Johnson til Brussel etter nok et mislykket møte mandag kveld

BRUSSEL (Aftenposten): Boris Johnson og EU-toppen Ursula von der Leyen ga opp å bli enige mandag kveld. Ifølge Reuters har partene nå «i beste fall» 48 timer på å finne en løsning.

Igjen har det vært en deprimerende forhandlingshelg for brexitforhandlerne. Og igjen er deadlines skjøvet på og brutt.

Mandag var foreløpig siste frist. Etter et mislykket møte mellom EU-topp Ursula von der Leyen og Storbritannias statsminister Boris Johnson lørdag kveld, ble de enige om å gi hverandre ytterligere 48 timer.

De to snakket igjen på et telefonmøte mandag kveld. Møtet skal ifølge The Guardian ha vart minst 90 minutter. Johnson vil nå selv i løpet av de nestene dagene reise til Brussel, hvor det skal være EU-toppmøte torsdag.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters har partene nå «i beste fall» 48 timer på å finne en løsning.

«Forhandlingene mellom EU og Storbritannia har nådd finalen. Tiden løper ut veldig snart», sa EUs sjefsforhandler Michel Barnier.

Ifølge nyhetsbyrået ga han sine oppdragsgivere i Brussel en pessimistisk vurdering av forhandlingene.

«Det er opp til Storbritannia å velge mellom et positivt resultat eller ikke å få en avtale.»

Storbritannia har mistet fokus

Ett av de virkelig store problemene nå, er at Storbritannia kan ha mistet fokus og blitt høye på seg selv.

Forrige uke var Boris Johnson mest opptatt av innenrikspolitiske saker og ikke minst nyheten om at Storbritannia blir første land i Europa som får rullet ut en etterlengtet vaksine. En fjær i hatten på det hardt rammede covid-landet, med flest dødsfall i Europa.

Den nyheten ble også brukt for alt den var verdt av de mest råbarkede brexit-tilhengerne. De som ivrer for at Storbritannia skal forlate EU uten en avtale, for eksempel Jacob Rees-Mogg, erkekonservativ og leder av Underhuset.

– Dette er er bare et forvarsel om hva som skjer når vi blir kvitt EUs klamme hånd, skrøt Rees-Mogg.

– Både Tyskland, Frankrike og andre europeiske land forsøkte å bli først - uten å greie det. Men vi gjorde det! Og vi skal forlate EU. Det er dette som handler om å ta tilbake kontroll, sa han.

EUs harde front slår sprekker

Det har også frydet britene at EUs 27 medlemsland, som i over tre år har stått samlet og vært som en ugjennomtrengelig mur, ser ut til å slå sprekker.

I helgen varslet Emmanuel Macron at Frankrike ikke har noe å gi på fisk og at landet er beredt til å legge ned veto om ikke franske fiskerettigheter blir ivaretatt. Frankrike fikk støtte av EUs tunge fiskerinasjoner, som Nederland, Belgia og Irland.

Mens andre mer mildere innstilte land, som Tyskland, mener dette er galimatias. Dermed har britiske fiskerikrav for første gang under brexit-forhandlingene klart å splitte EU.

Et lite lyspunkt

I den allerede dype krisen som har oppstått mellom Storbritannia og EU, fryktet mange at den siste spikeren i kisten kunne blitt slått inn om Storbritannia igjen valgte igjen å bringe to omstridte lovforslag tilbake på forhandlingsbordet. Noe de hele tiden har truet med.

De to lovforslagene, the internal market bill og the finance bill skapte en dyp tillitskrise mellom Storbritannia og EU da det ble lagt på bordet tidligere i høst.

• EU mener forslaget er et brudd på brexitavtalen og at det bryter Storbritannias folkerettslige forpliktelser, og har derfor innledet rettslige skritt mot London.
• Den britiske regjeringen selv mener forslaget omfatter et sikkerhetsnett som hindrer at Nord-Irland får et annet tollsystem enn resten av Storbritannia dersom samtaler om en ny handelsavtale med EU skulle bryte sammen, men har også innrømmet at deler av det bryter med folkeretten.

Men mandag kveld bekreftet Downing Street at de omstridte delene av lovforslaget kan fjernes eller «deaktiveres» om partene blir enige om en avtale.

Det kan være ett forslag som kan løse opp i de fastlåste forhandlingene.

Dette krangler de fortsatt om

Fredag ble forhandlingene satt på pause etter at EU angivelig skulle ha spilt inn nye krav torsdag kveld. Det endte i en nattlig krangel mellom de to forhandlingsteamene. «Dette bringer forhandlingene flere måneder tilbake», raste britene.

Dagen etter satte EUs forhandlingsleder Michel Barnier seg på toget tilbake til Brussel etter en ukes forhandlingsrunde i London.

Begge forhandlingslederne innrømmet at de hadde nådd grensen for sine mandater. Forhandlingene måtte løftes opp på politisk nivå.

Lørdag møttes Johnson og von der Leyen. Fortsatt uten resultat.

Dette er hva de fortsatt krangler om. Se faktaramme under:

Hva skjer nå?

Avtalen er ferdigskrevet. Den består av rundt 600 sider, samt 1200 sider vedlegg. Det juridiske er i boks. Nå handler det om politikk. Men tiden er ekstrem knapp.

– Å forhandle utover onsdag vil ikke være mulig om vi skal komme i mål til nyttår, sa Michel Barnier. Igjen.

Torsdag og fredag skal EUs stats- og regjeringssjefer møtes fysisk i Brussel. Det er lenge blitt ansett som den aller siste «make or break» øyeblikket.

• Det vil ta cirka tre uker fra en avtale formelt er i boks, til en ratifiseringsprosess kan begynne.
• Dersom avtalen ligger innenfor det som heter «EUs kompetanse», skal avtalen kun ratifiseres av Europaparlementet og EUs råd, altså landenes stats- og regjeringssjefer.
• Da holder det om en avtale vedtas på EU-toppmøtet førstkommende torsdag of fredag, den 10.–11. desember.
• Europaparlamentet har sin siste sesjon før jul i uken som starter med 14. desember.
• De virkelige store problemene oppstår om avtalen blir liggende innenfor det som heter «blandet kompetanse». Da må samtlige 27 medlemsland også ratifisere avtalen.
• Da kan det ta måneder og år å få avtalen ratifisert.

Men ingen blir overrasket om forhandlingene pågår helt til nyttårsaften. Mandag kveld tvitret Nederlands utenriksminister, Rem Korteweg: «Vi bør ikke rushe inn i et kompromiss. Vi bør heller bruke tiden frem mot 31. desember».

So here we go!