Dette kan være bevis for at Julenissen fantes

En skjelett-del som ifølge tradisjonen stammer fra St. Nikolas av Myra, kan være ekte, ifølge vitenskapsmenn ved det britiske Oxford-universitetet. Nå skal flere relikvier sjekkes.

Ved hjelp av karbondatering har forskerne fastslått at bekken-fragmentet er fra det 4. århundre. Dette stemmer med livsløpet til mannen som ga inspirasjon til vår egen tids historier om Julenissen:

Den gavmilde biskopen Nikolas av Myra ble født i det nåværende Tyrkia cirka år 280 og døde rundt 345.

Den vitenskapelig dateringen øker sannsynligheten for at benresten virkelig stammer fra helgenen.

Mange relikvier ekspertene undersøker, viser seg å være av nyere dato enn hva religiøs tradisjon vil ha det til. Men slik er det ikke med dette benfragmentet:

– Det vi her ser, kan være selveste St. Nikolas’ levninger, slår professor Tom Higham fast på Oxford-universitetets hjemmesider.

• Faens nisse: Mulig latterbombe fisler småmorsomt ut

Julenisse-ben spredt til mange land

St. Nikolas-relikvien som Higham og hans medarbeidere har analysert, eies av den katolske presten Dennis O’Neill i Martha of Bethany Church i Illinois, USA.

De fleste delene av St. Nikolas’ skjelett har siden 1087 vært begravet i en krypt under marmoralteret i Basilica di San Nicola i den italienske byen Bari.

Men gjennom århundrene har et stort antall katolske og ortodokse kirker over hele verden sikret seg St. Nikolas-relikvier. Da en av dem i mai kom fra Bari til Moskva, ble dette feiret som en årtusen-begivenhet.

Bare i Venezia skal 500 benrester være oppbevart.

Kan aldri bli helt sikre ...

– Det er spennende å tenke på at disse gamle relikviene faktisk kan være ekte, sier Dr. Georges Kazan, en av ekspertene som har foretatt dateringen.

Øverst på Higham og Kazans ønskeliste står nå tillatelse til å gå løs på andre deler av det som kan være selve Julenissens skjelett. Håpefull kontakt er derfor opprettet med dem som bestyrer relikviesamlingene i Bari og Venezia.

Ekspertene er spente på om nærmere undersøkelser vil gjøre det mulig å avklare om alle benrestene stammer fra ett og samme individ. Men selv om det skulle forholde seg slik, vil vi likevel aldri få vite helt sikkert om det faktisk er St. Nikolas’ levninger det handler om, og ikke benrester etter en helt annen mann som døde i det 4. århundre.

Vitenskapelig kan det ikke føres noe definitivt bevis for akkurat det, konstaterer professor Higham.

twitter.com/JorgenLohne

jl@ap.no