Verden

Iraks hær har tatt kontroll over Kirkuk: Kurderne flykter mens arabere og turkmenere feirer

Sivile innbyggere i Kirkuk og soldater fra regjeringsstyrkene har revet ned kurdiske flagg over hele byen og erstattet dem med Iraks nasjonalflagg.

En regjeringssoldat i Kirkuk firer her kurdernes flagg etter å ha heist Iraks nasjonalflagg. Foto: Emad Matti/AP/NTB scanpix

  • Jørgen Lohne

Jublende barn ønsker irakske sikkerhetsstyrker velkommen inn i Kirkuk. Foto: Reuters/NTB scanpix

Irakske styrker startet mandag en stor offensiv mot kurdere som til nå har vært deres allierte i kampen mot IS.

Mens arabere og turkmenere i Kirkuk feirer at Iraks hær er tilbake, rømmer kurdere nå til de kurdiskkontrollerte byene Sulaimaniya og Erbil:

– Vi drar fordi vi frykter sammenstøt, sier 51 år gamle Vhounem Qader, som er en av mange på vei til Erbil.

Også Kirkuks guvernør, Najmaddin Karim, har flyktet, melder NTB.

  • Regjeringskontrollerte styrker i Irak har også tatt kontroll over byen Sinjar, som inntil nå har vært kontrollert av kurdiske styrker.

Irakske styrker i ferd med å innta oljefelt. Foto: Reuters/NTB scanpix

Kirkuk var fra juni 2014 og inntil i går kontrollert av kurdiske styrker.

Det var på forhånd fryktet et svært blodig slag om Kirkuk etter at sentralregjeringen i Bagdad beordret store hærstyrker til byen for å ta den tilbake, men det skal bare ha kommet til mindre trefninger mellom regjeringshæren og de peshmerga-krigerne. Det ble mandag meldt at 10 kurdiske soldater var drept.

Her er fire spørsmål og svar om krisen, som blant annet setter USA overfor et vanskelig valg.

1 Hvorfor er situasjonen blitt så tilspisset?

Det skyldes at kurderne 25. september avholdt en folkeavstemning der et stort flertall gikk inn for at Kurdistan skal løsrive seg fra Irak og bli en selvstendig stat.

Dette ble sett som en stor provokasjon mot Bagdad, som stemplet valget som grunnlovsstridig.

Var Masoud Barzani sent ute med å utlyse folkeavstemningen om Kurdistans selvstendighet? Foto: AZAD LASHKARI / Reuters/NTB scanpix

– Mye tyder på at Kurdistans leder Masoud Barzani og hans klan ikke tror en selvstendighetserklæring ville være særlig realistisk. Folkeavstemningen kan ha vært hans forsøk på å styrke sin legitimitet i den kurdiske befolkning, der han i mange år har opplevd manglende oppslutning. I tillegg kan han ha ønsket å bruke avstemningen og trusselen om en selvstendighetserklæring til å presse Bagdad til å gi kurderne kontroll over flere omstridte områder i Nord-Irak, sier seniorforsker Tine Gade ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til Aftenposten.

NUPI-forsker Tine Gade frykter at Kirkuk-krisen kan skape en farlig situasjon i hele Irak og også i nabolandene. Foto: Christopher Olssøn/NUPI

Ekstra provoserende var det for Bagdad at regionregjeringen i Erbil også ga kurderne i Kirkuk anledning til stemme, selv om Kirkuk ikke formelt tilhører den kurdiske regionen. Iraks sentralregjering vil ikke finne seg i at denne provinsen med sine rike olje- og gass-kilder kommer under en ny stats kontroll.

– For Bagdad er det i tillegg svært viktig å markere at sentralmakten ikke finner seg i at landet splittes opp. Det kan føre til at andre grupperinger, både nord og sør i landet, blir inspirert til å holde folkeavstemninger og erklære «sine» områder selvstendige, sier Tine Gade.

En peshmerga-soldat fotografert ved Kirkuk for noen dager siden. Foto: AKO RASHEED /Reuters/NTB scanpix

2 Hvorfor er Kirkuk så viktig for kurderne?

I tillegg til at de mener at de har rett til byen og provinsen etter å ha overtatt forsvaret av Kirkuk mot IS etter at irakerne trakk seg ut for tre år siden, viser kurderne også til at byen og dens omland har vært en del av deres historiske hjemland i flere århundrer.

Og en eventuell selvstendig stat ville selvsagt se seg godt tjent med å ha kontroll over de rike oljeressursene i provinsen.

3 Hvilke muligheter ville en selvstendig, kurdisk stat ha for å oppnå bred anerkjennelse?

Mulighetene er nok ikke så store, skal man dømme etter de negative reaksjonene fra det internasjonale samfunn som kom både før og etter avstemningen.

– Trolig hadde Masoud Barzani hatt mulighet for mer internasjonal støtte dersom han hadde utlyst folkeavstemning om selvstendighet for ett års tid siden, da de kurdiske styrkene fortsatt var helt nødvendige i kampen mot IS. Nå som den såkalte islamske staten langt på vei har mistet kontroll over landområdene de vant i 2014, har ikke peshmergaene lenger samme vekt, sier NUPI-forsker Gade.

Kurdiske peshmerga-soldater i Kirkuk i juni 2014, med en mann som mistenkes for å tilhøre IS. Foto: Ako Rasheed/Reuters/NTB scanpix

4 USA har støttet begge parter i kampen mot IS. Hvordan håndterer amerikanerne den situasjonen som nå er oppstått i Kirkuk?

President Donald Trump sier at USA ikke vil ta side i konflikten mellom kurderne i Nord-Irak og regjeringen i Bagdad.

USAs store frykt er nå at landet vil bli tvunget inn i en meglerrolle i Irak nå som den såkalte islamske staten er nedkjempet, mener Nicholas Heras, Midtøsten-ekspert ved tankesmien Center for a New American Security.

– Bare et lite feiltrinn fra en av partene i Kirkuk-konflikten kan lett skape en svært farlig situasjon. Ikke bare i Irak, men også i naboland som Tyrkia og Iran, som jo har sterke interesser i denne konflikten, sier Tine Gade ved NUPI.

Les mer om

  1. Krig
  2. Kurdistan
  3. Irak
  4. Folkeavstemning
  5. Bagdad

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kurderne stemte for uavhengighet – nå har de «tapt nesten alt»

  2. DEBATT

    Kurdisk blåmandag - Kurdistan kan bli delt i to | Sverre Lodgaard

  3. VERDEN

    Kurdernes ja til uavhengighet kan utløse en borgerkrig om den oljerike byen Kirkuk

  4. VERDEN

    Iraks kurdere trosser protestene og stemmer over uavhengighet

  5. VERDEN

    Stemmer for uavhengighet idag. Det kan koste kurderne dyrt.

  6. VERDEN

    Irakske styrker har rykket inn i Kirkuk