Det brenner rundt Donald Trump. Nå har denne mannen satt i gang en gigantisk granskning av presidenten.
I 81 brev krever en av Kongressens nye ledere å få utlevert informasjon og dokumenter knyttet til et titall Trump-skandaler. – Demokratene er blitt splitter pine gale, svarer presidenten.
Mange ser frem til våren 2019 for å få med seg de store slagene som vil prege siste sesong av TV-serien Game of Thrones.
Maktkampen og de politiske slagene som vil prege den amerikanske hovedstaden de neste månedene, blir ikke noe mindre spennende.
Mandag slo Jerrold Nadler, demokraten som leder justiskomiteen i Representantenes hus, til med et overraskende omfangsrikt angrep på president Donald Trump.
81 personer og organisasjoner har fått brev av Nadler med krav om å utlevere informasjon og dokumenter knyttet til skandaler der Trump har vært involvert de siste årene.
Les mer: Kongresskomité starter granskning av Trump
Her er syv spørsmål og svar om den gigantiske granskningen:
1. Hva er det Trump granskes for nå?
Nadler oppsummerer det slik:
– Jobben vår er å se på trusler mot rettssikkerheten. Det betyr at vi skal se på ting som handler om korrupsjon, maktmisbruk og forsøk på å forhindre rettsprosesser og etterforskninger, sa han til TV-stasjonen MSNBC mandag kveld.
Dokumentene han har bedt om, er knyttet til minst 20 ulike skandaler der Trump anklages for å ha vært involvert.
Her er fem av dem:
- Møtet mellom Donald Trump Jr. og russiske agenter i Trump Tower i juni 2016.
- Spørsmålet om Trump har tjent penger på sitt virke som president.
- Hemmelige utbetalinger for å få Trumps tidligere elskerinner til å tie.
- Forsøk på å påvirke justisdepartementets etterforskninger av Trump.
- Innholdet i samtalene med Russlands president, Vladimir Putin, i 2017 og 2018.
2. Hvem er det som har fått krav om å bidra med informasjon?
Donald Trumps to voksne sønner, Eric og Donald Jr, er blant dem som nå har fått et brev fra Nadler. Det har også svigersønnen hans, Jared Kushner, som er gift med eldstedatter Ivanka Trump.
Tidligere Trump-medarbeidere som allerede er tiltalt eller dømt for forbrytelser i kjølvannet av Robert Muellers pågående etterforskning – folk som Paul Manafort, Michael Cohen, Michael Flynn og Roger Stone – er også blitt bedt om å oversende dokumentasjon.
I tillegg har organisasjoner som Wikileaks, våpenlobbygruppen NRA, Cambridge Analytica samt Trumps eget selskap fått brev i forbindelse med granskningen.
– Vi har fått flere positive svar allerede. Noen har allerede begynt å sende oss dokumenter. Dersom noen nekter å sende informasjonen, kan det bli aktuelt å stevne dem, sa Nadler til MSNBC mandag kveld.
3. Hvorfor skjer dette først nå?
I november vant demokratene et flertall av de 435 setene i Representantenes hus – det ene av Kongressens to kamre. Det betyr at partiet også får formannskapet (og et flertall av stemmene) i de ulike komiteene i «Huset».
Da Trump ble innsatt som president, var det republikanerne som satt med flertall i Representantenes hus. Interessen for å granske presidenten var liten.
Nå er alt snudd på hodet. Mange av demokratene gikk til valg på å holde presidenten ansvarlig og for å komme til bunns i de mange anklagene som er rettet mot ham.
Og Nadler er ikke alene om å sette i gang en granskning. Skattekomiteen er allerede i gang med å kreve å få utlevert Trumps selvangivelser, mens finanskomiteen er i samtaler med Deutsche Bank for å grave i presidentens lånepapirer fra den tyske storbanken.
4. Er det ikke andre som allerede etterforsker disse tingene?
Trump og hans organisasjoner er gjenstand for minst 17 etterforskninger i tillegg til de som nå er påbegynt i Representantenes hus.
Spesialetterforsker Robert Mueller har siden sommeren 2017 jobbet for å avklare Russlands innblanding i det forrige presidentvalget og hvorvidt Trump-kampanjen samarbeidet med russerne. Foreløpig er 37 personer siktet i denne etterforskningen.
Samtidig etterforskes Trump av statsadvokater i flere delstater for en rekke lovbrudd, deriblant svindel og skatteunndragelse.
– Vår jobb er annerledes. Vi går inn på et mer overordnet nivå, og jeg har sjekket med spesialetterforskeren for å forsikre oss om at vi ikke forstyrrer noe av det arbeidet han gjør, sa Nadler til MSNBC mandag kveld.
5. Hvordan reagerer Det hvite hus?
Med raseri.
Tirsdag ettermiddag hevdet Trump at de 81 brevene ble sendt til «uskyldige personer» – til tross for at flere av dem allerede er dømt – og at granskningen kun er ment for å trakassere.
– Demokratene er blitt SPLITTER PINE GALE. De kommer ikke til å gjøre NOEN TING for landet vårt, skrev presidenten på Twitter.
I en annen Twitter-melding like etterpå omtalte Trump granskningen som en «stor, feit fiskeekspedisjon» før han avsluttet med en kort konklusjon:
«PRESIDENTTRAKASSERING!»
6. Hva er neste steg?
I første omgang har Nadler og justiskomiteen kun bedt om informasjon og dokumenter som de 81 mottagerne allerede har gitt fra seg til andre etterforskere.
Årsaken til dette er at komiteen dermed vil få en rask oversikt over hva de andre etterforskerne allerede vet, i tillegg til at det vil bli vanskelig for mottagerne å motstille seg kravet om å utlevere dokumentene.
– Så fort vi har samlet inn informasjonen, vurderer vi hvilke spor vi skal følge opp videre, sa han i MSNBC-intervjuet.
I løpet av våren kan vi trolig forvente et antall høringer om denne granskningen i justiskomiteen. Vitner som ikke ønsker å stille frivillig, kan bli tvunget.
7. Kommer dette til å ende i riksrett mot Donald Trump?
Helt siden Trump flyttet inn i Det hvite hus, har politiske motstandere i USA snakket høyt om «impeachment» – altså riksrett mot presidenten.
I en riksrett er det Representantenes hus som tar ut tiltale. Deretter avgjør Senatet om presidenten skal dømmes og dermed fratas makten. Presidentene Andrew Johnson og Bill Clinton ble stilt for riksrett og frikjent av Senatet. En prosess for å stille Richard Nixon for riksrett ble igangsatt i 1974, men han trakk seg som president før saken kom så langt.
Lenge har demokratenes ledere tonet ned utsiktene for å stille Trump for riksrett.
Granskningen i justiskomiteen er et tegn på at denne holdningen kan være i endring. Det er nemlig denne komiteen som igangsetter riksrettsprosesser.
Men Nadler vil foreløpig ikke si at riksrett er målet med granskningen.
– Riksrett ligger langt unna, sa han i et intervju med ABC News i helgen.
