Trumps triumf i høyesterett betyr mer enn bare et innreiseforbud. Her er fem andre poenger å få med seg.
Fem av USAs ni høyesterettdommere godkjente tirsdag president Donald Trumps innreiseforbud fra et knippe land.
Onsdag, på domstolens siste dag før sommerferien, ble det klart at Donald Trump får utnevne en ny dommer til høyesterett i USA. En av de liberale veteranene går av med pensjon. En slik utnevnelse kan sementere et konservativt flertall i flere tiår i domstolen.
Fra før deler høyesterett seg 5–4 i flere viktige saker. Det var synlig tirsdag.
Da kunngjorde høyesterett sin avgjørelse i årets mest kontroversielle rettssak: Trump v. Hawaii. Konklusjon: fem av ni dommere ga Trump en blank seier. Presidentens innreiseforbud er dermed ikke i strid med USAs grunnlov.
Her er noen sentrale poenger i dommen og debatten om den.
1. Hvor langt strekker presidentens makt seg?
Flertallet av dommerne konkluderer med at presidenten har «vidtgående» – «sweeping» – fullmakter til å bestemme over utlendingers adgang til USA.
Jimmy Carter brukte myndigheten mot iranere under gisselkrisen i 1980, og Ronald Reagan brukte den mot cubanere i 1985. Dommerne beskriver saksøkernes forsøk på å forklare disse episodene som diplomatiske kriser i stedet for innvandringspolitikk, som anstrengt.
Jusprofessor Stephen Vladeck ved Universitetet i Texas, CNNs rettsekspert, mener både Trump og senere presidenter nå vil utnytte at denne omfattende myndigheten er blitt bekreftet. Kilder i regjeringsapparatet har fra før antydet flere innvandringspolitiske innstramninger før høstens mellomvalg.
2. Kan domstolene likevel blande seg inn?
Ja. Høyesterett tok stilling i saken. Dommerne hørte dermed ikke på administrasjonen som anførte at presidentens makt her er så omfattende at heller ikke domstolene har noe de skulle sagt.
3. Kan gamle utsagn brukes mot en president i en rettssak?
Ja, sannsynligvis. Saksøkerne nådde riktig nok ikke frem med sitt syn om at Trumps tidligere uttalelser om muslimer og islam gjorde innreiseforbudet grunnlovsstridig. Mange har argumentert med at kun direktivets - i dette tilfellet religionsnøytrale - tekst kan vurderes.
Høyesterettsjustitiarius John G. Roberts, som skrev dommen på vegne av flertallet, fremholder derimot at dommerne kunne «se bak direktivets overflate» for å undersøke om reglene samsvarer med begrunnelsen for dem.
«Vi kan vurdere utenforstående bevis fra saksøkere, men vil akseptere praksisen så lenge den med rimelighet kan forstås ut fra begrunnelser som ikke er grunnlovsstridige», skriver Roberts.
Flertallet viser til at en rekke etater har arbeidet overfor utenlandske myndigheter for å få informasjon om visumsøkere fra aktuelle land. Dommerne faller dermed ned på at Trumps begrunnelse om sikkerhetshensyn er reell.
4. Er høyesterett nøytral i religiøse spørsmål?
I vinter dømte USAs høyesterett i favør av en kristen konditor som nektet å bake bryllupskake til et homofilt par. Begrunnelsen var forholdsvis begrenset: En delstatlig kommisjon hadde vært religiøst forutinntatt mot bakeren, mente – dommerne.
Nå hevder Sonia Sotomayor, en liberal Obama-utnevnt dommer, at dommerflertallet opptrer dobbeltmoralsk i religiøse saker. Hun var en av to som stemte imot bakeren.
«Flertallet tilsidesetter totalt presidentens skarpe utsagn om muslimer som irrelevante. Den holdningen undergraver de grunnleggende prinsipper for religiøs toleranse som denne retten ellers så ettertrykkelig har beskyttet», skriver hun nå i sin dissens til innreisedommen.
5. Hvor viktig er dommerutnevnelser?
Valgdagsmålinger i 2016 viste at for nesten seks av ti Trump-velgere var dommerutnevnelser den viktigste begrunnelsen for å stemme på ham fremfor Hillary Clinton. To og en halv måned etter presidentinnsettelsen fikk Trump godkjent sin kandidat.
Neil Gorsuch, en konservativ dommer i Colorado, ble utnevnt til USAs høyesterett etter at setet hadde stått ledig i over ett år fordi republikanerne hadde blokkert behandlingen av Barack Obamas kandidat. Nå var Gorsuch med og sikret flertall med stemmetallene 5–4 i en viktig sak for Trump.
- 83-åringen har vært kreftsyk to ganger. Nå frykter USAs venstreside at hun skal pensjonere seg eller dø.
- Fikk refs av Theresa May: Trump tvitret meldinger fra brite dømt for muslimhets
