Det hvite hus undersøkte om Obama kunne slippe å dra til Oslo for å motta fredsprisen
Tidligere direktør for Nobelinstituttet Geir Lundestad avslører detaljer fra da USAs president Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009.
ENGLISH VERSION:
President Obama contemplated skipping his own Peace Prize ceremony
Lundestad forteller fra innsiden av Nobelinstituttet i sin nye bok Fredens sekretær , som lanseres i morgen. I et eget kapittel drøfter han utdelingen i 2009, da president Barack Obama mottok prisen:
«Ingen fredspris har noen gang vakt større oppmerksomhet», skriver Lundestad.
Den tidligere direktøren skriver at han var «sterkt i tvil» om det var riktig å gi prisen til Obama.
«Det ville være vanskelig, for ikke å si umulig for Obama å leve opp til de enorme forventningene som så mange hadde til ham. Dersom han ikke lyktes, ville mange komme til å spørre hvorfor Nobelkomiteen hadde det så travelt med å gi ham fredsprisen», skriver Lundestad.
Han avslører at han «mer eller mindre alene kunne stoppet en videre vurdering av Obama». Men det gjorde han ikke.
Vi spurte ekspertene: Hvem fortjente fredsprisen mest og minst?
Varslet ikke presidenten på forhånd
I boken skriver Lundestad at president Obama ikke ble varslet på forhånd om at han skulle få prisen.
«Komiteen hadde ikke ringt ham på forhånd. Den hadde ikke noe ønske om å vekke presidenten midt på natten, og antok at han ville klare å håndtere situasjonen på beste måte likevel», skriver han.
Obama ble tydelig overrasket, og staben hans i Det hvite hus undersøkte samme morgen om noen tidligere prisvinnere hadde unnlatt å reise til Oslo for å motta prisen, skriver Lundestad.
Svaret var stort sett nei, bortsett fra Lech Walesa eller Aung San Suu Kyi i 1999. «I Det hvite hus skjønte de raskt at de måtte forberede seg på å dra til Oslo», heter det i boken.
Etter utdelingen skal Obama ha sagt til Jagland at komitélederen holdt en så god tale at han nesten ble overbevist om at han fortjente den. Meningsmålinger viste at et stort flertall av det amerikanske folket mente han ikke fortjente prisen.
Hans Olav Lahlum skrev i en kronikk: «Det er en grunn til at han kommer sent og drar tidlig hjem etter utdelingen». Les hele kronikken her:
Fredspris til besvær
Alle ville være med på bankettenVidere i kapittelet følger flere anekdoter fra Obamas besøk i Oslo. Etter Obamas tale diskuterte Lundestad innholdet med presidentens taleskrivere. De var enige om at det antagelig var den nest beste talen presidenten hadde holdt, etter talen i Kairo tidligere i 2009.
Vanligvis er fredsprisvinneren i Oslo i tre fulle dager. Obama ble i 26 timer, men han skal ha utnyttet tiden godt og vært godt briefet om hvem de sentrale personene på norsk side var.
— Når han snakket, så han deg rett inn i øynene og svarte ærlig på dine spørsmål. Jeg måtte nesten klype meg selv i armen. Var det virkelig USAs president vi kunne samtale slik med?
Lundestad skriver at absolutt alle ville være med på nobelbanketten i 2009. «Flere var kritiske til prisen til Obama, men på banketten skulle de», skriver han.
Vanligvis blir tre-fire regjeringsmedlemmer invitert, ifølge Lundestad. Nobelkomiteen er oppnevnt av Stortinget, men skal ha en viss distanse til Regjeringen.
- Det ble klart at i det minste partilederne i Regjeringen mente de burde inviteres, men komiteen sto på sitt. Det ble slik at omtrent hver eneste gjest måtte redegjøre for hvorfor de var der.
Gro: «Han vet ikke hvem jeg er!»
Lundestad skriver at han plasserte Gro Harlem Brundtland sammen med David Axelrod under banketten.
Axelrod er en av Obamas politiske rådgivere. Brundtland skal ha blitt skuffet da hun oppdaget at Axelrod ikke visste hvem hun var.
- Gro snudde seg til meg i sjokk: «Han vet ikke hvem jeg er!» David skjønte at han hadde tabbet seg ut. Han var en kløpper på mobiltelefon, og snart rant Gros CV inn. Men skaden var skjedd.
Brundtland sier via sin rådgiver John Møland at hun ikke husker å ha snakket med Lundestad den kvelden.
— Hun husker godt at hun snakket om amerikansk innenrikspolitikk med Axelrod den kvelden, men hun husker ikke å ha snakket med Lundestad, sier Mørland til Aftenposten.
Lettere å bestemme seg for Obama enn andreSelv om prisen var svært omdiskutert, kan Lundestad avsløre at tildelingen i 2009 var «lettere enn enkelte andre år».
«Alle var enige i konklusjonen til Obamas fordel, selv om gløden kunne variere fra medlem til medlem. Alle var med på ferden», skriver den tidligere Nobel-direktøren.
Lundestad skriver at Thorbjørn Jagland konsekvent brukte forsvaret av ABM-avtalen som et hovedargument for å gi prisen til Obama. Men George Bush hadde sagt opp denne avtalen allerede i 2002.
«Jeg fortalte Jagland dette triste faktum, men han fortsatte med den samme argumentasjonen», skriver Lundestad.
Han er fremdeles usikker på om det var rett å gi prisen til USAs president.
— Obama innfridde ikke alle forventningene, men jeg vil fastholde at han likevel har gjort verden til en litt bedre plass å bo. Kanskje kan det forsvare en Nobels fredspris selv i ettertid, skriver Lundestad til slutt i kapittelet.
Han kommer med sterke karakteristikker av Jagland i boken. Les mer om dem her:
