De mange og store angrepene i Afghanistan viser at ekstremistene blir sterkere, mener analytikere

IS’ fremmarsj i landet bidrar til at Taliban blir mer ekstreme.

Minst 11 regjeringssoldater ble drept og 16 såret i et angrep mot en militærbase i utkanten av Kabul mandag. IS (den islamske staten) hevder å stå bak aksjonen, som var det fjerde i sitt slag i Afghanistan i løpet av bare en uke.

Det aller blodigste av disse angrepene ble gjennomført lørdag da en selvmordsbomber fylte en ambulanse med eksplosiver og kjørte til et sykehus. Der detonerte han sin store ladning og drepte minst 103 mennesker, mens 235 ble såret. Angrepet var et av de dødeligste i landets historie.

Mandag 22. januar ble 22 mennesker drept da Taliban-krigere stormet Intercontinental Hotel i hovedstaden.

Noe få dager senere ble Redd Barnas kontor i Jalalabad angrepet og fire personer drept.

– Når det skjer så mye stort på kort tid, er det spesielt. Det har ikke vært mange korte perioder med så mange store angrep, sier Prio-forsker Kristian Berg Harpviken til Aftenposten.

– Regjeringen, med tung støtte fra USA, har trappet opp krigføringen mot Taliban og IS. Det skjer etter at Trump besluttet å sende flere soldater til landet i fjor sommer. Dette kan være noe av svaret på den offensiven, sier Harpviken.

• Blodbadet lørdag 27. januar: De aller fleste drepte var sivile

IS gjør Taliban mer radikale

Samtidig med Talibans offensiv har andre terrorgrupper klart å etablere seg i Afghanistan. IS har gjennomført flere angrep på utlendinger og sjiamuslimer.

Gruppen hevder å ha stått bak minst 15 bombeaksjoner i 2017, blant annet to i Kabul i november, der 188 mennesker ble drept.

– IS kan trekke til seg misfornøyde folk fra Taliban. Det er et mer radikalt alternativ. Dermed blir det mindre attraktivt for Taliban å vise seg fra den mykere, forhandlingsvillige siden når de har dette på ytterfløyen, forklarer Harpviken.

Terroristene blir sterkere

– Den nådeløse volden understreker det som er den frustrerende realiteten i Afghanistan: Til tross for 16 års militær innsats av den USA-ledede koalisjonen og afghanske sikkerhetsstyrker blir Taliban og andre terrorgrupper igjen sterkere, skriver The Washington Post (WP) i en analyse.

Harpviken er enig i at Taliban og Den islamske staten, som også har etablert seg i Afghanistan, har styrket seg i det siste.

I dag kontrollerer Taliban cirka 11–12 prosent av landet, sier han.

Washington Post skriver at rundt en tredjedel av landet er under ekstremistgruppens kontroll, men det inkluderer også områder som kalles «omstridte.

Terroristene har klart å få fotfeste i områder som Babaji og Marjah, som den amerikanskledede koalisjonens styrker har kjempet hardt for å forsvare. I tillegg kommer de høyprofilerte angrepene i store byer.

Blant afghanerne er det skapt en følelse av at ingen er trygge. Hver dag i 2017 døde i snitt ti sivile som følge av krigshandlinger.

Svak regjering

En meningsmåling fra juli 2017 viser riktignok at litt flere afghanere enn tidligere tror at landet går i riktig retning, men 61 prosent er fortsatt svært pessimistiske.

President Ashraf Ghanis regjering preges av en positiv og en negativ tendens, mener Harpviken.

– Det er en regjering med store reformambisjoner. Den skifter ut folk, og ansetter i mye større grad på kompetanse, ikke bare kontakter. Det er ikke alltid populært, men positivt.

– Samtidig har ikke regjering veldig stor oppslutning blant folk, sier han.

Blodbad var budskap til Trump

En talsmann for Taliban erklærer at det blodige angrepet i Kabul lørdag var ment som et budskap til USAs president «og hans håndkyssere»:

– Hvis dere fortsetter med aggresjonspolitikk og snakker gjennom geværløpet, skal dere ikke vente at afghanerne svarer med å dyrke blomster, sier Zabiullah Mujahid, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Donald Trump har økt antallet amerikanske soldater i Afghanistan fra 8500 til 14.000 siden han overtok som president. Det amerikanske militære skal være beredt på å sende enda cirka 1000 soldater som skal settes inn i mindre enheter i noen av landets fjerneste og mest voldelige strøk, ifølge Washington Posts kilder i Pentagon, det amerikanske forsvarsdepartementet.

Om dette vil føre til at Taliban blir slått tilbake, er en annen sak: Forsterkningene kan nok gi fremgang på kort sikt, tror Michèle A. Flournoy, som satt i Pentagons ledelse under Trumps forgjenger Barack Obama.

– Men det kommer ikke til å bli avgjørende for den krigen som utkjempes, sier Flournoy til The New York Times.