Verden

I-land skroter atomkraften, utviklingsland vil bygge egne kraftverk

Over 30 nye land vil bygge atomkraftverk. Blant dem er stater som Nigeria, Hviterussland, Egypt og Bangladesh.

Japanere demonstrerer mot oppstart av Sendai atomkraftanlegg, sør i Japan. Fukushima-ulykken i 2011, ga debatt om atomkraft i Europa. Det stagget ikke interessen i andre deler av verden.
  • Reidun J. Samuelsen
    Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

De nye atomkraftstatene varierer fra moderne demokratier til langt mer ustabile regimer. Utviklingsland med behov for elektrisitet, er i flertall.

Over 1,3 milliarder mennesker – nesten 20 prosent av klodens mennesker – mangler elektrisitet. Over 2,6 milliarder har ikke gode kokemuligheter. Det store flertall av dem bor i Afrika sør for Sahara, eller i asiatiske utviklingsland. Disse landene må skaffe nok energi til innbyggerne for å oppnå vekst, og flere av dem ser til atomkraften som både gir ren og effektiv energi, så lenge den håndteres forskriftsmessig.

Trenden er tydelig, ifølge FNs internasjonale atomenergibyrå (IAEA).

— Vi arbeider tett med 33 land som vurderer å starte kjernekraftprogrammer, sa IAEA-leder Yukia Amano i september, uten å gå nærmere inn på hvilke 33 land han siktet til.

Det er i dag 72 reaktorer under konstruksjon i verden. 30 av disse bygges i Kina, mens ytterligere 21 bygges i India, Russland og Sør-Korea.

Diktaturet Hviterussland

Diktaturstaten Hviterussland er godt i gang med byggingen av sine første atomkraftverk. I De forente arabiske emirater ferdigstilles snart tre reaktorer.

Mens landene Litauen, Tyrkia, Vietnam, Jordan, Polen og Bangladesh, fortsatt er i planleggingsfasen, jobbes det konkret med politisk vedtatte planer i landene Nigeria, Kenya, Israel, Malaysia og Marokko.

Fukushima-ulykken

Da Japan ble rammet av en Tsunami i 2011, ødela vannmassene deler av atomkraftverket Fukushima. Ulykken førte til at Japan nedskalerte kjernekraftindustrien på grunn av den folkelige motstanden. I Europa ga hendelsen startskuddet til en debatt om atomkraft, som bidro til at Tyskland la om til mer alternativ energi.

Men Fukushima-ulykken har ikke stagget interessen for atomkraft i andre deler av verden.

— Vi observerer at verden bygger flere kjernekraftverk. Energibehovet øker i flere land, det som er viktig internasjonalt er at sikkerheten ivaretas og retningslinjene fra IAEA følges, kommenterer direktør Ole Harbitz i Statens strålevern.

Ingen sanksjoner

- Hva skjer hvis de nye kjernekraftlandene ikke følger retningslinjene?

— Dette er i realiteten opp til hvert enkelt land, sier Harbitz.

Verdenssamfunnet har ingen reelle sanksjonsmuligheter. Derfor er de nye atomkraftstatene tema i flere internasjonale fora om dagen, utviklingen bekymrer ekspertene.

Nigerias terrorister

Blant stater som har lagt planer for å bygge atomkraftverk, finner vi Nigeria.

Nigeria er Afrikas største oljeprodusent, og kontinentets største økonomi. På tross av dette, lever to tredjedeler av befolkningen under fattigdomsgrensen, og bare rundt 40 prosent av befolkningen har elektrisitet. De siste årene har Nigeria stadig nådd nyhetssendingene verden over, årsaken er de mange aksjonene signert terrorgruppen Boko Haram.

Boko Harams terrorleder, Abubakar Shekau, har ingen planer om å trappe ned aksjonene i Nigeria.

Boko Haram er en væpnet, islamistisk gruppe med base i Nord-Nigeria. De har tatt kontroll over flere områder nord i landet, og innført strenge islamske lover. Denne uken slo terroristene til igjen, 48 skolegutter ble drept da en selvmordsbomber sprengte seg under morgensamlingen.

Les også

Minimale sjanser for våpenhvile etter skoleangrep i Nigeria

Neste år er det valg i Nigeria, og president Goodluck Jonathan har erklært full krig mot gruppen. Men det er lite som tyder på at myndighetene klarer hanskes med den sterke terrorgruppen.

IS tok vanndemninger

I Irak har en sett at terrorgruppen IS har tatt kontroll over vanndemninger. Kontrollerer du energitilførselen i et samfunn, har du makt.

— Hva kan skje hvis et kjernekraftverk faller i terroristenes hender?

— Sikring rundt kjernekraftverk må være på plass for å hindre terror og at farlig radioaktivt materiale kommer på avveier, sier direktør Harbitz.

I verste fall kan en tenke seg at stoffer som plutonium eller uran kommer på avveie. Slike stoffer kan brukes i det som kalles en skitten bombe, altså en bombe som inneholder radioaktivitet.

De neste 100 år ...

Sikkerheten må ivaretas. Kompetansen må bygges opp. Det må være vilje til politisk langsiktighet. Slik lyder anbefalingene fra IAEAs ekspertgruppe, International Nuclear Safety Advisory Group, der Ole Harbitz er medlem. Gruppen laget nylig en manual for potensielle atomkraftstater.

Et kjapt blikk på listen viser at det er utfordringer for flere av de nye kraftstatene:

Jordan ligger midt mellom stridende parter i Midtøsten.

I Egypt innfører militærstyret stadig nye unntakslover for å styre befolkningen.

Hviterussland omtales som Europas siste diktatur, og selv om det er full kontroll så lenge regimet sitter kan det bli kaos hvis det faller.

Og dette er bare tre av dem.

— Jeg pleier å si at man påtar seg en forpliktelse for de neste 100 år, i første omgang. Det tar 10–15 år før anlegget er i full drift. Det bør kunne gi trygg drift i 60 år. Etter dette skal anlegget rigges ned, det koster mye penger. Så begynner jakten på gode lagringsløsninger for det brukte brenselet, lagringsløsninger som må kunne fungere i flere tusen år, oppsummerer Ole Harbitz.

Peker ut Libya og Sudan som nye atomkraftstater

Ustabile regimer som Libya og Sudan er blant dem som vurderer kjernekraft, ifølge World Nuclear Association.

Bransjeorganisasjonen mener det er rundt 45 land som nå vurderer å bygge kjernekraftverk, altså betydelig flere enn de 33 IAEA lister opp som potensielle kjernekraftstater.

Sudans president Omar al-Bashir holder tale i Khartoum.

World Nuclear Association (WNA) inkluderer land hvor kjernekraft er på dagsordenen, selv om det pr. i dag ikke er en aktuell politikk.

Dette er listen, inndelt i regioner:

Europa: Italia, Albania, Serbia, Kroatia, Estland, Latvia, Polen, Hviterussland, Tyrkia

Midtøsten og Nord-Afrika: De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Qatar, Jemen, Israel, Syria, Jordan, Egypt, Tunisia, Libya, Algerie, Marokko og Sudan.

Vest-, Sentral og Sør-Afrika: Nigeria, Ghana, Senegal, Kenya, Uganda og Namibia.

Sør-Amerika: Chile, Ecuador, Venezuela, Bolivia, Peru.

Sentral— og Sør-Asia: Aserbajdsjan, Georgia, Kasakhstan, Mongolia, Bangladesh, Sri Lanka.

Sørøst-Asia: Indonesia, Filippinene, Vietnam, Thailand, Malaysia, Singapore

Øst-Asia: Nord-Korea.

Nigerias president Goodluck Jonathan har lenge ønsket seg et atomkraftverk. Her under et møte med USAs president Obama under atomsikkerhetstoppmøtet i Washington i 2010.