Oljefondet tjener fett på omstridt gullgruve

En gullgruve i Guatemala har ført til store miljøskader og helseproblemer, hevder lokalbefolkningen. Norge er i år blitt 203 millioner kroner rikere på det canadiske selskapet som eier gruven.

Mange av barna i området ved den omstridte gruven har utslett og åpne sår. Lokalbefolkningen klandrer gruvedriften, gruveselskapet skylder på dårlig hygiene blant folk.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg

Det vesle spedbarnet fikk et kort og brutalt møte med verden. Utslettene begynte nesten med én gang, og utviklet seg fort til åpne sår. Etter en måned ble det for mye. Barnet døde i juli i fjor, i den vesle landsbyen San José Ixcaniche i San Marcos-provinsen nordvest i Guatemala.

Spedbarnets to søstre, fem og 12 år gamle, sliter med de samme utslettene. Det gjør også store deler av befolkningen i området rundt den nye gullgruven i området.

Gruven, kalt Marlin, drives av den canadiske gullgiganten Goldcorp, der Norge eier aksjer til en verdi av 815 millioner kroner gjennom Statens pensjonsfond utland.

–Folk er rasende.

Marlin ble etablert i 2004, og har siden den gang produsert 18,5 tonn gull og 223 tonn sølv. Aksjonærene jubler – børsverdien på Norges andel i Goldcorp har økt med 203 millioner kroner bare i år – men lokalbefolkningen i området, hovedsakelig mayaindianere, går ut i gatene i protest.

De protesterer mot at barna utvikler store hudproblemer og hårtap. De protesterer mot de store miljøødeleggelsene som gruven har skapt og at sprengningsvirksomheten skaper sprekker i husene deres. De protesterer mot at de ikke ble spurt om de ønsket en gruve i området deres. De protesterer mot at de ikke ser noe til de enorme inntektene gruven genererer – kun en halv prosent av inntektene fra gruven går direkte tilbake til lokalområdet.

–Vi ble aldri fortalt at de skulle bygge en gruve her da de kjøpte opp landområder i 2004. Prisen de betalte var veldig lav, og noen ble tvunget til å selge, sier Emitelio Bámaca (74) til avisen Prensa Libre.

En annen nabo, Silvia Perez, er enig:

–Her var vi fattige, og vi forblir fattige, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Blåsyre og tungmetaller.

Flere lokale og internasjonale organisasjoner har besøkt området og snakket med lokalbefolkningen de siste årene, blant dem Kirkens Nødhjelp. Konklusjonen er den samme hver gang: Innbyggerne sier at hudproblemene begynte etter at gruven kom til området, at gruven er uønsket og at den har skapt store sosiale problemer. I tillegg sier de at flere brønner er i ferd med å gå tomme på grunn av gruvens enorme vannforbruk – 250000 liter pr. time.

Gullet i Marlin-gruven utvinnes ved hjelp av blåsyre, som helles over sprengt stein i store mengder. Blåsyren binder seg til gullet, noe som gjør den lettere å hente frem. Men blåsyren kan også føre til store miljøødeleggelser hvis den ikke behandles skikkelig.

Gullutvinningen fører også til at andre stoffer graves frem. Svovel i fjellet blir til svovelsyre når det blandes med luft, noe som fører til sur nedbør som kan prege området i mange tiår. Hvis fjellet inneholder tungmetaller, havner dette fort i drikkevannet.

Ifølge biskopen av San Marcos, Alvaro Ramazzini, er det funnet nivåer av arsenikk og tungmetaller i drikkevannet rundt gruven som er opptil ti ganger høyere enn det som anses som forsvarlig av Verdensbanken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Krever granskning.

–Vi ser to store problemer, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

–Det ene er at lokalbefolkningen blir systematisk overkjørt, noe vi mener er et brudd på menneskerettighetene. Det andre er miljøforurensningen. All sannsynlighet taler for at det er en sammenheng mellom helseskadene og utslippene, sier han.

Ifølge Kirkens Nødhjelp blir rundt 10000 mennesker direkte berørt av miljøskadene fra gruven.

Nå krever Sommerfeldt at Etikkrådet i Statens pensjonsfond utland tar en gjennomgang av saken.

–Her må Oljefondet vise aktivt eierskap og be om en uavhengig undersøkelse, sier han.

Goldcorp, som skryter av samarbeidet med lokalbefolkningen på sine nettsider, har gjentatte ganger benektet at gruvedriften er miljøskadelig. Selskapets egne tester viser at vannet er rent. Utslettene og helseproblemene blant lokalbefolkningen skyldes dårlig hygiene, mens sprekkene i veggene kommer av høy musikk, hevder selskapet.

Les også

Holder øye med selskapet