Verden

I årevis marsjerte nynazistene i øst. Så fikk Putin nok.

MOSKVA (Aftenposten): Etter Sovjetunionens sammenbrudd har Russland hatt et stort problem med nynazisme og ekstremistisk vold. Nå har trenden snudd.

Russiske nasjonalister deltar på en høyreekstrem marsj i Moskva. Foto: MAXIM SHEMETOV, Reuters / NTB scanpix

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale
    Aftenpostens korrespondent i Russland

I et skogholt utenfor Moskva sto en gruppe snauskaller. Det var skumring, men området ble lyst opp da de tente på et stort trekors. Én av snauskallene åpnet en svart bok. I lyset fra korset leste han sakte opp en edsavleggelse.

Samtidig rettet en annen snauskalle en Kalasjnikov-rifle mot tinningen hans, mens en tredje holdt opp et stort, hvitt flagg med et svart kors. Først da eden var avlagt, ble geværmunningen tatt bort fra tinningen. Et kraftig drønn brøt stillheten da et skudd ble avfyrt. Et nytt medlem var tatt opp i Folkets Nasjonalistiske Parti (NNP).

Året var 2002, og NPP var bare én av mange høyreekstremistiske organisasjoner som var aktive i Russland. De så ut som Hitlerjugend i sine uniformer med hvit skjorte, slips og et svart bind med kors på armen.

Millioner av russere mistet livet på grunn av nazismen, men likevel hyllet de Hitler og lovet å avslutte det han hadde startet. Antall snauskaller vokste fra noen titall ved Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 til rundt 50.000–60.000 rundt millenniumsskiftet, ifølge myndighetenes egne tall. Russland var det landet i verden med flest snauskaller.

Det høyreekstreme oppsvinget førte også til en bølge av rasistisk motivert vold og drap.

I 2005 toget 3000 nynazister gjennom Moskva mens de taktfast ropte: «Russland for russere» og «Sieg Heil». På store bannere sto det «Moskva mot okkupantene». Foto: SERGEY PONOMAREV, AP / NTB scanpix

Positiv utvikling

Nå har det skjedd en kraftig forbedring, viser en fersk rapport fra Europarådet. Rapporten viser blant annet:

  • Antall rasistisk motiverte drap har sunket, og voldelige, kriminelle handlinger generelt har gått ned med mer enn 30 prosent på et år.
  • Nynazistiske angrep har falt dramatisk.
  • De viktigste organiserte ekstremistiske gruppene er blitt betydelig svekket, selv om de ikke har forsvunnet helt.

Russland får skryt

Svensken Christian Åhlund, som har vært med på å utarbeide rapporten, skryter av russiske myndigheter for denne utviklingen.

– Siden denne trenden er ganske ny, kan man bare spekulere i hva årsaken er. Vi håper at grunnen er bedre opprettholdelse av lovverket, og at det viser seg å være en varig trend, sier han til Aftenposten.

Antall drap stuper

I Russland overvåker det anerkjente Sova-senteret ekstremistiske, kriminelle handlinger, og det er dette instituttet som anses for å ha de beste tallene på området.

Sovas tall viser en svært positiv utvikling. I 2008 ble 630 personer utsatt for hatkriminalitet og rasistisk motivert vold. 116 mennesker ble drept. De fleste av ofrene kom fra de tidligere sovjetiske republikkene i Sentral-Asia.

Et tiår senere – i 2017 – var det 77 slike overfall, og ni mennesker ble drept. I fjor var det bare tre drap.

Politiet har skjerpet seg

På begynnelsen av 2000-tallet brydde ikke politi- og påtalemyndighet seg noe om den høyreekstreme volden, men de siste årene har president Vladimir Putin og myndighetene gitt tydelige signaler om at dette problemet skal prioriteres. Blant annet blir politiet nå jevnlig kurset i å identifisere hatkriminalitet, forteller Aleksandr Verkhovskij, sjef for Sova-senteret.

– Flere hundre personer ble sendt i fengsel. Mange av disse høyreekstreme nasjonalistene trodde at de skulle lage revolusjon, men etter hvert skjønte de at det ikke ville bli noen slik omveltning. Da ville de ikke lenger sitte i fengsel for disse ultrarevolusjonære ideene, fremholder han overfor Aftenposten.

Lederne for flere av de høyreekstreme organisasjonene er dømt til lange fengselsstraffer.

Russisk politi har slått hardt ned på hatvold de siste årene. Foto: MAXIM SHEMETOV, Reuters / NTB scanpix

Høyreekstreme demonstrerer med nazistiske flagg i byen Jaroslavl for noen år siden. Foto: Vladimir Kutin, Reuters / NTB scanpix

Får også kritikk

Europarådet gir Russland kritikk for å anvende paragrafene i straffeloven mot ekstremisme altfor bredt, og at dette misbrukes for å slå ned på opposisjonelle og religiøse dissentere. I slike straffesaker er det kun 0,4 prosent som blir frikjent.

– Dette har en svært negativ effekt for flere fundamentale menneskerettigheter, blant annet for ytringsfriheten og religionsfriheten. Derfor anbefaler vi sterkt at Russland endrer lovgivningen mot ekstremisme og hvordan den anvendes, sier Åhlund.

Russiske myndigheter avviser kritikken og mener at Europarådet ikke har tatt godt nok hensyn til offisiell statistikk, og at eksemplene som nevnes i rapporten, er tatt ut av sin sammenheng.

Vil du lese flere artikler østfra?

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Russland
  2. Høyreekstremisme
  3. Drap