Verden

Han fanger 1000 mus i døgnet. Neste år kan Australias gnagerplage bli verre.

SYDNEY (The Washington Post:) Australia har et ekstremt museår. Neste år kan det bli like ille eller enda verre.

Colin Tink står oppreist i sin gigantiske musefelle og feier gnagerne ut i et kar med vann for å drukne dem.
  • Rachel Pannett

63 år gamle Colin Tink har drevet landbruk hele livet, men aldri før har han opplevd maken til den museplagen som nå herjer i kornbeltet øst i Australia. Heller ikke tørken som gikk forut for musene. Den gjorde fruktbare kornområder om til øde vidder innhyllet i støvskyer.

Da regnet endelig kom i fjor, trodde Tink at alt skulle vende seg til det bedre.

Regnet førte til rekordavlinger gjennom vår- og sommermånedene (september til mars på den sørlige halvkule). Siloene ble fylt til randen med korn, og låvene var smekkfulle av høy. Tink høstet nok høy til å fø kyrne sine i to år.

Så kom musene. Tusener av dem.

Stank og mismot

Skadedyrene gravde ganger dypt inn i høyballene hans. Det de ikke spiste, er ødelagt uansett, for urinen siver nedover i foret. Stanken er syrlig. Den irriterer luktesansen og setter seg fast i klærne.

– Det tar nesten motet fra deg, sier Tink. Vi er tilbake til null.

Rundt 7000 mus har Colin Tink tatt i den hjemmelagde vannfellen på gården sin ved Dubbo i New South Wales.

Drukner musene

Men bonden er ikke den som gir seg. Han laget en gigantisk musefelle av en skipscontainer som han vanligvis bruker til å kjøre ut fôr til buskapen. Nå lokker han mus inn i boksen ved å strø korn ut over gulvet.

Når de er gått i fellen på denne måten, tar Tink og hans fem år gamle sønnesønn Jock hver sin sopekost og feier smågnagerne mot et vannbasseng han har plassert ved den åpne enden av containeren. Musene styrter ut i vannet og drukner raskt. Et tynt lag med oppvaskmiddel på overflaten gjør at de ikke greier å komme seg ut.

Første kvelden tok de 7000 mus og 3000 dagen etter. Nå ligger gjennomsnittet på 1000 hver kveld.

– Vi kan ikke utrydde dem, men kanskje kan vi sinke dem litt, sier Tink.

Mark Iles, eieren av hotell Royal, holder en død mus i Yoeval, New South Wales

Minnes 1970-tallet

Australia rammes av en museplage omtrent hvert tiende år. Eldre gårdbrukere minnes en invasjon på 1970-tallet. Når du gikk over tunet, føltes det som om bakken beveget seg under skosålene. Så tett av mus var det, forteller en av dem.

En faktor som bidrar til denne plagen, er endrede metoder i landbruket. For å få Australias tørre jordsmonn til å holde på fuktigheten, sår bøndene nye avlinger direkte på de gamle halmstubbene som sitter igjen i bakken. Dette gir musene flere skjulesteder og mer mat.

Myndighetene i delstaten New South Wales har skaffet seg 5000 liter med bromadiolone, som er et giftig åte. Forskere frykter at giften også vil ta livet av andre dyr som lever av musene – kilehaleørn, ugler, slanger og varaner, en slags stor iguan.

En forretning for landbruksutstyr i Wellington er gått helt tom for musegift og feller.

Feller er mangelvare

Musene er også bærere av virus som kan være dødelig for mennesker. Helsevesenet i delstaten Queensland opplyser at antallet tilfeller av leptospirose er fordoblet i år sammenlignet med samme tid året før. Det er en influensalignende sykdom som kan føre til meningitt, nyresvikt, blødninger og pustevansker.

Musefeller er blitt mangelvare, så bøndene har måttet finne på sine egne metoder for å fange mus. Mange lager improviserte feller av tønner og bøtter. I bunnen legger de godbiter som frister musene til å kappes om å styrte i døden.

Enkelte gårdbrukere har leid inn eksperthjelp. En av dem er Henry, en statsansatt forsker som reiser rundt i landet og gir folk råd om hvordan de kan hanskes med gnagerne.

Døde og druknende mus flyter i en hjemmelaget felle ved Dubbo i New South Wales.

Snakker om mus

I Coonamble vest for Sydney inspiserte Henry nylig en høystakk med 3000 rundballer som var ødelagt av mus. Med dagens priser er de verd over 600.000 kroner, men i tørketider vil prisen stige til det dobbelte, ifølge Henry.

– Når jeg våkner om morgenen, snakker jeg om mus, og når jeg legger meg om kvelden, snakker jeg fortsatt om mus, sier han.

I hotell Royal i Yeoval, rundt 320 kilometer vest for Sydney, forteller innehaveren Mark Iles at han fanget mus med bare hendene da de pilte over bardisken hans.

Lukten av død

Greg Younghusband er en 40 år gammel gårdbruker i Gilgandra, rundt 430 kilometer vest for Sydney. For å håndtere museangrepet har han måttet brenne sin egen avling og sette opp utallige feller.

En lørdag nylig ble det så ille at Younghusband sendte sin kone og døtre bort for helgen. Museinvasjonen hadde tatt overhånd.

Bonden Greg Younghusband brenner rundt 130 høyballer som er blitt ødelagt. Gården hans ligger ved Gilgandra i New South Wales.

Gnagerne var i skjulet hans. De var i huset. De ødela vaskemaskinen, tørketrommelen og to kjøleskap. De tygget seg gjennom sofaen hans, kaffemaskinen og datterens sengetøy. De var under stekeovnen. Han kunne høre dem i veggene, og han luktet dem. Det var lukten av død og fordervelse. Overalt.

– Du blir ikke kvitt lukten, fordi de dør inne i veggene. De dør under ovnen. Det er den verste stanken som finnes. Det er helt utrolig, sier Younghusband.

Tok en øl og brant høyet

Han utstyrte seg med 40 feller, og mellom klokken to på ettermiddagen og to på natten tok han 450 mus. Da ga han opp og gikk til sengs. – Jeg tømte en felle og satte den opp igjen med nytt åte. Ikke før hadde jeg snudd meg, før det smalt igjen.

En kveld for ikke lenge siden satte Younghusband fyr på en haug med 130 høyballer som var ødelagt av mus. Han tok en øl mens han så på at flammene lyste opp kveldshimmelen. Så langt har han mistet rundt 1500 høyballer.

Vanligvis ender en museplage når dyrene blir så tallrike at de ikke kan overleve, ifølge Henry. Herjet av sykdom og matmangel går gnagerne løs på hverandre. De syke og svake ryker først.

Skadedyreksperten frykter, at dersom temperaturen ikke synker nok til vinteren, vil mange overleve de kalde månedene. Dermed kan de berede grunnen for en enda mer eksplosiv museinvasjon neste vår.

Norsk enerett: Aftenposten

Les mer om

  1. Australia
  2. Landbruk
  3. Mus