Verden

Fem hindre som kan velte den massive returplanen

Utfordringene er mange for planen som skal redde Schengen og gi kontroll over flyktningstrømmen.

Migranter som venter på å krysse grensen mellom Hellas og Makedonia lever i en provisorisk teltleir ute på et gjørmete jorde. Foto: Ognen Teofilovski/Reuters/NTB-Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Tyrkia og EU forhandler nå om en banebrytende avtale som snur opp ned på håndteringen av migrantstrømmen. Forslaget går ut på at EU returnerer alle migrantene som ankommer greske øyer fra Tyrkia. Til gjengjeld skal EU-land hente syriske flyktninger rett fra Tyrkia.

Mektige Tyskland er blant landene som presser på for et slikt system, og planen er å få på plass en avtale før EU-toppmøtet i slutten av neste uke.

Flere hindre ligger imidlertid i veien for forslaget. Her er fem av de viktigste:

1. På kant med menneskerettighetene

Avtalen som Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu og EU-kommisjonens president Donald Tusk forhandlet om, kan vise seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Foto: Geert Vanden Wijngaert/AP/NTB-Scanpix

EUs «hurtigløsning» på flyktningproblemet vil komme i konflikt med flyktningenes rett til beskyttelse ifølge europeisk og internasjonal lov, hevder FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.— Den kollektive utvisningen av utlendinger er forbudt ifølge den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter, sier Vincent Cochetel, UNHCRs Europa-direktør.

Det er særlig er en fare for at afghanere, irakere og eritreere kommer dårligere ut, mener Jørgen Carling, forsker ved PRIO.

— Fra disse landene er det noen som har krav på beskyttelse, mens en god del ikke har det, og det krever grundige vurderinger av hvert enkelt tilfelle. Disse gruppenes rettigheter er kommet helt i bakgrunnen, sier Carling.

Barnas rettigheter må det tas spesielt hensyn til, påpeker UNICEF. Foto: Thanassis Stavrakis/AP/NTB-Scanpix

Barns rettigheter kan også bli krenket.— Barn bør ikke bli returnert hvis de risikerer å bli utsatt for å bli holdt innesperret, tvungen rekruttering, menneskehandel eller utnytting, sa UNICEF-talskvinne Sarah Crowe i går ifølge Reuters.

Les analysen fra Aftenpostens kommentator:

Les også

«Visjonen om det demokratiske og grensefrie Europa forankres nå i en avtale med Erdogans stadig mer autoritære Tyrkia.» | Per Anders Madsen

2. Krevende i praksis

Endel stiller også spørsmål ved hvordan returen skal skje i praksis. Om store folkemengder skal kontrolleres og så sendes om bord på båter tilbake til Tyrkia, kan det oppstå dramatiske scener og opptøyer. Mange vil også kanskje prøve å gå under radaren.

— De som er kommet til greske øyer til nå, har ikke hatt så mye å tape på å bli fanget opp. Det nye systemet vil skape helt andre incentiver. Det vil bli veldig viktig ikke å bli arrestert og ikke oppdaget av myndighetene, sier Carling.

3. Tyrkia kan snu

Avtalen vil også innebære at EU må stole fullt og helt på at Tyrkia gjør det de lover. Mange er bekymret for å inngå et så tett samarbeid med et uforutsigbart land som går i en stadig mer autoritær retning.

— Selv om EU og Tyrkia kommer til enighet, vil det være masse uløste spørsmål og utfordringer underveis som gir rom for konflikt. Nye krav, som ikke var en del av avtalen i utgangspunktet, kan bli introdusert. EU og Tyrkia vil være i en posisjon hvor de driver en pågående byttehandel, sier Carling.

Nye tider for folkene som daglig har dratt døde og overlevende ut av ruinene i Syria:

Les også

- For første gang på to tre år kan vi sette oss ned å se på en fotballkamp eller en film

4. EUs fordeling kan feile

Tysklands kansler Angela Merkel har presset på for å få alle EU-medlemmer til å ta sin del av ansvaret for flyktningene. Foto: FABRIZIO BENSCH/Reuters/NTB-Scanpix

En annen utfordring er at ikke mange nok europeiske land stiller opp og tar imot flyktninger fra Tyrkia. EU har allerede vedtatt et program om å flytte 66.400 fra Hellas til andre EU-land. Til nå har bare 536 personer blitt omplassert.— Det som ikke skjedde for Hellas, vil det skje for Tyrkia? Jeg har mine tvil, sier Cochetel i UNHCR, ifølge Reuters.

Særlig etter en stund, kan dette bli et problem, advarer Elizabeth Collett, leder i tenketanken Migration Policy Institute.

– Land og regjeringer kan ha veldig kort hukommelse. Dersom planen virker og flyktningkaoset roer seg, er spørsmålet hvor lenge regjeringer i Europa vil være villige til å hente flyktninger fra Tyrkia.

5. Nye ruter kan oppstå

Dersom EU og Tyrkia klarer å stanse flyktningstrømmen over Egeerhavet, er det ikke gitt at Europa har fått situasjonen under kontroll. Smuglerne og migrantene vil kunne forsøke å finne helt nye ruter inn til Europa.

— Det er ikke mer enn et år siden at Italia tok imot mange flere enn Hellas. Da gikk ruten over havet fra Libya, påpeker Carling.

Summene som betales av migrantene er så store at menneskesmuglerne vil finne nye ruter, mener seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. Ruten via Libya har imidlertid blitt mindre populær fordi Libya er blitt mer ustabilt og farlig og fordi nye visumregler i Egypt har gjort det vanskeligere å komme seg til Libya fra Asia.

EU er midt i den mest krevende situasjonene noensinne:

Les også

Dette er de fire farene som kan splitte Europa

Gerald Knaus, grunnlegger av tenketanken European Stability Inititative, har lenge vært en varm forkjemper for en plan som ligner på den som nå ligger på bordet i Brussel. Han mener det er noe helt spesielt med den korte ruten over Egeerhavet, som gjør det vanskelig å få til lignende strømmer andre steder.

Men strømmene trenger ikke være like massive for å skape problemer for EU, understreker Carling.

— Tallet på migranter kan gå kraftig ned, men fortsatt være betydelig større enn de tallene vi har hatt til Europa historisk sett, sier han.

Dersom mange flere tar i bruk nye, mer krevende ruter, kan avtalen føre til at flere drukner på vei til Europa – stikk i strid med det EU-landene håper å oppnå. Risikoen for å dø var 20 ganger så stor for dem som valgte ruten fra Libya til Italia i 2015, viser tall fra IOM.

Hør Aftenpostens reportere fortelle om det hemmelige spillet bak flyktningavtalen. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Interessert i utenrikssaker? Følg oss på Facebook.

Ny serie om protestpartiene: Gapet mellom eliten og folket vokser – nå fosser radikale stemmer frem overalt

Les også

  1. EU-landenes siste forsøk på å løse migrantkrisen er forlenget

Les mer om

  1. EU
  2. Tyrkia
  3. Syriakrigen
  4. Migrantkrisen i Europa