NATO med felles rakettforsvar

NATO-landene har lagt død intern strid og er enige om et felles rakettforsvar. Håpet er å få Russland med, men den tidligere fienden er ennå ikke om bord.

USAs president Barack Obama hilser mellom NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen og Storbritannias statsminister David Cameron på det såkalte familiebildet av statslederne på NATO-møtet i Lisboa.

Les også:

Enighet om et rakettskjold er en viktig del av det nye strategiske konseptet NATOs stats— og regjeringssjefer vedtok på toppmøtet i Lisboa fredag.

– Jeg er veldig glad for at vi nå for første gang er blitt enige om å utvikle et rakettforsvar som er sterkt nok til å dekke hele NATOs europeiske område, i tillegg til USA, sa USAs president Barack Obama.

Jens Stoltenberg la vekt på at NATO bør få med seg Russland. NATO-toppene kom også til enighet om å be Russland samarbeide om rakettskjoldet.

– Det er en veldig stor fordel om vi får Russland med på rakettskjoldet, sa Stoltenberg under toppmøtet i Lisboa.

Norge har tidligere gitt uttrykk for skepsis for planer om et rakettforsvar. Det er tre årsaker til at regjeringen har snudd.

– Gjenstår mye arbeid

– Det ene er at det blir en trinnvis oppbygging. I tillegg skal det være et NATO-basert rakettforsvar, ikke bilateralt system mellom USA og enkeltland. Og det siste er at det er bred enighet om å utvikle et rakettforsvar i samarbeid med Russland, sier statsministeren.

Men han understreker at det gjenstår mye arbeid for å finne ut hva det kan bli til av samarbeidet.

– Mange spørsmål

Russlands president Dmitrij Medvedev skal på NATO-Russland-møtet lørdag legge fram sitt syn på hvordan et felles rakettsamarbeid kan utformes. Russerne har mange spørsmål, noe som er naturlig, ifølge både den norske regjeringen og generalsekretær Anders Fogh Rasmussen.

– Et rakettforsvar vil binde de NATO-allierte tettere sammen. Men ved å invitere med Russland har vi en mulighet til å skape sikkerhet for hele det euroatlantiske området, sa Fogh Rasmussen på Lisboa-toppmøtet.

Strid

Han peker på at over 30 land i verden har produksjon av raketter, og at dette er en stor trussel for NATO-landene.

Det har i forkant av toppmøtet vært strid blant NATO-landene om rakettskjoldet. Flere land ønsket å nevne Iran som en trussel, men Tyrkia satte ned foten.

Samtidig ønsket Tyskland en større vekt på konvensjonelle våpen og rakettskjoldet på bekostning av atomvåpnenes rolle i NATO. Men her sa Frankrike nei.

Nedrustning

Den norske regjeringen skulle også ønsket seg en mindre vekt på atomvåpen i NATOs nye strategi. Men Stoltenberg understreker at NATO aldri vil bli en nedrustningsorganisasjon.

– NATO er en forsvarsallianse. Men NATO har viktige oppgaver å fremme når det gjelder nedrustning, fordi det kan gi økt sikkerhet, sier statsministeren.

På toppmøtet skal NATO-lederne også kunngjøre at prosessen med å overføre ansvaret til afghanerne starter i begynnelsen av 2011.

– Vi støtter Karzais mål om å ta over ansvaret for sikkerhetssituasjonen i hele landet innen utgangen av 2014, sier Fogh Rasmussen.

– Ikke alene

Men USAs president Barack Obama lover at NATO vil fortsette å ha soldater i Afghanistan også etter at lokale styrker tar over sikkerhetsansvaret i landet.

– Samtidig med at USA begynner å trekke ut soldater i juli, kan USA og NATO danne et varig partnerskap med Afghanistan for å gjøre det klart at selv om afghanerne tar over ansvaret, så blir de ikke stående alene, sier Obama.

Jens Stoltenberg peker på at overføring av ansvar ikke automatisk betyr uttrekning av militære bidrag.

– Tvert imot betyr det at vi fortsatt skal være der, men på en annen måte, med opplæring og trening av afghanske styrker, sier Stoltenberg.