Kirgisistans statsminister gikk av etter et blodig kupp. Nå står landet på randen av en voldelig revolusjon.

– Det har nådd et punkt hvor det kan bli vanskelig å finne en fredelig løsning, sier Emilbek Jorojev.

Det ulmer i Vladimir Putins bakhage. De siste månedene har stadig flere innbyggere i tidligere sovjetstater tatt til gatene eller våpnene. Hviterussland, Aserbajdsjan, Armenia – og nå Kirgisistan.

Landet ligger midt i en region omgitt og bestående av diktatorstater og krigssoner. Likevel har Kirgisistan lenge vært kjent som en fredens hage i et hav av kaos.

Det endret seg brått denne uken.

Alvorlig valgfusk

Hovedstaden Bisjkek er i fyr og flamme for sjette dag på rad.

Søndag var det duket for valg i det sentralasiatiske landet. To partier med nær tilknytning til president Sooronbaj Jeenbekov kom seirende ut da stemmene var talt, med 24 prosent oppslutning hver. Dermed ble flere opposisjonspartier dyttet ut.

Resultatet falt ikke i god smak hos landets innbyggere. På valgdagen kom det grove anklager om valgfusk. Påstanden var at de to seierspartiene betalte innbyggere for å stemme på dem.

Prisen for en stemme skal ha vært 10 dollar, tilsvarende 100 kroner, spekuleres det i på sosiale medier. Valgkomiteen har annullert resultatet og planlegger gjenvalg neste måned.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE) overvåket valget. De konkluderer med at det generelt var godt gjennomført ettersom kandidatene kunne holde valgkamp fritt, men mener «troverdige anklager om kjøp av stemmer vekker alvorlig bekymring», skriver Human Rights Watch.

I Bisjkek har bekymring raskt utviklet seg til handlekraft. De siste dagene har titusenvis tatt til gatene i protest.

Fra fengselsfugl til regjeringstopp

På tirsdag lyktes demonstranter med å storme parlamentet i hovedstaten med krav om statsminister Kubatbek Boronovs avgang. Minst en person er drept og over 500 mennesker ble skadet under sammenstøt med politiet.

Boronov har nå gitt fra seg makten.

Men euforien kuppet førte med seg, har raskt endret seg til usikkerhet og panikk. I mangel på en tydelig lederskikkelse har flere grupper strømmet til det annekterte parlamentet og utpekt borgermestere og ministre på måfå.

En gruppe opprørere har utpekt Sadyr Japarov som ny statsminister. Han har hatt alt annet enn en tradisjonell vei til ledersetet.

Dagen før han ble stemt inn, satt han i fengsel. Der har den ferske statsministeren vært siden 2013, etter han ble dømt til å sone 13 år for kidnappingsforsøk mot en annen politiker.

Samtidig har en annen gruppe opprørere stemt inn tidligere president Almazbek Atambajev som ny leder. Også han ble løslatt fra fengsel av demonstranter. Han havnet bak lås og slå i fjor etter at han ble anklaget for kupp-planer og drap.

Revolusjon tro

Kirgisistan lenge har hatt rykte på seg som et fredelig land. Likevel er dette langt fra første gang uroligheter oppstår. Dette er tredje gang på 15 år at et kupp gjennomføres i landet.

Det er flere likhetstrekk mellom dem.

Etter tulipan-revolusjonen i 2005 herjet opprørsgrupper og plyndrere i gatene. April-revolusjonen i 2010 fikk de samme følgene – i tillegg til etniske sammenstøt. Begge revolusjonene sendte de sittende presidentene ut døren.

Så hvilke konsekvenser kan det få denne gangen?

Mer kaotisk enn før

– Denne revolusjonen er nok mer kaotisk enn de to første, siden det er langt flere politiske grupperinger om beinet, sier Ivar Dale i Helsingforskomiteen.

– Det er mange flere kryssende grupper, så et er stor uenighet i landet om hvem som egentlig har tatt makten.

Dale har selv bodd i hovedstaden Bisjkek. Han var ikke overrasket da opptøyene brøt ut, men:

– Det var overraskende at de så raskt klarte å overta makten. Alle visste at det kom til å bli store demonstrasjoner når valgfusket var så åpenbart. Kirgisere er kjent som et folk som ikke lar seg pille på nesen.

Da opptøyene først brøt ut, trakk presidenten seg vekk. Maktvakuumet det etterlot, ga grobunn til fraksjonene som nå kaver om hvem som skal ha makten.

– Slik situasjonen er nå kan ikke vanlige folk i Kirgisistan si hvem som har myndigheten i landet. Det som er frykten nå, er at det kan føre til sammenstøt mellom de forskjellige grupperingene, forklarer Dale.

Fredag kom president Jeenbekov tilbake med jernneve.

Han har erklært unntakstilstand i landet og militærstyrker inntok hovedstaden fredag kveld. Noen timer i forveien samlet flere demonstranter tilhørende hver sine sider seg i hovedstaden.

Det tok en dramatisk vending da noen forsøkte å skyte den tidligere presidenten Atambajev. Videoer på sosiale medier viser angivelig at en av vaktene hans ble skutt.

Unntakstilstand og vold

Nabolandet Russland kaller situasjonen «kaotisk» og ber landet finne en fredelig løsning. Stormakten har ikke uttalt om de vil bryte inn eller ei, men Putins talsmann bekrefter at de har vært i kontakt med myndigheter i landet.

De neste dagene blir kritiske for hvor vidt partene kommer til enighet eller ei.

Aftenposten har snakket med Emilbek Jorojev, som bor i Bisjkek med familien sin. Han er bekymret for hva som kommer til å skje videre.

– Det har vært veldig anspent denne uken, og nå blir det bare verre, forteller han.

Jojorev sier innbyggerne er veldig delt, og det er vanskelig å vite hvilken av partene som har majoriteten på sin side. Han frykter uenighetene som nå råder vil føre til mer vold.

– Det har nådd et punkt hvor det kan bli vanskelig å finne en fredelig løsning. Nå handler det bare om hvilken side som er sterkest.