Verden

Hvem koster mest - Ali eller Fredrik?

Tre uker før det svenske valget beskrives flyktningstrømmen som en trussel mot svensk økonomi og velferd. Men budsjettknipen har en annen og langt mindre tabloid forklaring.

Statsminister Fredrik Reinfeldt er den fremste eksponenten for Sveriges sjenerøse innvandringspolitikk. Han har også kuttet statens skatteinntekter så kraftig at en snuoperasjon er blitt nødvendig. Foto: Janerik Henriksson, Scanpix

  • Mona W. Claussen
    Mona W. Claussen
    Journalist

Sverige venter en strøm av nye flyktninger. Utgiftene blir omfattende. Det betyr at regjeringen må være svært tilbakeholden med å love penger til andre gode formål.

Dette er inntrykket som festet seg i vårt naboland i helgen, da statsminister Fredrik Reinfeldt og finansminister Anders Borg talte til folket.

Jaha, der slapp de endelig katten ut av sekken, svarte Sverigedemokraterna (SD).

— Statsministeren har bekreftet: Valget står mellom velferd og masseinnvandring, tvitret SD-leder Jimmie Åkesson.

Så dumt av Reinfeldt å sende Åkesson denne lissepasningen, mente deler av det svenske kommentariatet.

Tvert imot, det er da skvært og greit å fortelle folket hva ting koster, sa andre. I dette tilfellet dreier det seg om en årlig ekstrautgift på 5 - 6 milliarder i et statsbudsjett på 850 milliarder, resten overføres fra bistandsbudsjettet.

Skatten må opp

Diskusjonen kunne gi inntrykk av at behovet for stram budsjettering er noe som har oppstått nå, i forbindelse med flyktningkrisen i Syria og Irak. Det stemmer ikke.

Åtte års bevisst politikk har brakt den svenske statens finanser til et punkt der forholdet mellom inntekter og utgifter rettes opp.

Regjeringen har svekket de offentlige finansene over tid. Vi ligger langt under det nivået vi skal være på. Erik Höglin, Konjunkturinstitutet

Behovet for en økning av skatteinntektene ble varslet allerede i mars, av det statlige Konjunkturinstitutet, som er et underbruk av Finansdepartementet.

— Skattenivået må opp fordi regjeringen har svekket de offentlige finansene over tid. Vi ligger langt under det nivået vi skal være på. I dette bildet spiller innvandringen en minimal rolle, sier Erik Höglin til Aftenposten. Han er sjef for instituttets avdeling for offentlige finanser.

Finansdepartementet har lenge visst at et underskudd på 1 prosent av BNP må snus til et like stort overskudd i løpet av noen få år, og det overrasker ingen at snuoperasjonen nå er i gang.

Røde tall

Siden den borgerlige regjeringen kom til makten i 2006, har den kuttet statens skatteinntekter i flere omganger. Slik har Reinfeldt stimulert den private økonomien for å skape nye arbeidsplasser. 250.000 nye arbeidsplasser er skapt, men medaljen har altså en bakside, og høsten 2013 skjedde det noe. Regjeringen kuttet inntektsskatten på nytt, men nå skjedde det med lånte penger - budsjettet gikk i minus.

Rødgrønne velgere protesterte, de gjentatte kuttene i statens inntekter raserer Sveriges allerede kvestede velferdsstat, mente de. Titusener skrev under på et opprop mot regjeringens linje.

Les også: Hvordan kan to konservative statsministre forholde seg så ulikt til flyktninger fra Syria?

En klar advarsel kom også fra fagøkonomene: Dette siste skattekuttet er det egentlig ikke rom for, og regjeringens manøver vil kreve tilsvarende innsparinger senere.

Da sto det klart for alle: I tiden fremover må staten sikres større inntekter, alternativt må regjeringen gjøre noen svært upopulære kutt i statens utgifter.

Ny beskjed denne helgen

I februar i år, i valgkampens spede start, kom regjeringens svar: Skatten er ferdigkuttet, vi må i stedet øke statens inntekter for å klare velferdsoppgavene. Kuvendingen vakte oppsikt langt utenfor landets grenser. For når så man sist en borgerlig regjering gå til valg på økt skatt og høyere avgifter?

På vårparten ble avgiften på alkohol og tobakk satt opp, og fradraget for privat pensjonssparing skulle fjernes, blant mye annet. Opposisjonen spådde at grepene ikke ville monne.

Denne helgen skal regjeringen gi beskjed om skatten må økes ytterligere i neste fireårsperiode. Om svaret er ja, bør regjeringen holde seg for god til å peke på innvandringen, mener kritikerne. Velinformerte velgere vet at dette er en svært begrenset del av et langt større bilde.