Verden

Russland kutter forsvarsbudsjettet med 100 mrd. - vil dempe konflikten med Vesten

Forsvarsbudsjett kuttes. Russiske journalister som driver propaganda kalles inn på teppet. Landet vil trappe ned konfrontasjonen med Vesten, sier Russland-ekspert.

Vladimir Putin vil bedre forholdet til Vesten. Foto: Pavel Golovkin / TT / NTB Scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

– De er nok blitt bekymret over den veldig konfliktfylte situasjonen de er havnet i med Vesten. Det skjer ting i Russland nå, sier seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen, til Aftenposten.

Det er den russiske avisen Kommersant som i The Independent Barents Observer siteres på at den russiske regjeringen vil kutte forsvarsbudsjettet i 2017 med 100 milliarder kroner. Og at det skal kuttes enda mer i 2018.

Kuttet i budsjettet innebærer 26 prosent sammenlignet med budsjettet for 2016, ifølge Kommersant.

Dette er ett av flere tegn på at Russland er i ferd med å endre sin retorikk overfor utlandet.

  • I sin «state of the nation»-tale denne uken kom Vladimir Putin med nye toner.

– Vi leter ikke etter fiender. Tvert imot ønsker vi å være venner, sa Putin.

Statminister Dmitri Medvedev og president Vladimir Putin avbildet i forbindelse med Putins "State of the nation"-tale til det russiske folk denne uken. Foto: Dmitry Astakhov / TT / NTB Scanpix

- Russland vil dempe konflikten med Vesten

– For oss som har fulgt den interne, politiske diskusjonen hele det siste året er ikke dette så overraskende. Det overraskende er at utviklingen ikke er omtalt i norsk presse, sier Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

– Det er åpenbart at Russland nå ønsker å justere politikken, overfor russere og overfor utlandet, sier hun.

Seniorforsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen ved NUPI. Foto: Christopher Olssøn

– Man har innsett at man har nådd et slags klimaks i den antivestlige «offensiven», og at man nok er blitt litt bekymret over den veldig konfliktfylte situasjonen man er havnet i, sier Wilhelmsen.

– Denne utviklingen blir nå fremstilt som ny, men det er den ikke. Det er gitt helt klare signaler om at man må trappe ned konfrontasjonen med Vesten.

– Vi vet at Sergej Kirijenko, i dag nummer to i presidentstaben, har kalt en del russiske journalister inn på teppet, for å få dem til å endre ordbruk. En av dem er den hissigste spin-doktoren av dem alle, Dmitrij Kiseljov. Han har blant annet uttalt at «Russland er det eneste landet i verden som realistisk sett er i stand til å redusere USA til radioaktiv aske», sier Wilhelmsen.

– For noen uker siden fikk han klar beskjed om at den type retorikk «skal vi ikke ha noe av». Budskapet er at det ikke er i Russlands interesse å øke konfliktnivået, sier hun.

Krim, Simferopol, mars 2014. Russiske soldater holder vakt utenfor Bakhtsjisaraj , en ukrainsk militærbase. Lekeplassen for barn er blitt en vaktpost. Foto: Jan T. Espedal

- Ikke noe de bare sier - men handler også om økonomi

– Noen vil si at dette bare er noe de nå sier. Jeg velger fortsatt å se på Russland som en rasjonell aktør. Og at det faktisk ikke er i deres interesse å fortsette eskaleringen, sier NUPI-forsker Wilhelmsen.

– En årsak nummer to til dagens situasjon er at det er harde økonomiske tider i Russland, noe som rammer store deler av befolkningen. Det er befolkningen som er Putins grunnfjell, det er hos dem han henter sin støtte. Er det noe han er opptatt av, er det å beholde makten. Det å omdisponere penger fra forsvar til sosiale budsjetter er ganske så logisk nå, da det nærmer seg valg i Russland, sier hun.

– Putin har fått klare råd fra flere sentrale rådgivere om å prioritere økonomien og reformering av denne, og at det å prioritere utgifter til det militære ikke kan fortsette, Julie Wilhelmsen.

Russiske såkalte spindoktorene har lenge hatt frie tøyler i Kreml for å drive propaganda mot vesten.

Blir du engstelig av nyhetene fra Ukraina-krisen, vil du bli vettskremt av å lese russiske medier, skrev Aftenpostens Moskva-korrespondent Per Anders Johansen så sent som i april 2014.

Men ikke alle russere kjøper propagandaen:

Selv om 8 av 10 russere har TV som viktigste nyhetskilde, sier 59 prosent at de ikke stoler på det de får servert.

- Russland ønsker ikke et nytt våpenkappløp

Også forsker Una Hakvåg ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener budsjettkuttet i Russland kan skyldes økonomi. Men at de også ønsker å gi et signal til Vesten om at de ikke ønsker et nytt våpenkappløp.

– Det er ikke utenkelig at russiske myndigheter har merket seg at Russlands høye prioritering av forsvar de siste årene har ført til bekymring og rop om høyere forsvarssatsing også i Russlands naboland. Kuttet kan derfor også ha som formål å signalisere at man ikke ønsker et nytt våpenkappløp, sier Hakvåg.

Hvis de foreslåtte kuttene blir gjennomført, vil det russiske militæret være tilbake på samme økonomiske nivå som da Putin begynte sin tredje presidentperiode, for fire år siden, anslår FFI.

Det russiske forsvarsbudsjettet for neste år (2017) tilsvarer cirka 370 milliarder norske kroner med dagens valutakurs. Årets russiske forsvarsbudsjett (2016) er til sammenligning på rundt 500 milliarder norske kroner, ifølge Kommersant.

– De siste årenes forsvarssatsing har blant annet gått på bekostning av bevilgninger til skole- og helsetilbud og til reallønnsvekst i offentlig sektor. Ytterligere kutt i sosiale goder eller fremdeles frysing av statlige lønninger og pensjoner i tiden frem mot valget, vil kunne påvirke oppslutningen om regimets kandidat og føre til sosial uro, sier Hakvåg til aldrimer.no

Tre av landets mest profilerte eksperter på forsvar samlet til debatt på Håndverken i Oslo, fra v. Jacob Børrsen, Sverre Diesen og Robert Mood. Foto: Sveinung Berg Bentzrød

Norsk forsvarsekspert har forventet Russland inn i varmen

Tidligere toppoffiser i marinen, i dag uavhengig forsvarsekspert, Jacob Børresen, er blant dem som sterkt har mislikt konflikteskaleringen og ordbruken overfor Russland.

Ikke minst har han påpekt at Norge må slutte å «skru av og på forsvaret» ut fra gjeldende forhold til Russland.

Han har sagt blant annet dette om forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret:

– Jeg er skeptisk til at planen i så stor grad knytter forsvarsbehovet opp mot trusselen fra Russland og Vladimir Putin. Dermed tilsløres det prinsipielle og varige behovet for et troverdig forsvar som preger en småstat i en utsatt geografisk og strategisk posisjon.

– Det åpner for at vi igjen kan redusere forsvarsbudsjettet når Putin eller Russland igjen er «inne i varmen». Noe vi trygt kan gå ut fra at vil skje, har Børresen hevdet.

- Ikke råd til våpenkappløp

Russland har i øyeblikket ikke råd til å være med på noe nytt våpenkappløp med USA og Vesten, sier en annen NUPI-forsker, Iver Neumann.

– Annektering av Krim, bombing av Aleppo, oppsigelse av kjernefysiske avtaler med USA og militarisering av verdensrommet koster ikke all verden, er populært hjemme og betyr at de virkelige stormaktene, USA og Kina, må følge med på hva Russland gjør.

– Men på lang sikt er dette suicidalt. USA kan for eksempel bestemme for seg for å gjøre som de gjorde på 1980-tallet, og ruste russerne til fant. Det vil jo ikke koste all verden. Hva gjør et svakt russisk regime da? undrer NUPI-forskeren.

Likevel mer utrygghet med svakt Russland?

Aftenposten skrev på lederplass i søndagsavisen at man kan «håpe at Vladimir Putin lykkes med å reformere russisk økonomi. Et svakt land med utrygge borgere er som regel farligere enn et land der ting er på stell.»

Dette ragerer tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen på i en kommentar på sin Facebook-side.

«De som følger utviklingen i Russland tett vet at Putin er en mester i å tilpasse retorikken. Presidentvalg neste år gir behov for å legge all skyld for landets problemer på noen - «den rike eliten» og sentrale byråkrater passer bra,» skriver han.

«Å kreditere Putin for anti-korrupsjonsarbeidet er meningsløst. Han bekjemper korrupsjonen selektivt der det tjener hans egen sak og eliminerer brysom opposisjon. Hans «mildere tone» i utenrikspolitikken er et helt nødvendig frieri til Vesten når han nå ser et vindu for opphevelse av sanksjoner mot landet og dermed en forbedring av Russlands skakkjørte økonomi», skriver Grandhagen.

Tidligere e-sjef Kjell Grandhagen. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

«Men både Aftenposten og vi andre må evne å skue utover dette: Putin's visjon er et Russland med ambisjoner om å være en global stormakt, klar til å fylle de vakuum USA og EU kan komme til å etterlate i årene som kommer. Landets svake ressursbase gjør dette til en ambisjon om å bokse langt over sin vektklasse. Slikt kommer det sjelden noe godt ut av. Russland fortsetter å representere en betydelig langsiktig utfordring både globalt og for oss som liten nabo. Takk», avslutter han.

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin

Relevante artikler

  1. NORGE

    NUPI-forsker og tidligere etterretningssjef: Verden blir mer uforutsigbar og utrygg med Trump som president

  2. VERDEN

    Putin ser lyst på 2017: – Alt går etter planen

  3. VERDEN

    Putin har fått makt som en tsar, men denne gruppen vil han ikke legge seg ut med

  4. VERDEN

    Putins store opprustning kan være over. Nå kuttes det betydelig i forsvaret.

  5. VERDEN

    Norsk forsker: – Putin har malt seg selv inn i et hjørne

  6. VERDEN

    Trump ville bedre forholdet til Putin. Nå kan USA og Russland havne i en diplomatisk krig.