Verden

Utleveringssaken mot Assange startet mandag. Utenfor rettsbygningen møtte en rekke demonstranter opp.

Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte Wikileaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag. Utenfor sto demonstrantene.

Julian Assange risikerer opptil 175 års fengsel i USA. Nå behandler en britisk domstol USAs begjæring om utlevering av Wikileaks-grunnleggeren. Foto: AP / NTB scanpix

  • NTB-AP-AFP

Domstolen Old Bailey skal behandle utleveringsbegjæringen fra USA, som anklager den i dag 49 år gamle australieren for datainnbrudd og spionasje.

Våren 2019 ble det kjent at tiltalen var på 18 punkter med en samlet strafferamme på opptil 175 års fengsel. Nylig la amerikanske myndigheter frem det de mener er nye bevis for at Assange og flere andre med tilknytning til Wikileaks har rekruttert hackere.

Wikileaks-grunnlegger Julian Assange har mange støttespillere og journalist- og menneskerettighetsorganisasjoner mener saken mot ham er et angrep mot ytrings- og pressefriheten. Foto: AP / NTB scanpix

Under mandagens rettsmøte protesterte Assanges forsvarer Mark Summers mot det han kalte anklager i 11. time. Han sa at forsvarerne har fått altfor kort tid til å forberede seg og viste til problemene som Assange allerede har når det gjelder å kommunisere med sine advokater som følge av koronarestriksjoner.

– Det som skjer er unormalt, urettferdig og egnet til å skape urettferdighet hvis det får lov til å fortsette, sa han.

Men dommeren Vannessa Baraitser avviste anmodningen. Hun mente at det handler om spørsmål som må vurderes i forbindelse med utleveringsbegjæringen.

Julian Assanges støttespillere utenfor rettslokalet mandag. Foto: Matt Dunham / AP / NTB scanpix

Protester

En rekke demonstranter hadde mandag samlet seg utenfor rettsbygningen i forbindelse med at den tre til fire uker lange utleveringssaken startet.

De bar plakater med krav om at Assange ikke må utleveres. «Stopp denne politiske rettssaken», sto det på en av dem.

Blant de fremmøtte var Assanges far, John Shipton, og moteskaperen Vivienne Westwood.

Den britiske motedesigneren Vivienne Westwood (i midten) var blant demonstrantene utenfor domstolen Old Bailey i London mandag. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix

Assanges partner, Stella Moris, forsøkte å levere et brev med 80.000 underskrifter til statsminister Boris Johnson i Downing Street, men ble vist bort. Hun har to barn med Assange, som de fikk i løpet av de sju årene han oppholdt seg i Ecuadors ambassade i London. Hun sier hun frykter at Assange kommer til å ta sitt eget liv, og at barna vil miste sin far.

Anklaget for spionasje

USA mener at Assange har lekket militære hemmeligheter og gjort seg skyldig i spionasje. Bakgrunnen er Wikileaks' offentliggjøring av hundretusenvis av graderte amerikanske dokumenter, blant annet om USAs krigføring i Afghanistan og Irak.

Wikileaks offentliggjorde i 2010 også et opptak fra et amerikansk kamphelikopter som tre år tidligere drepte elleve mennesker i Bagdad, blant dem to Reuters-journalister.

Dokumentene og videoen ble lekket av den da 29 år gamle amerikanske soldaten og etterretningsanalytikeren Bradley Manning, som senere ble pågrepet og dømt til 35 års fengsel.

Manning skiftet senere kjønn i fengselet, heter nå Chelsea og ble benådet av president Barack Obama i 2017.

Utsatt prosess

Under mandagens rettsmøte motsatte Assange seg nok en gang utlevering til USA. Det var første gang han snakket offentlig siden den første delen av høringen ble holdt i februar. Da fremsto han som svak og forvirret.

Den andre delen av høringen skulle vært holdt i april, men ble utsatt på grunn av koronapandemien.

Internasjonale journalist- og menneskerettighetsorganisasjoner har bedt Storbritannia om å avslå begjæringen om utlevering og mener at Assange ikke vil få en rettferdig rettergang i USA.

Demonstranter utenfor den britiske ambassaden i Brussel. De krever at Julian Assange settes fri. Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix

– Dersom Julian Assange blir stilt for retten, kan det også få ødeleggende følger for pressefriheten og føre til at redaktører og journalister bedriver selvsensur av frykt for hevn, sier lederen for Amnesty Internationals virksomhet i Europa, Nils Muiznieks.

Assange selv hevder å ha fått et tilbud om benådning fra president Donald Trump mot at han forsikret om at Russland ikke var innblandet i hackingen av Det demokratiske partiets e-poster under presidentvalgkampen i 2016. Det hvite hus nekter for å ha kommet med et slikt tilbud.

Henlagt i Sverige

Høringen som nå pågår i Storbritannia, er bare siste kapittel i en over ti år lang saga som begynte da Assange ble pågrepet i London i 2010.

Pågripelsen skjedde den gang på begjæring fra Sverige, der Assange var ettersøkt, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner.

Assange ble løslatt mot kausjon, og da britisk høyesterett fastslo at han kunne utleveres til Sverige, søkte Assange tilflukt i Ecuadors ambassade i London.

Der oppholdt han seg i sju år, helt til Ecuador i april i fjor trakk tilbake beskyttelsen og overlot ham til britisk politi. Samme dag offentliggjorde USA tiltalen mot ham – en tiltale som var holdt hemmelig i flere år.

Sverige henla noen måneder senere saken mot Assange, men Wikileaks-grunnleggeren sitter fortsatt i Belmarsh-fengselet i London.

  1. Les også

    Tiltalen mot Julian Assange i USA utvides

  2. Les også

    Trump til Putin i 2007: «Jeg er en stor tilhenger av deg!»

Les mer om

  1. Wikileaks
  2. USA
  3. Julian Assange
  4. Storbritannia

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Julian Assange på 90 sekunder: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten?

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Julian Assange bør settes fri

  3. VERDEN

    Portland forbyr bruk av CS-gass

  4. VERDEN

    33 personer er døde etter brannene på USAs vestkyst, mange savnet

  5. VERDEN

    Opposisjonelle i Hviterussland fryktes bortført

  6. VERDEN

    Abe skulle snu utviklingen. Spøkelseshus viser noe av det som gikk galt.