Verden

De bor i Vest-Europas aller fattigste region. Nå har politikerne begynt å høre på deres viktigste krav.

WALES (Aftenposten): De kommende skilsmisseforhandlingene med EU må føre til innvandringskutt, er budskapet fra misfornøyde briter. Advarslene fra London faller for døve ører.

Da 52 år gamle Mike McCarthy fikk seg drosjelisens i 2005, fantes det 42 taxier i byen. – dag er det over 400. Det er altfor mange, men det finnes ikke andre jobber, sier han. Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Vi har ingenting å tape. Det er min mening.

Mike McCarthy (52) har parkert taxien på en bakketopp utenfor sentrum av Merthyr Tydfil. Herfra kan han spise takeaway-lunsjen med panoramautsikt utover den gamle gruvebyen i Wales.

Det var hit slekten flyttet da det var hungersnød i Irland på 1800-tallet. Siden er McCarthy-ene blitt boende.

– Bestefar jobbet 25 år i gruvene. Alt du ser langs hovedveien der nede, var jernverk. Det var massivt. Vi var en del av verdens industrielle hovedstad, sier McCarthy.

I hans levetid har pilene stort sett pekt nedover.

– Hvorfor tror du jeg kjører taxi? Fordi det ikke er andre jobber å finne. Vi har mistet kolossalt mye, sier McCarthy.

Fattigst i det velstående Europa

Innbyggerne i Merthyr Tydfil stemte klart og tydelig for utmelding fra EU ved folkeavstemningen i juni. Data fra Eurostat gir en pekepinn på hvorfor. Byen ligger i regionen Vest-Wales og The Valleys, som er det aller fattigste området i hele Nord- og Vest-Europa.

(Trykk på punktene i grafen for å få opp mer informasjon.)

Også Sør-Yorkshire og Tees Valley i England kommer dårligere ut enn noen annen region i den rike delen av Europa. Begge stemte massivt for Brexit, med henholdsvis 62 og 61 prosent.

– Det var ikke dem som hadde lidd spesielt de siste årene som stemte for Brexit, men snarere dem som har hatt lavere inntekt og levestandard i lang tid. Dette er områder som har ligget etter siden avindustrialiseringen på 1980-tallet, sier Martin Sandbu, forfatter, økonom og toneangivende kommentator i Financial Times.

Hvis du tror du er en verdensborger, er du ikke en borger av noe sted. Du forstår ikke hva ordet «borgerskap» betyr.

Tallene fra Eurostat blottlegger de enorme forskjellene i verdiskaping innad i Storbritannia. Mens landet har seks av de ti fattigste regionene i Nord- og Vest-Europa, har de også den desidert rikeste. I Indre London er verdiskapingen pr. innbygger 384 prosent høyere enn i Vest-Wales.

I Norge er forskjellene til sammenligning langt mindre. Verdiskapingen i Oslo og Akershus er «bare» 88 prosent høyere enn i Hedmark og Oppland, som ligger på bunn.

  • «Turist, det er du som er terrorist». Spanjoler har fått nok av ferierende utlendinger.

– Sannheten er at vi er en underklasse

– London er rett oppi gaten her, men samtidig et helt annet sted, sier McCarthy.

Han har tatt oss med til nabolaget der han vokste opp og senere også bosatte seg som voksen. McCarthy har bygget på boligen sin og brukt tid på sette i stand hagen.

Mike McCarthy priser seg lykkelig over at naboen nettopp har flyttet. Han pleide å fyre opp store bål av søppel i hagen. Deler av Merthyr Tydfil er på topplisten over de svakest stilte områdene i Wales. Øystein K. Langberg

Huset på andre siden av gjerdet er imidlertid et sorgens kapittel. Hagen er gjengrodd og full av søppel og ugress. Midt på tunet er det en stort sort flekk der naboen pleide å fyre opp store bål av søppel, før han forsvant for noen uker siden.

– Det er noe som ikke stemmer. Vi burde jo vært middelklasse her i Merthyr, men det er vi ikke. Sannheten er at vi er en underklasse, sier McCarthy.

Til angrep på verdensborgere

Statsminister Theresa May har lagt om retorikken kraftig fra sin forgjenger David Cameron. Hun snakker om hvordan hun vil kjempe for «vanlige arbeidsklassefolk» og har gått til frontalangrep på «internasjonale eliter» som hun mener er i utakt med resten av folket. Retorikken kan tidvis minne om den som er blitt brukt av høyrepopulistiske UK Independence Party (UKIP).

– Hvis du tror du er en verdensborger, er du ikke en borger av noe sted. Du forstår ikke hva ordet «borgerskap» betyr, sa hun under de konservatives årsmøte tidligere i høst.

May har sendt klare signaler om at hun vil lytte til folks bekymringer og at det å få ned innvandringen vil bli prioritert i Brexit-forhandlingene. Det har fått lobbyistene i City of London til å slå alarm. De advarer om at en såkalt «hard» Brexit der Londons finansindustri mister viktig tilgang til det indre marked, kan koste opptil 75.000 jobber.

– May har parkert den konservative tanksen sin langt innpå plenen til UKIP. Hennes tøffe linje vil appellere sterkt til eldre, hvite velgere med lav utdanning, som har forsvunnet til UKIP, sier professor Matthew Goodwin ved University of Kent.

Han mener det er helt riktig av May å tolke resultatet av folkeavstemningen som et klart krav om å kutte innvandringen.

– Innvandring var helt sentralt for resultatet i folkeavstemningen, dette var det aller viktigste for nei-velgerne, sier Goodwin til Aftenposten.

Få liberale neifolk

I sin analyse av det britiske valget slår han fast at den liberale gruppen av Brexit-velgere – de som vil åpne opp Storbritannia for verden – er veldig liten. I stedet finner professoren at velgerne som stemte britene ut av EU er sosialt konservative, mer autoritære og svært opptatt av innvandring. 90 prosent av nei-velgerne mente at innvandring var skadelig for økonomien, ifølge Goodwin.

McCarthy i Merthyr Tydfil mener regjeringen er nødt til å gjøre noe substansielt med innvandringen for å tilfredsstille nei-velgere som ham selv. Han mener presset på de få gode jobbene som finnes i byen, er for høyt.

– Sjokoladefabrikken her i byen var alltid en viktig arbeidsplass for walisere, men i dag er det flere polakker enn lokale som jobber der. Vi er et lite land, vi kan ikke ta imot alle, sier han.

Han håper Brexit kan by på bedre tider for den prøvede byen.

– Kun syv måneder av mitt voksne liv har jeg vært uten jobb. Jeg er ikke kresen, jeg tar alle de jobbene jeg kan få og jobber hardt, men jeg har ikke lyst til å kjøre taxi resten av livet, sier McCarthy.

Ett eneste dagbrudd (til høyre på bildet) er igjen i den gamle gruvebyen Merthyr Tydfil. I dag jobber de fleste i det offentlige og i servicenæringer. Øystein K. Langberg

– Kan godt hende de får det verre

Ekspertene tviler imidlertid på at en såkalt «hard Brexit» med stagging av innvandringen vil gi millioner av briter det løftet de venter på.

– Det er veldig lite som tyder på at de som er dårligst stilt, vil få det noe særlig bedre etter Brexit. Det kan godt hende de får det verre, blant annet på grunn av dyrere matvarer, sier Sandbu i Financial Times.

Nordmannen viser til undersøkelser som slår fast at innvandringen fra resten av EU faktisk har styrket offentlige finanser i Storbritannia.

– Noen lavlønnsyrker ser ut til å ha blitt utsatt for et negativt press på lønningene. Samtidig kan presset på offentlige tjenester ha rammet de fattigste i størst grad. Men for å svare på disse utfordringene er det mye mer å hente på å endre innenrikspolitikken i Storbritannia. Svaret er neppe å bryte med EU, sier Sandbu.

Han mener Norge har vist at det finnes nasjonal politikk som kan motvirke effektene av høy arbeidsinnvandring og trekker frem allmenngjøring av tariffavtaler. Aftenposten har tidligere skrevet om at Norge og Sveits har hatt betydelig høyere innvandring enn Storbritannia det siste tiåret.

– I den grad folkeavstemningen fører til en bedre politikk for de gruppene som ikke har tatt del i velstandsutviklingen, er det bra. Men det er ikke Brexit i seg selv som vil sørge for det, sier Sandbu.

Utdanning splittet britene

Goodwin tror heller ikke at innbyggerne i de fattigste regionene vil få det bedre etter Brexit – snarere tvert imot. Han peker på at utdanning var den aller klareste skillelinjen mellom ja- og nei-leiren, enda viktigere enn inntekt, alder og geografi. 70 prosent av dem uten høyere utdanning stemte for Brexit, mens 70 prosent av dem med høyere utdanning stemte for å bli.

– Utdanningsgapet i Storbritannia kommer ikke til å forsvinne med det første, særlig ikke når du ser på økningene i universitetsavgifter, sier Goodwin.

En artikkel fra tenketanken Centre for European Reform slår fast at Storbritannias økonomiske ubalanser bare vil bli enda større som følge av Brexit. De viser til at britene sliter med dårlig infrastruktur og manglende kompetanse. Ingen land i OECD har for eksempel en høyere andel unge som mangler grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter.

Hjemme i Merthyr Tydfil har ikke McCarthy gitt opp troen. Han viser til at det var nok av eksperter og politikere som spådde dommedag før folkeavstemningen. Fem måneder etter er det fortsatt ganske god fart i britisk økonomi.

– Det er ikke sikkert det blir noe bedre etter Brexit, men det kan skje. Nå har vi i alle fall et håp.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Brexit
  2. Folkeavstemning
  3. EU
  4. Arbeidsinnvandring
  5. England
  6. London
  7. Økonomi

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Pundet stuper og prisene øker. Angrer britene nå?

  2. KOMMENTAR

    Man trenger ikke makt for å endre et land. Her er beviset.

  3. VERDEN

    Hun har klart det mange politikere drømmer om: Å sluke ytre høyre. Forsker tror oppskriften vil fungere overalt.

  4. VERDEN

    Kaos utenfor Storbritannias parlament. Nå ventes storinnrykk av innbitte EU-motstandere. Det betyr bråk.

  5. KOMMENTAR

    Domstol utløser ny Brexit-strid | Nils Morten Udgaard

  6. VERDEN

    Nazihets og dødstrusler: Nå frykter britiske politikere at denne tragedien kan skje igjen.