Verden

Valget av en prorussisk nasjonalist skaper frykt for hva som skal skje med Bosnia. Det lutfattige landet dras mellom stormaktene.

En prorussisk nasjonalist som vil splitte landet, skal nå være med å lede det.

Milorad Dodik har vært president i delstaten Republika Srpska i en årrekke og vil løsrive den fra staten Bosnia-Hercegovina. Nå skal han være med i presidentskapet for staten.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Landet har bare 3,8 millioner innbyggere, men har verdens mest kompliserte politiske system og er preget av de etniske konfliktene fra krigen for bare 25 år siden.

Etter en valgkamp som ifølge Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) var preget av personangrep, skremselspropaganda og splittende ordbruk, er det mange som frykter at det kan gå fra vondt til verre i landet.

– Det er den uoffisielle starten på oppløsningen av Bosnia, mener redaktøren i Sarajevo-avisen Avaz, Sead Numanovic, ifølge Balkan Insight.

Balkan-ekspert Svein Mønnesland tror derimot Bosnia vil «hangle videre».

Men heller ikke han er optimist og mener den vanskelige situasjonen i landet har betydning for Europa.

Bosnia-Hercegovina har et svært komplisert politisk system. Landet er delt i nesten to like store deler, Republika Srpska, hvor serberne er i flertall, og føderasjonen Bosnia-Hercegovina, hvor det er flest bosniere og kroater.

Hva har skjedd?

I helgen vant den nasjonalistiske bosnisk-serbiske politikeren Milorad Dodik et av de tre setene i landets presidentskap. Der sitter det en representant for hver av de tre største etniske gruppene: serbere, kroater og bosnjaker (bosniske muslimer).

Dodik har styrt den serbiske delstaten av Bosnia, Republika Srpska, i nesten to tiår. Han er en svært kontroversiell figur utenfor sin tilhengerskare. Han har blant annet kommet med åpen beundring for krigsforbryterdømte serbere og hans kampsak er løsrivelse av den serbiske delen.

Seniorforsker Kari Osland ved Norsk utenrikspolitisk institutt sier at Dodik lenge har vært ansett som en splittende figur i Bosnia-Hercegovina.

– Han er både veldig tydelig på at Bosnia bør splittes opp og har tette bånd til Russland, sier Osland.

Bosnia er fortsatt svært delt etter etniske skillelinjer, 25 år etter den blodige krigen. De fleste stemmer på partier for sin etniske gruppe.
  • Les også: Erkefiender på Balkan vil bytte landområder for å sikre freden. EU frykter at det motsatte kan skje.
Valgkampen før stemmesedlene ble talt opp var preget av skremselspropaganda og personangrep, ikke politiske diskusjoner, mener OSSE.

Hvorfor er dette viktig?

Professor Svein Mønnesland mener det som skjer i Bosnia, har betydning utover landets grenser.

– Det er problematisk av flere grunner. Det er et veldig fattig land med mulige konflikter som kan spre seg på Balkan, sier Mønnesland.

I tillegg mener han det har betydning at flere stormakter kjemper om innflytelse i landet. Han sier at Russland har svært nær forbindelse til den serbiske delstaten, at Tyrkia har stor innflytelse i den andre, mens EU er blitt mer passive.

– Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble nærmeste tatt imot som en gud i Sarajevo, sier Mønnesland.

– Og Russland ser Republika Srpska som et brohode i Europa. Derfor er situasjonen veldig alvorlig for EU og for Europa. Dessverre har ikke EU tatt dette alvorlig nok, sier professoren.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov fikk en varm velkomst av Milorad Dodik for noen få uker siden. Det er tette bånd mellom den serbiske delen av Bosnia og Russland.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i Sarajevo tidligere i år. Han har mange tilhengere blant de bosniske muslimene.

Kan det føre til krig og konflikt?

– Skulle Milorad Dodik gjøre alvor av å oppløse staten, tror jeg det kunne bli ny konflikt og krig. Bosnjakene kan ikke se på at en del av landet de ble fordrevet fra, skal bli skilt fra staten. Da vil følelsene ta overhånd, sier Mønnesland.

Men han tror ikke det vil skje, det er for risikabelt. Skulle den serbiske delstaten erklære uavhengighet, risikerer den at kanskje bare Russland eller Kina ville anerkjenne den, tror Mønnesland.

– Alle vet at oppløsning vil være nesten umulig og farlig. Motsetningene kan øke, og det kan bli konflikter. Men jeg tror egentlig bare Bosnia vil hangle videre og egentlig ikke løse problemene, sier professoren.

Han kaller det «absurd» at en politiker som ønsker å splitte landet, nå skal være med og lede det. Men han peker samtidig på at presidentenes makt er svært begrenset.

For å skape fred for 25 år siden, ble det skapt et politisk system som er svært komplisert for å ivareta de tre største etniske gruppene. Mange mener det gjør det umulig å styre landet. Forsker Kari Osland peker på at selv om tanken var at det skulle sikre samarbeid mellom de etniske gruppene, har det i stedet bidratt til mer etnisk polarisering.

– Dodik har spilt en rolle i Bosnia lenge. Så det er feil å fremstille det som om dette gjør en kjempestor forskjell. Men valget er et signal om at nasjonalistiske krefter står sterkt og det kan bidra til økt splittelse mellom de etniske gruppene, sier Osland.

Les mer om

  1. Bosnia-Hercegovina
  2. Vladimir Putin
  3. OSSE