IS fikk nettopp enda et kjempeproblem i Syria

ISTANBUL (Aftenposten): En by som har vært under IS-beleiring i snart to år, får nå hjelp.

Byen Deir ez-Zor har i over to år vært ett av svært få holdepunkter for Assad-regimet i det østlige Syria. Bashar al-Assads regime har hatt kontroll over byen mens den har vært under sammenhengende beleiring.

På kart som har vist hvem som har kontrollert hva, har byen ved elven Eufrat vært som en prikk i et hav av områder kontrollert av Den islamske staten (IS). De nærmeste syriske regjeringsstyrkene har vært hundrevis av kilometer unna. Forsyninger til hæravdelingen der og de 93.000 sivile i byen har kun kommet inn luftveien.

Men etter at IS er blitt presset på defensiven, nådde de syriske regjeringsstyrkene og deres allierte tirsdag frem til byen. Det melder statlig TV ifølge Reuters.

– Den syriske hæren og deres allierte har brutt seg gjennom beleiringen av Deir ez-Zor, melder en militær mediaenhet som er knyttet til Hizbollah, en libanesisk milits som er alliert med den syriske hæren.

Statlig fjernsyn og Syrian Observatory for Human Rights melder det samme, ifølge Reuters.

(Artikkelen fortsetter under kartene)

IS taper på mange fronter samtidig

IS er allerede under sterkt press i sin erklærte hovedstad Raqqa 140 kilometer nordvest for Deir ez-Zor. De siste par ukene har det vært mange meldinger om harde sammenstøt mellom IS og de isolerte regjeringsstyrkene i byen. Tirsdag avfyrte et skip tilhørende den russiske svartehavsflåten krysserraketter mot IS-mål i Deir ez-Zor, meldte det russiske forsvarsdepartementet.

Tidligere denne sommeren tapte IS slaget om millionbyen Mosul i Irak og den ekstreme islamistgruppen er i ferd med å miste kontrollen over alle sine gjenværende områder i Irak.

Etter å ha blitt slått av Hizbollah skulle 300 IS-krigere evakueres fra Libanon til det østlige Syria i forrige uke. Men de ble stanset da USA bombet veien foran dem og nå står de fast midt i ørkenen.

Psykologisk og økonomisk viktig for Assad

Et tap i Deir ez-Zor kan muligens ha strategisk betydning. Området som strekker seg langs Eufrat sørøstover fra Raqqa mot Iraks grense, har vært sett på som et mulig siste tilholdssted for IS. Det vil være en ulempe for dem dersom siste rest av de enorme områdene de holdt på det meste for to-tre år siden blir kuttet i to.

Men først og fremst innebærer unnsetningen av Deir ez-Zor en meget stor psykologisk og moralsk seier for det syriske regimet, mener Thomas Slensvik, orlogskaptein og leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe.

– For det syriske regimet så betyr det også at de nå, uten innblanding fra øvrige grupperinger som kurdere og Den frie syriske hæren, kan gjeninnta resten av Eufrats bredder både nordover, slik at Syria vil kontrollere sørsiden av Eufrat nesten fra Raqqa, og hele området fra Deir ez-Zor til den irakske grensen.

Assad gjeninntar kontrollen med hele det sentrale Syria fra øst til vest, et område som inneholder en stor del naturressurser, ikke minst olje og gass. Det er derfor også viktig for økonomien til landet.

– IS i ferd med å rakne som territoriell organisasjon

Slensvik mener det faktum at regjeringshæren og deres allierte har klart å komme seg frem til Deir ez-Zor uten at IS har klart å gjennomføre en strategisk defensiv, viser hvor sterk svekket IS er som organisasjon.

– De er mer eller mindre i ferd med å rakne som en territoriell organisasjon, sier han.

Slensvik tror IS vil fortsette med spredte angrep over hele det sentrale Syria, noe som jo kjennetegnet dem i begynnelsen. Men han tror effekten blir mindre.

Regjeringshæren vil forsøke å ta hele Eufrat-dalen, noe som vil gjøre det vanskelig for IS-ledere og soldater å gjemme seg, eller ha faste baser som de kan operere fra.

Assad kan takke Iran og Russland for suksessen

Siden Russland kastet seg helhjertet inn i krigen i Syria for snart to år siden, har president Bashar al-Assad gått fra den ene militære suksessen etter den andre.

På bakken har militsene som den iranske revolusjonsgarden har samlet og finansiert, spilt en avgjørende rolle.

– Uten disse styrkene er det lite trolig at Assad ville hatt nok styrker til å i det hele tatt startet en slik offensiv. Dette gir selvfølgelig Iran muligheten direkte påvirkning på Assad regime, sier Slensvik.

De omfattende tapene til sjiamilitsene er blitt fulgt av den danske forskeren Ali Alfoneh.

– De sjiamuslimske militsenes tapstall indikerer Deir ez-Zors betydning, skriver han i en e-post til Aftenposten. – I august 2017 mistet 24 afghanske Fatemiyoun-Division-krigere livet i Syria, mens libanesisk Hizbollah mistet 31 krigere.

Kritikken mot Assad har vært hard. Han anklages for krigsforbrytelser, for bevisst bombing av sivile og sykehus og for bruk av kjemiske våpen. Men militært står han sterkere enn kanskje noen gang siden opprøret mot ham startet i 2011. I de internasjonale forhandlingene om en fremtid for Syria blir det ikke lenger tatt som en selvfølge at Assad må bort før en varig fred kan sikres. Det snakkes heller om løsninger som gir Assad en rolle og at det er syrerne selv som må bestemme.