Angel, i svart T-skjorte, prøvde å søke dekning mot kulene i byen Mandalay i Myanmar. Hun og mange andre ungdommer demonstrerte mot militærkuppet.
Men 19-åringen ble skutt i hodet.
Torsdag sørget hundrevis av mennesker over henne og lovet å fortsette kampen mot militærkuppet i Myanmar.
Verden

Myanmars ungdommer kjemper på liv og død. Nå sørger de over 19 år gamle Angel.

«Alt vil bli bra», sto det på den svarte T-skjorten til 19-åringen. Men det gikk fryktelig galt for Angel.

  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Angel, eller Kyal Sin, som hun egentlig heter, ble en av minst 38 demonstranter som ble drept i møte med politiet i Mandalay i Myanmar onsdag. Flere av dem var tenåringer som henne.

Torsdag ble hun begravet etter å ha blitt skutt i hodet, ifølge Reuters. Hun kan ha forstått at det kunne gå galt. Hun hadde lagt igjen kontaktnummer, blodtype og beskjed om organdonasjon.

Nå er 19-åringen og ordene på T-skjorten «Everything will be OK» blitt et symbol på kampen mot militærjuntaen som kuppet makten i Myanmar 1. februar.

I november brukte hun stemmeretten for første gang. Da hun ble skutt onsdag kjempet hun mot militæret som prøver å annullere valgresultatet.

– Da politiet åpnet ild, sa hun til meg: Sitt! Sitt! Kulene vil treffe deg, forteller meddemonstranten Myat Thu (23) til nyhetsbyrået Reuters. Han ble kjent med Angel da de gikk på taekwondo.

– Hun brydde seg om og beskyttet andre som sine kamerater, sier han.

Voldsbruken har sjokkert verden. Barn ned i 14 år er drept i demonstrasjonene.

For bare noen måneder siden brukte 19-åringen Angel stemmeretten for første gang. Hun fant seg ikke i at militæret tok over makten. Onsdag ble hun skutt da hun demonstrerte.
Les også

FN-utsending: 38 drept under demonstrasjoner i Myanmar

Ikke vant til diktatur

Seniorforsker Marte Nilsen ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) sier at det ikke er tilfeldig at det er ungdom som står i fremste rekke, selv om de folkelige protestene mot militæret er langt bredere.

Ungdommen tilhører en generasjon som har vokst opp i en helt spesiell periode av Myanmars historie. De er vant til å leve i et åpent samfunn.

– Myanmar har gått fra å være et lukket militærdiktatur til et åpent samfunn på ti år For denne jenta og de andre unge i gatene, handler det om en eksistensiell kamp, sier Nilsen.

– Og de har ikke tidligere kjent på kroppen den brutaliteten som de opplever i gatene nå, som de eldre kjenner, sier Nilsen.

Les også

Han var én av tusenvis av politiske fanger: – Det er et mareritt

Soldater trent for krig

Onsdag ble den hittil blodigste dagen siden kuppet 1. februar. Øyenvitner har fortalt hvordan politi og soldater skjøt med skarpt. Det ble beskrevet som en massakre. Dette skjedde i flere av de største byene. Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi ba i en uttalelse om flagging på halv stang for å minnes de døde.

– Soldatene som kommer inn i byene og gatene er trent til å drive borgerkrig, slik de gjør i flere deler av landet. De er trent for krig. Det som vanligvis skjer i bortgjemte landsbyer og i jungelen, kan man nå se i byene på livestream på Facebook, sier Marte Nilsen.

Men demonstrantene har ikke gitt opp og fortsatte torsdag. Politiet brukte igjen tåregass og skudd.

– Det virker som om Myanmars sikkerhetsstyrker vil brekke ryggen på anti-kupp-bevegelsen gjennom uprovosert vold og ren brutalitet, sier Richard Weir i Human Rights Watch til Reuters.

Hva gjør Kina?

Bildene av sikkerhetsstyrkenes brutalitet har vakt sterke reaksjoner. FNs sikkerhetsråd skal diskutere situasjonen i Myanmar fredag. EU har uttalt at skyting på ubevæpnede sivile og helsepersonell er et klart brudd med folkeretten.

Men Myanmar-forsker Marte Nilsen tror ikke militærjuntaen i landet bryr seg så mye om det europeiske land og USA sier. FN-utsending Christine Schraner Burgener har advart hærsjefen om at landet risikerer tøffe tiltak og isolasjon på grunn av det de har gjort.

Svaret hun fikk skal ha vært: «Vi er vant til sanksjoner, og vi overlevde. Vi må lære å leve med bare noen få venner».

– Det er selvsagt del av et spill. Men de lar seg ikke presse av EU og USA, sier Nilsen.

Derimot har det betydning hva Kina gjør.

Derfor er de avhengig av hverandre

– Kina har interesse av stabilitet i Myanmar og er ikke fornøyd med situasjonen, sier forskeren.

Hun peker på at Kina og Myanmar har gjensidig interesse av hverandre. Myanmar ble veldig avhengig av handel med Kina da landet ble boikottet av Vesten. I tillegg er Myanmar viktig for Kina blant annet fordi de har lagt en olje- og gasslinje gjennom landet. De planlegger også en jernbane som vil gi dem tilgang til Bengalbukta og en dypvannshavn som Kina bygger der. Det er strategisk viktig for Kina.

Hærsjef Min Aung Hlaing tok over makten 1. februar. Militæret påsto at det var valgfusk i valget i november og tok over makten fra Aung San Suu Kyi.

Frykter at demonstrantene blir desperate

Nilsen tror militærjuntaen feilkalkulerte den folkelige motstanden mot kuppforsøket. De hadde ikke regnet med at den ville bli så stor.

I tillegg til demonstrantene i gatene, har statsansatte protestert ved å legge ned arbeidet. Det har også kommet meldinger om politifolk som har rømt til India fordi de ikke vil adlyde ordrer.

– Hvordan tror du dette vil utvikle seg?

– Det er veldig vanskelig å si. Men jeg kan ikke skjønne at det å undertrykke folk med å skyte dem i hodet vil hjelpe militæret med å sikre seg makten over landet. Folk er rasende på kuppforsøket og på den brutale volden, sier Nilsen.

Hun frykter at demonstrantene skal bli så desperate at de begynner å bruke vold selv. Det vil gi regimet et påskudd for å bruke mer vold, tror hun.

– Det viktigste nå er å få slutt på volden og få militæret til å trekke seg tilbake. Uansett hvordan det skjer vil kuppforsøket som foregår nå endre det politiske spillet. Etter dette vil ikke folk godta militærets innblanding i politikken på samme måte som de har gjort frem til nå.

– Men er det noen grunn til å tro at militæret vil gi opp kuppet?

– Hærsjefen Min Aung Hlaing vil nok ikke det. Men det finnes også andre sterke krefter i militæret som ikke er fornøyd med utviklingen og det som skjer nå, sier Nilsen.

Les også

  1. Massive protester i Myanmar. Demonstrantene får støtte fra mange land.

  2. Militæret har tatt makten i et statskupp. Det er langt fra første gang.

  3. Generalene har tatt makten før. Denne gangen har demonstrantene et våpen de ikke hadde forrige gang.

Les mer om

  1. Aung San Suu Kyi
  2. Myanmar