuen.

– Forherlige krig mot USA

Både demokratiske og republikanske representanter for lokale myndigheter over hele landet har kunngjort planer for å fjerne statuer. I Nord-Carolina uttrykte den demokratiske guvernøren Roy Cooper rystelse over volden i nabostaten. Han mener borgerkrigshistorien er viktig, men at den hører hjemme på museer og i lærebøker, ikke på prominent plass ved delstatsforsamlinger.

– Vi kan ikke fortsette å forherlige en krig mot USA til forsvar for slaveriet. Disse monumentene må ned, sa han i en kunngjøring.

Famøs høyesterettsdommer

Den republikanske guvernør Larry Hogan i Maryland tok initiativ til å fjerne statue av en omstridt høyesterettsdommer fra delstatsforsamlingen.

– Vi kan ikke gjemme vekk vår historie – og det bør vi heller ikke – men tiden er kommet for å klargjøre forskjellen på å erkjenne vår forhistorie og forherlige de mørkeste kapitlene i vår historie, sa Hogan i en erklæring.

Den aktuelle statuen er av høyesterettsjustitiarius Roger Brooks Taney. Den famøse Dred Scott-dommen hans fra 1857 antas å være en av de utløsende årsaker til borgerkrigen. I den het det blant annet at «ingen av denne rase har noen gang innvandret til USA frivillig, alle er fraktet hit som handelsvarer» og at «det er umulig å tro at (grunnlovens) rettigheter og plikter var ment å omfatte dem».

• Les om hva som skjedde da etterkommerne møttes: Sa et følelsesladet unnskyld for slaveridom etter 160 år

Ku Klux Klan-skikkelse

I Tennessee vil den republikanske guvernør Bill Haslam fjerne en statue av Nathan Bedford Forrest. Det er ham roman- og filmfiguren Forrest Gump sier han er oppkalt etter og som «startet en klubb kalt Ku Klux Klan».

Måling: 69 prosent vil beholde monumenter

I en meningsmåling fra Rasmussen Reports sier 69 prosent at de er motstandere av å fjerne historiske symboler som ikke er i tråd med samtidens oppfatninger. 19 prosent vil fjerne dem. Byrået nevner imidlertid to eksempler i sitt spørsmål. Mens det ene omtaler minnesmerker for sørstatsgeneraler, er det andre, Jefferson Memorial, til minne om USAs 3. president, Thomas Jefferson. Tanken på å fjerne minnesmerket over en av grunnlovsfedrene kan ha bidratt til resultatet av målingen.

• Les Aftenpostens intervju med alt-right-bevegelsens gudfar: – Tusen ting blir mulige nå som ikke ville vært mulig med Hillary Clinton som president