Verden

Fire spørsmål og svar om Syria-angrepet: Dette mener ekspertene vil skje nå

Hvordan vil Syria og Russland reagere på nattens angrep? Hvordan er spenningen mellom Russland og Vesten? Og hva betyr angrepet for den syriske befolkningen?

Hverken Russlands president Vladimir Putin (t.v.) eller USAs president Donald Trump er interessert i å måtte angripe hverandre militært, mener eksperter. Foto: JORGE SILVA / Reuters / NTB scanpix

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

I natt skjøt USA, Frankrike og Storbritannia kryssermissiler mot Syria. Ifølge Frankrikes forsvarsminister Florence Parly rammet angrepene det hun omtaler som det viktigste forskningssenteret for kjemiske våpen, samt to produksjonsanlegg.

Her kan du se en oppsummering av det som skjedde natt til lørdag:

  • I denne livebloggen kan du følge med på den siste utviklingen av Syria-angrepet.

Aftenposten har snakket med fire eksperter om det som skjer nå. Her er spørsmål og svar om hva de tror vil skje i kjølvannet av angrepet:

1. Hva vil Assad gjøre nå?

– Jeg tror Assad vil sitte stille i båten, sier Hilde Henriksen Waage, Midtøsten-ekspert og professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Hun mener det så å si er umulig for Syria å slå tilbake, fordi regimet har nok med å gjenvinne kontrollen over eget territorium. Syria er heller ikke i en posisjon til å be Russland om hjelp til å svare tilbake på angrepet.

Professor Hilde Henriksen Waage tror ikke Assad vil svare på nattens angrep fra USA, Frankrike og Storbritannia. Foto: Universitetet i Oslo

– Hva Syria måtte mene, er underordnet Russlands ønsker, mener hun.

Midtøsten-ekspert og direktør ved Norsk senter for internasjonal konfliktløsning (NOREF), Henrik Thune, mener at angrepet er en slags propagandaseier for Assad.

– Assads hovedstrategi, og som allerede utspiller seg, er å bruke angrepet til å samle en større del av syrerne bak seg. Eksterne angrep ledet av USA er en god oppskrift for å få støtte, sier Thune.

Selv om angrepet har hatt en begrenset kostnad for Assad, finnes det likevel en stående trussel om ytterlige angrep ved nye kjemiske angrep. Det kan øke risikoen for konfrontasjon mellom USA og Russland, mener Thune.

NOREF-direktør Henrik Thune tror Assad vil bruke angrepet i sin strategi om å samle mer støtte fra syrerne. Foto: NOREF

– Vi vet fra historien at faren ved denne typen angrep er at feil kalkulasjoner driver stormakter inn i en eskalering de ikke egentlig ønsker. Ved nye angrep i Syria vil denne faren selvfølgelig øke.

2. Hva betyr dette for Russland?

Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tror ikke at Russland vil komme med motangrep på vegne av Syria.

Ifølge Wilhelmsen kan angrepet til og med være til fordel for Russland.

– Det er av Russlands interesse å opprettholde forbudet mot kjemisk våpen i Syria-konflikten. Ja, Russland er i en allianse med Assad-regimet, men det er ikke en allianse der Assad kan gjøre hva han vil.

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen mener situasjonen nå er mye mindre dramatisk enn den var for et par dager siden. Foto: Christopher Olssøn

USA-ekspert og professor ved NTNU, Jo Jakobsen, tror russerne er lettet. Hvis russere hadde blitt drept i angrepet, måtte de ha reagert mot USA – en situasjon Putin har veldig lite lyst til å havne i.

– Russerne har vært retorisk tøffe. Men for første gang har de vært veldig nervøse for hva som kom til å skje.

– Har de vært nervøse for å bli satt i en situasjon hvor de må reagere hardt mot USA?

– Ja, og for at Assads krigsstyrker skal bli svekket. Men det de minst av alt ønsket var å bli tvunget til å gjøre motangrep mot USA, sier Jakobsen. Han tror nattens angrep fra USA er nok til at Assad nå legger ned de kjemiske våpnene.

Syrias president Bashar Assad (t.v.) og Vladimir Puting under et møte i Sotsji i november. Foto: Mikhail Klimentyev / TT / NTB scanpix

3. Hvordan er spenningen mellom Russland og Vesten nå?

Ifølge Julie Wilhelmsen ved NUPI ser situasjonen mye mindre dramatisk ut nå enn den gjorde for et par dager siden.

– For det første har ikke angrepene rammet Russland direkte. For det andre har USA, Frankrike og Storbritannia gjort det tydelig at angrepet dreier seg om å sanksjonere mot bruk av kjemiske våpen. Hadde angrepet derimot vært et forsøk på regimeendring i Syria, ville Russland reagert annerledes, mener hun.

Jo Jakobsen fra NTNU tror krigen i Syria vil fortsette, men at vi er ferdige med angrep fra USA.

– Men spenningen mellom stormaktene og Vesten vil øke. Dette er en geopolitisk konflikt vi ikke har sett maken til på lenge.

NTNU-professor Jo Jakobsen tror russerne er lettet etter USAs reaksjon. Foto: NTNU

7. februar i år angrep amerikanske soldater russiske styrker i Syria. Minst 40 russiske soldater ble drept, og 72 skadet. Ifølge Jakobsen kunne det fått store konsekvenser for USA hvis de soldatene ikke hadde vært leiesoldater.

– Russerne bruker leiesoldater aktivt fordi da kan de påstå at det ikke var våre soldater, og da slipper de å ta stilling til en motreaksjon mot USA, sier Jakobsen.

USA var ikke klar over at det var russere de angrep, og Jakobsen mener denne saken viser hvor lite som skal til før det går galt i en krig hvor to stormakter er involvert.

4. Hva betyr dette for den syriske befolkningen?

Jakobsen mener USA og deres allierte, Storbritannia og Frankrike, signaliserer to ting med angrepet:

At de må slutte å bruke kjemiske våpen, og at så lenge de ikke bruker kjemiske våpen, kan de gjøre hva dere vil.

Syriske Assad-tilhengere med iransk, russisk og syrisk flagg i Damaskus etter bombingen. Foto: Hassan Ammar / REUTERS/NYHETSBYRÅN/NTB scanpix

– Dessverre for den syriske befolkningen vil ikke dette ha så mye å si for dem. 99 prosent av dem som blir drept i krigen, blir drept av konvensjonelle våpen. Men USA vil ikke blande seg inn i krigen i Syria utover å bekjempe IS, og å få slutt på bruk av kjemiske våpen.

UiO-professor Waage er enig.

– Når stormaktene er innblandet blir folkerett og humanitær hjelp satt til side. Sånn er spillereglene for stormaktspolitikk, sier hun.

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. Russland
  3. Nupi
  4. Syria
  5. USA
  6. Storbritannia
  7. Frankrike

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Tre forklaringer på hvordan borgerkrigen i Syria utviklet seg til potensiell storkrig

  2. VERDEN
    Publisert:

    Ett angrep – minst tre versjoner av hva som skjedde

  3. VERDEN
    Publisert:

    Syrias president på vei inn i varmen igjen

  4. VERDEN
    Publisert:

    «Alle krigers mor» er avblåst. En ny flyktningstrøm til Europa er stoppet.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Dette skjedde da Syria ble angrepet i natt

  6. VERDEN
    Publisert:

    Barn drepes i gassangrep. Dette er årsakene til at det ikke får noen konsekvenser for regimet.