Verden

Polens eneste åpne homofile politiker: - Man kan føle hatet i luften

Robert Biedron formidler to budskap under sitt Oslo-besøk: Situasjonen for LHBTI-minoriteten er blitt bedre. Men fremtiden ser dyster ut.

– Nå er det to år siden sist jeg ble slått ned, forteller Robert Biedron som en slags målestokk på fremskrittet i Polen. Han er stort sett en smilende optimist, men blir tatt av alvoret når han snakker om sitt lands fremtid. Foto: INGRID BREKKE

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Robert Biedron er en stjerne i sitt hjemland. Også under møtet på Oslo Pride må folk sitte i trappene og på gulvet for å få plass – og en av de oppmøtte spør om han ikke kan være så snill å stille som kandidat i neste presidentvalg.

  • I Polen er bare 0,2 prosent utlendinger: Slik er det å komme utenfra i Europas mest homogene land.

Biedron har sittet i parlamentet og er nå partiuavhengig borgermester i byen Slupsk, nær Gdansk. Dermed er han et levende bevis på at det går an å gjøre politisk karriere som åpen homofil, selv i konservative, katolske Polen. Men han er dypt bekymret over konsekvensene av høstens regjeringsskifte, der det nasjonalkonservative Lov- og rettferdightspartiet PiS kom til makten. – Polen mister sitt demokrati i et radikalt tempo. Og det blir ingen lett vei tilbake, sier han til Aftenposten etter møtet.

– Mer vold mot minoriteter

Utviklingen merkes også helt konkret: – I de siste månedene har angrep og vold mot homofile og utlendinger økt igjen. Hatefulle mennesker føler seg mer beskyttet av myndighetene enn før, mener Biedron.

– Man kan føle hatet i luften. Først er det hatretorikk, så blir det hatkriminalitet. Nå er regjeringen mer opptatt av flyktningene som syndebukker, men det kan fort snu, sier han og forteller at senest denne uken måtte en bar stenge fordi en ansatt med syrisk bakgrunn ble banket opp.

Hatretorikk rettet mot homofile og seksuelle minoriteter etterforskers aldri i Polen, forteller Biedron. – Det er et hierarki der hatretorikk rettet mot polakker og katolikker blir tatt på alvor og straffet. Flyktninger, jøder og homofile er nederst.

Robert Biedron i parlamentet i Warszawa ved siden av sin gode venn Anna Grodzka. Sammen skapte de internasjonale overskrifter i 2011: Hun som den første transkjønnede politikeren, han som den første homofile. Foto: Czarek Sokolowski / AP

Trodde han var den eneste

Biedron skisserer et bilde av et samfunn der myndighetene helst vil late som at homofile ikke finnes.

– De statlige nyhetsmediene har for eksempel aldri meldt at massedrapet i Orlando var rettet mot homofile, de har bare sagt at det var en muslim som sto bak, forteller han.

– De konservative mener at å snakke om diskriminering av minoriteter er venstreideologi.

Samtidig er det ikke slik at den forrige regjeringen gjorde noe på feltet heller. Ingen relevante lover er endret siden 2003 og homofile har så godt som ingen formelle rettigheter.

Robert Biedron har kommet en lang vei fra han vokste opp i en liten og erkekonservativ by. Han visste ikke om noen andre homofile og lette desperat etter en kur.

Under en tur til Berlin fant han den: Han skjønte at et lykkelig liv som homofil var mulig og ble en engasjert mann. Biedron var med på å arrangere Polens første ulovlige Pride-parade, på å grunnlegge den første - og fortsatt største- organisasjonen for for seksuelle minoriteter og han ble den første politikeren som var åpent homofil.

- Denne kampanjen har jeg vært med på å lage, smiler Robert Biedron da han oppdager plakaten på vei ut etter møtet på Eldorado Bokhandel, under Pride omdøpt til Pride House. Foto: Ingrid Brekke

Når Robert Biedron forteller om livet sitt er det som fra et annet århundre. Han er blitt truet, kastet stein på, slått ned og spyttet på.

– Men nå er det to år siden forrige gang jeg ble slått ned, sier han, som en dyster målestokk på fremskritt. For Biedron er også opptatt av at situasjonen er blitt bedre, vanlige mennesker er mer åpne og tolerante. Folk venner seg til også dette og man må snakke med alle, sier han.

Samtidig legger ikke Biedron skjul på at det er tungt å være den eneste åpne homofile politikeren i landet. – Alt jeg gjør tolkes som at jeg representerer en gruppe. Det er fint så lenge jeg gjør en god jobb i parlamentet eller som borgermester, men hva om jeg gjør en feil? Da rammer det hele minoriteten, sier han.

Kommunebudsjettet i tegneserieform

I Slupsk forsøker han å styre byen på en ny, åpen måte, mer demokratisk og nærmere folket. – Det er folket som betaler oss og de har rett til å vite hva vi bruker penger på, mener han.

Derfor har han presentert kommunebudsjettet som tegneserie der beløpene en skoleplass, en busslinje eller en funksjonær koster er tydelige. Også hans egen lønn er selvsagt offentlig.

Han tar buss og sykler og møter folk til rådslagning i en rød sofa ute på gaten. – Folk må gjerne rope til meg eller spytte på meg, men de kan ikke late som jeg ikke er her.

Få med deg det som skjer. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Lytt til utenriksredaksjonens siste podkast: Frankrike trenger et vellykket EM. Du kan lytte til den i spilleren under, påSoundCloud, iiTunes eller fra vårRSS-strøm.

Les mer om

  1. Polen
  2. LHBT
  3. Pride