- Våknet til mitt livs mareritt

I fire generasjoner har familien til halvnorske/norskættede Olafur Eggertsson drevet gårdsbruk under vulkanen Eyafjellajökull på Island. Nå frykter bonden det er over.

Olafur Eggertsson, dypt i aske, vet ikke om det er mulig å dyrke noe i jorden på gården. Eyafjellajökull bak.
  • Bent Ramberg (foto)

Les også :

Vinden river og sliter i jakken, mens Olafur borer tuppen av gummistøvelen hardt i det tykke svarte teppet på bakken.

Vindretningen gjør at han igjen kan se noen meter foran seg, men den tette grå himmelen vitner på ingen måte om at det midt på dagen. Bare den store hvite soppskyen over Eyafjellajökull bader i sol. Det er i dag én måned siden vulkanen først våknet.

Til alle døgnets tider har Eggertsson reist til og fra familiegården for å våke over sine mer enn 1000 hektar mark ved Thorvaldsyri. Sammen med kona, barna og barnebarna ble han som nærmeste nabo evakuert da vulkanen begynte å spy ut røyk 6 kilometer lengre opp i fjellet onsdag. I løpet av noen få timer måtte han se livsverket, åkrene, huset og fremtidsplanene bli lagt i aske.

–Jeg våknet til mitt livs mareritt, og tar meg stadig i å håpe dette er en forferdelig drøm. Men det skjer ikke. Følgene av utbruddet kan vare i flere år, sier bonden til Adresseavisen.

I dag bor han hos datteren, bare noen få hundre meter unna evakueringssonen.

På grunn av asken på bakken er det ikke mulig å dyrke noe i hele området, og familiens mer enn 200 melkekyr er tatt inn fra beite.

Siden utbruddet forrige uke er det jobbet på spreng ved gårdene rundt vulkanen med å få hester, kyr og andre dyr inn i fjøsene.

Olafur Eggertsson inne i fjøset. Mer enn 200 melkekyr på familiegården holdes nå innendørs. FOTO: BENT RAMBERG

Frykten er at fluor i askenedbøren skal forgifte vanndammer, og vekster på bakken, som dyrene igjen lever av. Men Eggertsson sier han foreløpig ikke ønsker å tenke lengre frem enn til neste dag. I beste fall regner han med fôrlageret kan holde ut juni. I verste fall betyr askeangrepet slutten på livsverket.

–Moren min, som er født i Valdres, gikk i alle år og var redd dette skulle skje. Men hun trodde utbruddet skulle komme fra Katla. Nå går vi alle og venter på Katla, sier han.

Inne i sauefjøset har en søye nektet å die lammene sine. Olafur legger sauen på rygg, og hjelper de små med å få melk. Trolig er det den sterke lukten fra asken som har fått moren til å avvise lammene.

–Vi må bare prøve vårt beste for å få ting til å gå som normalt, sier Eggertsson.

Foreløpig er håpet ved Thorvaldsyri at vinden skal snu eller stilne en stund, slik at gårdsplassen og bolighusene på tunet kan renses for noe av asken. Kommer regnet før den tid, vil oppgaven bli svært vanskelig.

–Støvet ligger såpass løst at jeg tror det skal være mulig å skrape det verste ved å bruke traktoren. Samtidig ønsker man ikke at andre skal få oppleve asken. Jeg må få beklage overfor Norge at «min» jøkull sender så mye rask til dere.

Midt i all oppmerksomheten fra hele verden er det også noe av driften på gården som går som normalt. Kyrne blir fortsatt melket, og en melkebil er rygget til utenfor gården til Olafur. Mer uvanlig er det at sjåføren også kontrollerer at det ikke er aske i tanken.

–Jeg har aldri hørt om at noe slikt er blitt gjort siden min farfar startet driften her i 1906. Barnebarnet mitt er oppkalt etter ham, og håpet må være at i alle fall ettåringen en dag kan drive gården som normalt, avslutter Olafur Eggertsson.