Verden

Historisk renteøkning i USA

USAs sentralbank hever styringsrenta med 0,25 prosentpoeng. Renteøkningen er den første siden 2006 og førte umiddelbart til grønne tall på de amerikanske børsene.

Janet Yellen har vært sentralbanksjef siden 1. februar 2014 og har lenge signalisert et skifte i amerikanske pengepolitikk. Foto: JOSHUA ROBERTS, REUTERS/NTB SCANPIX

  • Ntb
  • Roar Østgårdsgjelten

Styringsrenten økte til mellom 0,25 og 0,50 prosent. Renteøkningen ble vedtatt på sentralbankens rentemøte i Washington onsdag.

Like etter at kunngjøringen ble kjent gikk de amerikanske børsene opp og dollaren styrket seg noe.

Den amerikanske styringsrenten har vært holdt på praktisk talt null (0,0-0,25 prosent) siden desember 2008, midt under den globale finanskrisen.

– Det amerikanske arbeidsmarkedet har forbedret seg i år, og vi er ganske sikre på at inflasjonen vil øke mot 2 prosent, som er målet, sier sentralbanken i en uttalelse NTB gjengir.

«Brukbar økonomi»

I valutamarkedene var det ventet at renten skulle økes til 0,25-0,5 prosent. Markedene hadde med «80 prosent sannsynlighet» priset inn en slik renteøkning på forhånd, ifølge DNB Markets.

Analytikerne i Norges største meglerhus viser til at det i de siste ukene er det kommet flere «brukbare tall for amerikansk økonomi».

Den økonomiske veksten i USA har vært ujevn. I 3. kvartal økte samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet) med 2,1 prosent på årsbasis etter en vekst på 3,9 prosent i 2. kvartal.

— At Fed vil heve, betraktes nå nærmest som en «done deal», og usikkerheten dreier seg således primært om hvor forsiktige signaler Fed vil velge å gi for veien videre. Hvis Fed likevel skulle velge ikke å heve, vil markedsutslagene kunne bli store, skrev sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets i en markedsrapport.

  • Les DNB Markets rapport her

Langvarig finanskrise

Forrige renteøkning i USA var i juni 2006 da styringsrenten ble satt opp fra 5 til 5,25 prosent.

Les også:

Les også

Den amerikanske middelklassen angripes fra alle kanter

Så sprakk den lånefinansierte boligboblen i landet – subprimekrisen – i 2007 og utløste den globale finanskrisen i 2008.

I rask rekkefølge ble renten kuttet ti ganger fra september 2007 til dagens nullrente. Den ble fastsatt i desember 2008. Da vaklet flere av landets store finansinstitusjoner etter konkursen i storbanken Lehman Brothers i september samme år.

Flere uten jobb

Finanskrisen utviklet seg til den største økonomiske nedgangsperioden i vestlige land siden andre verdenskrig (1939-45).

Ett av resultatene var rekordhøy arbeidsledighet og rekordlav prisvekst.

Renten er senket i de fleste land for å stimulere til økonomisk vekst og større prisstigning.

Les også:

Les også

Obama: Vi kan ikke la land som Kina skrive reglene for verdensøkonomien

Samtidig har Fed – i likhet med sentralbankene i andre store land som Japan, Storbritannia og eurolandene – satt i gang seddelpressen og pumpet penger ut i samfunnet for å få fart på økonomien.

Sentralbankene har grepet til dette ekstraordinære virkemiddelet som kalles kvantitative lettelser i pengepolitikken ved å kjøpe opp gjeldspapirer (obligasjoner) i markedet for tusenvis av milliarder kroner.

Advarte mot økt rente

Enkelte eksperter hadde i forkant av sentralbankens avgjørelse advart mot å sette opp styringsrenten, skriver NTB.

Økonomene mener USAs økonomi ennå ikke er klar for en renteøkning. Til det er inflasjonen fortsatt for lav og arbeidsledigheten fortsatt for høy, hevder de.

En annen innvending har vært at renteøkningen kommer samtidig som andre land fortsatt holder rentenivået rekordlavt for å hindre økonomisk stagnasjon.

Paul Krugman, en Nobelprisvinner i økonomi, er blant skeptikerne. En renteøkning kan føre til at det blir slutt på «de positive økonominyhetene», mener han.

– Og dette vil være mye mer alvorlig enn en forsiktig oppgang i inflasjonen fordi det er overhodet ikke klart hva Federal Reserve kan gjøre for å rette opp feilen, sier han.